Hva skjedde egentlig ved Småkrafts kraftverk?
Når man hører om kraftverk og dammer, tenker kanskje mange på store betongblokker, vann som strømmer gjennom turbine og lys som lyse opp hjemmene. Men bak hver enkelt anlegg ligger det en rekke regler som skal sikre at alt blir bygget riktig og trygt. I denne saken har Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) rettet kritikken mot Småkraft AS fordi de allegedly begynte på betongarbeid før den tekniske planen ble godkjent. La oss se nærmere på hva som faktisk skjedde, hvorfor reglene er viktige, og hva som kan skje nå.
Hvorfor er tekniske planer så viktige?
Før ett byggeverk som en dam eller et kraftverk får lov til å starte, må utvikleren levere en detaljert teknisk plan til NVE. Denne planen beskriver blant annet hvordan konstruksjonen skal bygges, hvilke materialer som skal brukes, og hvordan konstruksjonen vil klare belastninger som vanntrykk, jordskjelv og ekstrem vær. NVE vurderer så om planen oppfyller alle sikkerhets- og tekniske krav som står i damsikkerhetsforskriften. Kun når planen er godkjent, får byggetillatelsen grønt lys. På denne måten unngår man at man bygger noe som senere viser seg å være svakt eller farlig – noe som kan føre til lekkasjer, skred eller i verste fall, at dammen brister.
Hva sier loven egentlig?
I damsikkerhetsforskriften § 5-2 står det klart: “Det skal ikke påbegynnes byggearbeider før tekniske planer er godkjent av NVE.” Paragrafen har et ekstra ledd som understreker at dette er et absolut krav – ikke bare en anbefaling. Formålet er å sikre at hvert steg i byggeprosessen blir kontrollert, slik at man unngår at ukjente risikoer sniker seg inn. Når dette kravet brytes, kan NVE vurdere å pålegge en overtredelsesgebyr. Gebyret skal settes skjønnsmessig, det vil si at NVE ser på hvor alvorlig bruddet er, hvor mye som er bygget uten tillatelse, og hvilke konsekvenser det kan ha for sikkerheten.
Småkrafts tidslinje – hva skjedde og når?
Ifølge NVE sendte Småkraft AS sine tekniske planer for godkjenning den 18. mars 2024. Etter noen måneders behandling godkjente NVE planen den 17. november samme år. Dette betyr at fra mars til november var planen under vurdering, og ingen byggearbeider som omfattes av damsikkerhetsforskriften skulle ha startet før november.
Imidlertid hevder NVE at en “god del av betongarbeidet ved stasjonsbygget” skulle ha blitt utført allerede i juni 2025 – altså langt før planen fikk endelig godkjenning. Stasjonsbygget er ikke bare et vanlig hus; ifølge den tekniske planen fungerer det som en forankring for røret som leder vannet til turbine. Dette betyr at bygget direkte påvirker hvordan konstruksjonen klarer laster fra vanntrykk og bevægelse i røret. På grunn av denne rollen faller stasjonsbygget under § 5-15 i forskriften, som også krever at teknisk plan må være godkjent før byggearbeid kan påbegynnes.
Hvorfor er stasjonsbygget så kritisk?
Ten deg at du bygger en bro. Hvis du først setter opp veien og senere kommer på at fundamentet ikke er sterkt nok, må du kanskje rive opp hele konstruksjonen for å fikse feilen. På samme måte er stasjonsbygget et viktig “fundament” for røret i kraftverket. Om det ikke er bygget etter en godkjent plan, kan røret få for små eller feilplasserte fester, noe som kan føre til at røret beveger seg unormalt når vannet strømmer med høy hastighet. Dette kan igjen føre til slitasje, lekksager eller i verste fall at røret brister – noe som både er farlig for mennesker og kan føre til store økonomiske tap.
NVE sine foreløpige vurderinger
I brevet til Småkraft skriver NVE at både objektive og subjektive vilkår for å pålegge overtredelsesgebyr ser ut til å være oppfylt. Objektivt sett er det faktisk at byggearbeid startet før planen var godkjent – et klart brudd på § 5-2. Subjektivt ser NVE på om selskapet hadde grunn til å tro at de gjorde riktig, og om det var grov uagt eller bare en feil. NVE mener at omstendighetene peker på at bruddet er alvorlig nok til å vurdere en gebyr. Størrelsen på gebyret vil bli fastsettet i et senere vedtak, og NVE vil ta hensyn til hvor mye arbeid som ble gjort uten tillatelse, hvor stor risikoen var, og om Småkraft har vist vilje til å rette opp feilen.
Småkrafts svar – rutiner og fremtid
Når Energiteknikk spurde Småkrafts administrerende direktør Terje Vedeler om selskapets rutiner på området, svarte han:
“Vi har gode rutiner for å håndtere ting i henhold til lover og forskrifter, men vi vil ikke kommentere den konkrete saken før svarfristen og før vi har fått den endelige tilbakemeldingen fra NVE.”
Dette viser at Småkraft anerkjenner at de har interne prosedyrer, men at de vil avvakte den offisielle prosessen før de går ut med offentlige uttalelser. For mange unge som kanskje drømmer om å jobbe innen teknikken eller miljøet, er dette en påminnelse om at selv store selskaper må følge reglene nøye – og at det er helt akseptabelt å si “jeg vil ikke kommentere enda” når man avvakter offisiell tilbakemelding.
Kraftverket i tall – hva skal det egentlig produsere?
Ifølge Småkrafts egen nettside skal kraftverket få en fallhøyde på 290 meter og en årlig produksjon på omkring 10,2 gigawatttimer (GWh). For å sette det i perspektiv: et vanlig husbruker omtrent 0,01 GWh per år. Dette betyr at kraftverket teoretisk kan forsyne rundt 1 020 hus med strøm hvert år, hvis vi antar et jævnt forbruk. Fallhøyden på 290 meter er ganske betydelig – det er likt å la ett vannfall fra toppen av Eiffeltårnet (som er 300
