Innledning
I Norge har vi de siste årene sett en stadig økning i antallet husholdninger og bedrifter som produserer egen strøm og leverer overskytten tilbake til nettet – de såkalte plusskundene. Men de siste tallene fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser en tydelig vending: veksten har brakka ned kraftig. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som ligger bak tallene, hva det betyr for energisystemet, og hva seksjonssjef Torfinn Jonassen har å si om situasjonen.

Hva er plusskunder?
Plusskunder er kunder som både trekker strøm fra nettet og leverer egenprodusert strøm tilbake. Dette kan komme fra solpaneler på taket, vindturber, eller andre småskala produksjonsanlegg. Når de leverer mer enn de forbruker, får de kredit på sin strømregning – derfor navnet «pluss». Oppfølgingen av hvor mange plusskunder det er, hvor mye de produserer og hvor mye de trekker, er viktig for å forstå hvordan det norske kraftnettet utvikler seg.

Status plusskunder i Norge – første kvartal 2026
Ifølge den offisielle statistikken fra RME hadde Norge ved utgangen av første kvartal 2026 totalt 36 192 plusskunder. Av disse var 30 573 (omtrent 84,5 %) husholdninger, mens 5 619 (15,5 %) var næringskunder – altså bedrifter, landbruk eller andre kommersielle aktører.

I samme kvartal kom det kun 219 nye plusskunder. For å sette dette i perspektiv:

• I første kvartal 2023 kom det 2 926 nye plusskunder.
• I første kvartal 2024 var tallet rundt 876 (25 % av 2023‑nivået).
• I første kvartal 2025 var det 664 nye kunder (omtrent 33 % av 2023‑nivået).

Dermed utgjør de 219 nye kundene i 2026 bare 7,5 % av veksten i samme periode 2023, 25 % av veksten 2024 og 33 % av veksten 2025. RME betegner dette som «den laveste økningen som er registrert for et kvartal i plusskundestatistikken», som har gått tilbake til mars 2019.

Energistrømmen – hvor mye kommer faktisk fra plusskundene?
Selv om antallet plusskunder har gått ned, er det likevel interessant å se hvor mye strøm de faktisk leverer. I første kvartal 2026 ble det totalt 18 298 MWh matet inn i nettet fra plusskundene, mens de trekket 832 655 MWh ut av nettet. Dette betyr at innmatningen utgjorde rundt 2,2 % av totalt uttak – altså en meget liten andel av den totale strømforbruket i landet.

Når vi ser på forskjellen mellom husholdninger og næringskunder, blir bildet enda tydeligere:

• En gjennomsnittlig nærings-plusskunde leverte 1 736 kWh i kvartalet, mens en husholdning-plusskunde leverte kun 279 kWh.
• Omvendt traff næringskundene mye mer fra nettet: 103 016 kWh per nærings-plusskunde, sammenlignet med 8 302 kWh per husholdning-plusskunde.

Med andre ord står næringskundene for en uverdelig stor del av både produksjon og forbruk, selv om de kun utgjør rundt en sjettedel av alle plusskunder.

Hvorfor har veksten brakka ned?
Torfinn Jonassen, seksjonssjef i RME, peger på flere samspillende faktorer i pressemeldingen:

1. Endringer i støtteordninger – De tidligere gunstige tilskuddsordningene for solpaneler og andre småskala produksjonsanlegg har blitt redusert eller utphaset. Når investeringskostnadene ikke lenger blir dekket av offentlige støtter, blir det mindre attraktivt for både private og bedrifter å installere nye anlegg.

2. Økte materiale- og installasjonskostnader – Priser på solpaneler, batterier og monteringsutstyr har gått opp de siste årene, delvis på grunn av globale forsyningskjeder og valutakurser. Dette gjør at tilbakebetalingstiden for et nytt anlegg blir lengre, og mange velger å vente eller avstå helt.

