Energi sommer – en intervjuserie med folk i fornybarnæringen
Energi sommer er en intervjuserie som Energiteknikk har laget det siste året. Vi møter personer som jobber med fornybar energi, nettutbygging og beredskap, og får høre hva som driver dem i hverdagen. I denne artikkelen møter vi Petter Fyksen, prosjektleder i REN, som har lang erfaring innen elkraft og arbeid under spenning (AUS).

– Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år?
Det største jeg har vært involvert i i år er RENs FoU‑prosjekt om felles beredskap for ledningseiere som ønsker å delta. Prosjektet handler hovedsakelig om ledninger på 66–132 kV nivå, altså de mellomsparingene som transporterer strøm fra kraftverk til distribusjonsnettet. Målet er å lage en samling av tiltak som kan gjøre at flere selskaper raskt kan hjelpe hverandre hvis noe går galt – for eksempel hvis en storm ødelegger en del av nettet.

I praksis har jeg jobbet med å kartlegge hvilke utfordringer de forskjellige nett­eierne har i dag. Vi har intervjuet teknikkere, lest rapporter fra tidligere avbrudd og laget simuleringer der vi tester ulike scenarier. Et eksempel er når en tre faller på en ledning i et fjellområde: hvordan kan vi raskt få fram reservemateriell, hvilke veier er tilgjengelige for transport, og hvordan koordinerer vi mandskap fra flere selskaper?

Resultatet så langt er en liste med konkrete forslag: standardiserte koblingsbokser som kan monteres på stedet, en felles database over hvor reservetransformatorer er lagret, og en rutine for å holde korte, klare meldinger på radio under kryssavdelinger. Disse tiltakene skal ikke bare redusere nedetid, de skal også gjøre arbeidet tryggere for de som er ute i feltet. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med dette prosjektet resten av året, og håper at vi kan presentere et ferdig rammeverk til høsten.

– Hva er du mest stolt av?
Jeg er mest stolt av temadagene om arbeid under spenning (AUS) som vi arrangerte i Bodø i april. Arrangementet ble satt opp for å samle fagfolk som jobber daglig med å utføre arbeid på levende ledninger – noe som krever både teknisk kunnskap og sterk sikkerhetsbevidsthet. Vi hadde innlegg fra eksperter innen isolert verktøy, fra leverandører som viser ny teknologi, og fra montører som delte sine egne erfaringer fra jobb på høy spenning.

Tilbakekoplingen fra deltakerne var overvældende positiv. Mange sa at de fikk nye ideer til hvordan de kunne forbedre sine egne rutiner, og flere uttrykte at de følte seg mer trygge etter å ha hørt om andres nær‑ulykker og hvordan de unngikk dem. Det som gjorde dagen ekstra spesiel var at vi slo deltakerrekord – over 120 personer viste seg opp, noe som er langt over hva vi hadde håpt på. Å se at så mange vil bruke tid på å lære og dele kunnskap gir meg bekreftelse på at arbeidet vårt har betydning.

– Hva ser du fram til å komme i gang med etter sommeren?
Etter ferien har jeg flere spennende oppgaver på lista. Først skal jeg delta på et anleggsbesøk hos Statnett der vi skal se på fjordspennbygging – altså de undervannsledningene som går over dype fjorder for å koble sammen kraftnettet på hver side. Vi skal kartlegge hvordan disse ledningene ser ut på regionalnivå, se på hvilke typer kabler og stolper som brukes i dag, og vurdere om det er mulig å standardisere løsningene slik at flere selskaper kan bruke samme utstyr. Standardisering kan bety at reservdelene blir billigere og lettere å få fat på, og at montagearbeidet blir raskere.

Deretter skal vi ha en samling for linjeberedskapsprosjektet vårt, der vi skal gå gjennom resultater fra fjordspenn‑kartleggingen og diskutere hvordan vi kan lage en felles “beredskapspakke” for slike anlegg. Pakken kan inkludere felles prosedyrer for inspektion, en liste over godkjente reparasjonssett, og et kurs for montører som skal jobbe i utfordrende terreng.

Til slutt starter REN opp en ny faggruppe som heter «Faggruppe Luftfart» i høsten. Vi har invitert til et oppstartsmøte på Gardermoen der vi skal snakke om hvordan droner og andre luftbåre teknologier kan brukes i kraftnettet – for inspektion av ledninger, måling av spenning, og rask levering av litt utstyr til vanskelig tilgjengelige steder. Jeg tror at dette kan bli et viktig verktøy for fremtidens nettarbeid, og jeg ser frem til å se hvordan gruppen utvikler seg.

