Innledning
Statnett arbeider med å bygge en ny transformatorstasjon på Karmøy. Stasjonen skal erstatte den gamle i Håvik og skal sikre stabil strømforsyning for både industri og boliger i området. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet fordi kostnadene har vokst kraftig de siste årene. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor prisene har gått opp, hvilke endringer som er nødvendige, og hva det betyr for fremtiden – spesielt med tanke på havvind og ungdommens interesse for grønn energi.

Hvorfor kostnadene har vokst
Da Statnett først estimerte prosjektet i første kvartal 2023, lå kostnadsspennet på 600‑790 millioner kroner. Ett år senere har det økt til mellom 1,7 og 2,2 milliarder kroner. Årsaken er flere: først har generelle prisøkninger i markedet gjort materialer og arbeidskraft dyrere. Stål, kobber og isolasjon har alle blitt dyrere på grunn av globale leveringskjeder som har vært ustabile etter pandemien og krigen i Ukraina. For det andre har omfanget av arbeidet endret seg. Når Statnett så nærmere på byggeplassen, viste det seg at tomten trurte mer klargjøring enn først antatt. Det inkluderer fjerning av forurensning, stabilisering av grunn og tilpasninger for nye tekniske løsninger. Disse ekstra oppgavene har gjort at både tidsplan og budsjett må justeres oppover.

Hva som ligger bak endringene
I søknaden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beskriver Statnett flere tekniske tilpasninger. En viktig del er valg av kabeltilknytning. Den første planen foreslo en enkel kobling, men senere analyser viste at en mer kompleks løsning er nødvendig for å håndtere både dagens belastning og fremtidig vekst. Dette medfører også at transformatorsjakten må utvides for å få plass til kabler og tilhørende utstyr. Samtidig reduseres byggenes grunnflate med om lag 1000 m², fordi en del av plassen kan brukes til kabler i stedet for store bygninger. For å oppfylle tekniske krav til luftning og vedlikehold, økes byggehøyden litt. Alle disse justeringene gjør anlegget mer robust, men de øker også kostnadene fordi mer materiale og mer spesiell arbeidskraft kreves.

Planlegging og søknad til NVE
Før noen byggearbeid kan starte, må Statnett få godkjenning fra NVE for å avvike fra den opprinnelige konsesjonen. Søknaden forklarer nøyaktig hvilke endringer som er nødvendige og hvorfor de er nødvendige for at stasjonen skal fungere godt i mange tiår. Hilde Horgen Thorstad, senior prosjektleder i Statnett, understreker at målet er å finne de beste løsningene før bygget starter. Dette reduserer risikoen for dyre overraskelser under byggefasen. Søknaden inneholder også detaljerte tegninger, risikovurderinger og en plan for hvordan miljøpåvirkningen skal holdes så lav som mulig. NVE vil vurdere om endringene er i tråd med energiloven og om de tjener samfunnets beste interesse.

Utsettelse av idriftsettelse
Originalt skulle den nye Karmøy-stasjonen ha vært i drift 17. oktober 2023. På grunn av forhandlinger med Hydro om fjerning av forurensning og lange leveringstider for et nytt SF6‑fritt GIS-anlegg (gassisolasjonsswitch), søkte Statnett om utsettelse. De fikk først lov til å utsette idriftsettelsen med to år, altså til 2025. Statnett hadde håpet på å kunne utsette helt til 2031, men NVE kan ifølge energiloven kun gi maks to års utsettelse av gangen. Dette betyr at Statnett må søke på nytt om ytterligere to års utsettelse i 2028, og igjen i 2030, før de kan nå målet om drift i 2031. Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson forklarer at dette er en vanlig prosedyre og ikke noe unormalt for store infrastrukturprosjekter.

Hva betyr to års utsettelse?
En toårs utsettelse kan virke lang, men for et komplekst anlegg som en transformatorstasjon er det ofte nødvendig. Det gir tid til å løse miljøutfordringer, sikre at alle leveranser kommer på rett tid, og gjøre eventuelle designjusteringer uten å presse byggearbeiderne. For ungdom som følger med på nyheter om klima og energi, kan en utsettelse virke som et tegn på at ting går tregt. Men i virkeligheten viser det at Statnett tar ansvar for å gjøre jobben riktig første gang, i stedet for å skynde seg og risikere feil som kan bli enda dyrere senere. Utsettelsen gjør også at man kan koordinere bedre med andre prosjekter i regionen, som nye veger eller boligområder, slik at alt henger sammen.