3. Markedsmætning i tidlige adopterere – De første årene med sterk vekst ble drevet av entusiaster og tidlige adopterere som så både miljø- og økonomiske fordeler. Når denne gruppen har fått sitt anlæg på plass, er det naturlig at veksten avtar, med mindre nye kundegrupper blir tiltrukket.

4. Regulatoriske og nettrelaterte hindringer – Noen kunder rapporterer at det er vanskelig å få tilkobling til nettet, eller at nettavgifter har blitt høyere, noe som reduserer den nettoøkonomiske gevinsten ved å bli plusskunde.

5. Bevissthet og informasjon – Selv om interesse for grønn energi fortsatt er høy, viser undersøkelser at mange ikke vet nøyaktig hvordan de kan søke om tilskudd, eller hva de tekniske kravene er. Dette kan skape en terskel som hindrer nye kunder fra å komme i gang.

Hva betyr dette for fremtiden?
En nedgang i antall nye plusskunder betyr ikke nødvendigvis at overgangen til fornybar energi stanser. Det norske energisystemet får stadig mer storskala fornybar produksjon – vindparker til havs, store solanlegg og utbygget vannkraft. Men plusskundespillet har en unik rolle: det decentraliserer produksjonen, reduserer belastningen på overførselsnettet og gir forbrukere direkte innsikt i sitt eget energiforbruk.

Hvis trenden fortsetter, kan vi få en situasjon der en stadig større andel av strømmen kommer fra få, store produksjonsenheter, mens mange små produsenter forsvinnende lite bidrar til nettet. Dette kan på sikt føre til:

• Økt avhengighet av sentral nettstyring og kanskje høyere nettavgifter for å håndtere fluktuasjoner.
• Mindre motstandskraft mot lokale strømavbrudd, siden det er færre små produksjonskilder som kan bidra i nødstilfeller.
• Enda viktigere rolle for energilagring (batterier, varmelagring) for å jævne ut forskjellen mellom produksjon og forbruk på kundennivå.

Intervju med Torfinn Jonassen
I en kort samtale etter pressemeldingen fikk vi muligheten til å stille noen oppfølgende spørsmål til

Innledning
I Norge har vi de siste årene sett en stadig økning i antallet husholdninger og bedrifter som produserer egen strøm og leverer overskytten tilbake til nettet – de såkalte plusskundene. Men de siste tallene fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME) viser en tydelig vending: veksten har brakka ned kraftig. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som ligger bak tallene, hva det betyr for energisystemet, og hva seksjonssjef Torfinn Jonassen har å si om situasjonen.

Hva er plusskunder?
Plusskunder er kunder som både trekker strøm fra nettet og leverer egenprodusert strøm tilbake. Dette kan komme fra solpaneler på taket, vindturber, eller andre småskala produksjonsanlegg. Når de leverer mer enn de forbruker, får de kredit på sin strømregning – derfor navnet «pluss». Oppfølgingen av hvor mange plusskunder det er, hvor mye de produserer og hvor mye de trekker, er viktig for å forstå hvordan det norske kraftnettet utvikler seg.

Status plusskunder i Norge – første kvartal 2026
Ifølge den offisielle statistikken fra RME hadde Norge ved utgangen av første kvartal 2026 totalt 36 192 plusskunder. Av disse var 30 573 (omtrent 84,5 %) husholdninger, mens 5 619 (15,5 %) var næringskunder – altså bedrifter, landbruk eller andre kommersielle aktører.

I samme kvartal kom det kun 219 nye plusskunder. For å sette dette i perspektiv:

• I første kvartal 2023 kom det 2 926 nye plusskunder.
• I første kvartal 2024 var tallet rundt 876 (25 % av 2023‑nivået).
• I første kvartal 2025 var det 664 nye kunder (omtrent 33 % av 2023‑nivået).

Dermed utgjør de 219 nye kundene i 2026 bare 7,5 % av veksten i samme periode 2023, 25 % av veksten 2024 og 33 % av veksten 2025. RME betegner dette som «den laveste økningen som er registrert for et kvartal i plusskundestatistikken», som har gått tilbake til mars 2019.