– En mer ustabil verden har ført beredskap til topps på dagsorden – hvordan preger det din arbeidshverdag?
Den globale situasjonen med klimaendringer, ekstremvær og geopolitisk spenning har gjort at både myndigheter og næringsliv ser på beredskap med nye øyne. Hos oss i REN merker vi tydelig at netselskapene er villige til å

Energi sommer – en intervjuserie med folk i fornybarnæringen
Energi sommer er en intervjuserie som Energiteknikk har laget det siste året. Vi møter personer som jobber med fornybar energi, nettutbygging og beredskap, og får høre hva som driver dem i hverdagen. I denne artikkelen møter vi Petter Fyksen, prosjektleder i REN, som har lang erfaring innen elkraft og arbeid under spenning (AUS).

– Hva er det viktigste du har jobbet med så langt i år?
Det største jeg har vært involvert i i år er RENs FoU‑prosjekt om felles beredskap for ledningseiere som ønsker å delta. Prosjektet handler hovedsakelig om ledninger på 66–132 kV nivå, altså de mellomsparingene som transporterer strøm fra kraftverk til distribusjonsnettet. Målet er å lage en samling av tiltak som kan gjøre at flere selskaper raskt kan hjelpe hverandre hvis noe går galt – for eksempel hvis en storm ødelegger en del av nettet.

I praksis har jeg jobbet med å kartlegge hvilke utfordringer de forskjellige nett­eierne har i dag. Vi har intervjuet teknikkere, lest rapporter fra tidligere avbrudd og laget simuleringer der vi tester ulike scenarier. Et eksempel er når en tre faller på en ledning i et fjellområde: hvordan kan vi raskt få fram reservemateriell, hvilke veier er tilgjengelige for transport, og hvordan koordinerer vi mandskap fra flere selskaper?

Resultatet så langt er en liste med konkrete forslag: standardiserte koblingsbokser som kan monteres på stedet, en felles database over hvor reservetransformatorer er lagret, og en rutine for å holde korte, klare meldinger på radio under kryssavdelinger. Disse tiltakene skal ikke bare redusere nedetid, de skal også gjøre arbeidet tryggere for de som er ute i feltet. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med dette prosjektet resten av året, og håper at vi kan presentere et ferdig rammeverk til høsten.

– Hva er du mest stolt av?
Jeg er mest stolt av temadagene om arbeid under spenning (AUS) som vi arrangerte i Bodø i april. Arrangementet ble satt opp for å samle fagfolk som jobber daglig med å utføre arbeid på levende ledninger – noe som krever både teknisk kunnskap og sterk sikkerhetsbevidsthet. Vi hadde innlegg fra eksperter innen isolert verktøy, fra leverandører som viser ny teknologi, og fra montører som delte sine egne erfaringer fra jobb på høy spenning.

Tilbakekoplingen fra deltakerne var overvældende positiv. Mange sa at de fikk nye ideer til hvordan de kunne forbedre sine egne rutiner, og flere uttrykte at de følte seg mer trygge etter å ha hørt om andres nær‑ulykker og hvordan de unngikk dem. Det som gjorde dagen ekstra spesiel var at vi slo deltakerrekord – over 120 personer viste seg opp, noe som er langt over hva vi hadde håpt på. Å se at så mange vil bruke tid på å lære og dele kunnskap gir meg bekreftelse på at arbeidet vårt har betydning.

– Hva ser du fram til å komme i gang med etter sommeren?
Etter ferien har jeg flere spennende oppgaver på lista. Først skal jeg delta på et anleggsbesøk hos Statnett der vi skal se på fjordspennbygging – altså de undervannsledningene som går over dype fjorder for å koble sammen kraftnettet på hver side. Vi skal kartlegge hvordan disse ledningene ser ut på regionalnivå, se på hvilke typer kabler og stolper som brukes i dag, og vurdere om det er mulig å standardisere løsningene slik at flere selskaper kan bruke samme utstyr. Standardisering kan bety at reservdelene blir billigere og lettere å få fat på, og at montagearbeidet blir raskere.

Deretter skal vi ha en samling for linjeberedskapsprosjektet vårt, der vi skal gå gjennom resultater fra fjordspenn‑kartleggingen og diskutere hvordan vi kan lage en felles “beredskapspakke” for slike anlegg. Pakken kan inkludere felles prosedyrer for inspektion, en liste over godkjente reparasjonssett, og et kurs for montører som skal jobbe i utfordrende terreng.

Til slutt starter REN opp en ny faggruppe som heter «Faggruppe Luftfart» i høsten. Vi har invitert til et oppstartsmøte på Gardermoen der vi skal snakke om hvordan droner og andre luftbåre teknologier kan brukes i kraftnettet – for inspektion av ledninger, måling av spenning, og rask levering av litt utstyr til vanskelig tilgjengelige steder. Jeg tror at dette kan bli et viktig verktøy for fremtidens nettarbeid, og jeg ser frem til å se hvordan gruppen utvikler seg.

– En mer ustabil verden har ført beredskap til topps på dagsorden – hvordan preger det din arbeidshverdag?
Den globale situasjonen med klimaendringer, ekstremvær og geopolitisk spenning har gjort at både myndigheter og næringsliv ser på beredskap med nye øyne. Hos oss i REN merker vi tydelig at netselskapene er villige til å