Klargjøring for fremtidig havvind
En av de mest spennende delene av Karmøy-prosjektet er at stasjonen skal være klar for å koble til havvind i fremtiden. Planen er at anlegget først skal drive på 300 kV

Innledning
Statnett arbeider med å bygge en ny transformatorstasjon på Karmøy. Stasjonen skal erstatte den gamle i Håvik og skal sikre stabil strømforsyning for både industri og boliger i området. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet fordi kostnadene har vokst kraftig de siste årene. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor prisene har gått opp, hvilke endringer som er nødvendige, og hva det betyr for fremtiden – spesielt med tanke på havvind og ungdommens interesse for grønn energi.

Hvorfor kostnadene har vokst
Da Statnett først estimerte prosjektet i første kvartal 2023, lå kostnadsspennet på 600‑790 millioner kroner. Ett år senere har det økt til mellom 1,7 og 2,2 milliarder kroner. Årsaken er flere: først har generelle prisøkninger i markedet gjort materialer og arbeidskraft dyrere. Stål, kobber og isolasjon har alle blitt dyrere på grunn av globale leveringskjeder som har vært ustabile etter pandemien og krigen i Ukraina. For det andre har omfanget av arbeidet endret seg. Når Statnett så nærmere på byggeplassen, viste det seg at tomten trurte mer klargjøring enn først antatt. Det inkluderer fjerning av forurensning, stabilisering av grunn og tilpasninger for nye tekniske løsninger. Disse ekstra oppgavene har gjort at både tidsplan og budsjett må justeres oppover.

Hva som ligger bak endringene
I søknaden til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) beskriver Statnett flere tekniske tilpasninger. En viktig del er valg av kabeltilknytning. Den første planen foreslo en enkel kobling, men senere analyser viste at en mer kompleks løsning er nødvendig for å håndtere både dagens belastning og fremtidig vekst. Dette medfører også at transformatorsjakten må utvides for å få plass til kabler og tilhørende utstyr. Samtidig reduseres byggenes grunnflate med om lag 1000 m², fordi en del av plassen kan brukes til kabler i stedet for store bygninger. For å oppfylle tekniske krav til luftning og vedlikehold, økes byggehøyden litt. Alle disse justeringene gjør anlegget mer robust, men de øker også kostnadene fordi mer materiale og mer spesiell arbeidskraft kreves.

Planlegging og søknad til NVE
Før noen byggearbeid kan starte, må Statnett få godkjenning fra NVE for å avvike fra den opprinnelige konsesjonen. Søknaden forklarer nøyaktig hvilke endringer som er nødvendige og hvorfor de er nødvendige for at stasjonen skal fungere godt i mange tiår. Hilde Horgen Thorstad, senior prosjektleder i Statnett, understreker at målet er å finne de beste løsningene før bygget starter. Dette reduserer risikoen for dyre overraskelser under byggefasen. Søknaden inneholder også detaljerte tegninger, risikovurderinger og en plan for hvordan miljøpåvirkningen skal holdes så lav som mulig. NVE vil vurdere om endringene er i tråd med energiloven og om de tjener samfunnets beste interesse.

Utsettelse av idriftsettelse
Originalt skulle den nye Karmøy-stasjonen ha vært i drift 17. oktober 2023. På grunn av forhandlinger med Hydro om fjerning av forurensning og lange leveringstider for et nytt SF6‑fritt GIS-anlegg (gassisolasjonsswitch), søkte Statnett om utsettelse. De fikk først lov til å utsette idriftsettelsen med to år, altså til 2025. Statnett hadde håpet på å kunne utsette helt til 2031, men NVE kan ifølge energiloven kun gi maks to års utsettelse av gangen. Dette betyr at Statnett må søke på nytt om ytterligere to års utsettelse i 2028, og igjen i 2030, før de kan nå målet om drift i 2031. Kommunikasjonssjef Martha Hagerup Nilson forklarer at dette er en vanlig prosedyre og ikke noe unormalt for store infrastrukturprosjekter.

Hva betyr to års utsettelse?
En toårs utsettelse kan virke lang, men for et komplekst anlegg som en transformatorstasjon er det ofte nødvendig. Det gir tid til å løse miljøutfordringer, sikre at alle leveranser kommer på rett tid, og gjøre eventuelle designjusteringer uten å presse byggearbeiderne. For ungdom som følger med på nyheter om klima og energi, kan en utsettelse virke som et tegn på at ting går tregt. Men i virkeligheten viser det at Statnett tar ansvar for å gjøre jobben riktig første gang, i stedet for å skynde seg og risikere feil som kan bli enda dyrere senere. Utsettelsen gjør også at man kan koordinere bedre med andre prosjekter i regionen, som nye veger eller boligområder, slik at alt henger sammen.

Klargjøring for fremtidig havvind
En av de mest spennende delene av Karmøy-prosjektet er at stasjonen skal være klar for å koble til havvind i fremtiden. Planen er at anlegget først skal drive på 300 kV