Energistrømmen – hvor mye kommer faktisk fra plusskundene?
Selv om antallet plusskunder har gått ned, er det likevel interessant å se hvor mye strøm de faktisk leverer. I første kvartal 2026 ble det totalt 18 298 MWh matet inn i nettet fra plusskundene, mens de trekket 832 655 MWh ut av nettet. Dette betyr at innmatningen utgjorde rundt 2,2 % av totalt uttak – altså en meget liten andel av den totale strømforbruket i landet.

Når vi ser på forskjellen mellom husholdninger og næringskunder, blir bildet enda tydeligere:

• En gjennomsnittlig nærings-plusskunde leverte 1 736 kWh i kvartalet, mens en husholdning-plusskunde leverte kun 279 kWh.
• Omvendt traff næringskundene mye mer fra nettet: 103 016 kWh per nærings-plusskunde, sammenlignet med 8 302 kWh per husholdning-plusskunde.

Med andre ord står næringskundene for en uverdelig stor del av både produksjon og forbruk, selv om de kun utgjør rundt en sjettedel av alle plusskunder.

Hvorfor har veksten brakka ned?
Torfinn Jonassen, seksjonssjef i RME, peger på flere samspillende faktorer i pressemeldingen:

1. Endringer i støtteordninger – De tidligere gunstige tilskuddsordningene for solpaneler og andre småskala produksjonsanlegg har blitt redusert eller utphaset. Når investeringskostnadene ikke lenger blir dekket av offentlige støtter, blir det mindre attraktivt for både private og bedrifter å installere nye anlegg.

2. Økte materiale- og installasjonskostnader – Priser på solpaneler, batterier og monteringsutstyr har gått opp de siste årene, delvis på grunn av globale forsyningskjeder og valutakurser. Dette gjør at tilbakebetalingstiden for et nytt anlegg blir lengre, og mange velger å vente eller avstå helt.

3. Markedsmætning i tidlige adopterere – De første årene med sterk vekst ble drevet av entusiaster og tidlige adopterere som så både miljø- og økonomiske fordeler. Når denne gruppen har fått sitt anlæg på plass, er det naturlig at veksten avtar, med mindre nye kundegrupper blir tiltrukket.

4. Regulatoriske og nettrelaterte hindringer – Noen kunder rapporterer at det er vanskelig å få tilkobling til nettet, eller at nettavgifter har blitt høyere, noe som reduserer den nettoøkonomiske gevinsten ved å bli plusskunde.

5. Bevissthet og informasjon – Selv om interesse for grønn energi fortsatt er høy, viser undersøkelser at mange ikke vet nøyaktig hvordan de kan søke om tilskudd, eller hva de tekniske kravene er. Dette kan skape en terskel som hindrer nye kunder fra å komme i gang.

Hva betyr dette for fremtiden?
En nedgang i antall nye plusskunder betyr ikke nødvendigvis at overgangen til fornybar energi stanser. Det norske energisystemet får stadig mer storskala fornybar produksjon – vindparker til havs, store solanlegg og utbygget vannkraft. Men plusskundespillet har en unik rolle: det decentraliserer produksjonen, reduserer belastningen på overførselsnettet og gir forbrukere direkte innsikt i sitt eget energiforbruk.

Hvis trenden fortsetter, kan vi få en situasjon der en stadig større andel av strømmen kommer fra få, store produksjonsenheter, mens mange små produsenter forsvinnende lite bidrar til nettet. Dette kan på sikt føre til:

• Økt avhengighet av sentral nettstyring og kanskje høyere nettavgifter for å håndtere fluktuasjoner.
• Mindre motstandskraft mot lokale strømavbrudd, siden det er færre små produksjonskilder som kan bidra i nødstilfeller.
• Enda viktigere rolle for energilagring (batterier, varmelagring) for å jævne ut forskjellen mellom produksjon og forbruk på kundennivå.

Intervju med Torfinn Jonassen
I en kort samtale etter pressemeldingen fikk vi muligheten til å stille noen oppfølgende spørsmål til