Mattilsynet advarer mot vannforurensning fra solkraft

Generelt er solkraft en type energiproduksjon med lite potensial for forurensning, slår NVE fast i sin veileder for solkraftutbygging. Mattilsynet er uenig. – Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å kunne fastslå dette sikkert. Blant annet er det i flere tilfeller påvist økt avrenning av aluminium til vannkilder etter hogst og grunnarbeider, skriver Mattilsynet i en høringsuttalelse om meldingen og forslag til konsekvensutredningsprogram for Hafslund Magnoras Sols solkraftprosjekt Kværnesmoa i Rendalen kommune i Østerdalen.

Solkraftens installerte effekt planlegges å bli hele 151 MWp, og parken har et planområde på 1720 dekar, for det meste skogbrukslandskap. Forventet årlig produksjon er 136 GWh.

Oljesøl fra trafohavari

Mattilsynet understreker at man må ta høyde for at NGUs oversikt over vannkilder i området ikke er uttømmende. – Etablering og drift av solkraftanlegg kan medføre forurensning i form av blant annet olje og drivstoff fra maskiner og trafohavari/uhell. Vi går ut fra at solcellepaneler må rengjøres med jevne mellomrom. Vi er ikke kjent med hvilke vaskemidler/metode som brukes og risikoen de utgjør, skriver Mattilsynet.

I tillegg til utredningskravene som listes opp i NVEs veileder «forutsetter» derfor Mattilsynet at hydrogeolog fastsetter influensområde/risiko for grunnforurensing og sannsynlighet for forurensing av eventuelle vannkilder, og at avrenning fra planområdet og risiko for forurensing av vannkilder og vassdrag vurderes av kompetente personer.

Mangelfull kunnskap

Som Energiteknikk nylig omtalte, påklaget Mattilsynet nylig en solkraftkonsesjon gitt av NVE fordi de var uenige i vurderingene av risiko for fuglekollisjoner. I høringsuttalelsen om Kværnesmoa solkraftverk understreker Mattilsynet at de er statlig sektormyndighet for planter, helse og velferd hos fisk og dyr, mat og drikkevann, og at de har myndighet til å kunne fremme innsigelse til solkraftverk og klage på solkraftvedtak. – Som sektormyndighet vil vi presisere at det er viktig at det gjennomføres en grundig vurdering av våre innspill og kommentarer som er sporbar ved høring, skriver Mattilsynet.

Mattilsynet understreker at vi nå har en situasjon i Norge hvor det søkes om solkraftverk «i stort omfang». – Kunnskapsgrunnlaget om effekten solkraftverk har på plantehelse, helse og velferd hos fisk og dyr samt drikkevann, i planområdet og nærliggende områder på kort og lang sikt er mangelfull. Vi legger derfor til grunn føre var-prinsippet i våre vurderinger, heter det i høringsuttalelsen.

Krever mer omfattende undersøkelser

Mattilsynet påpeker også det de hevder er «mangler/svakheter» i NVEs veileder om punkter om dyreliv som må utredes i planområdet, og viser til at planområdet totalt vil endre karakter fra skoglandskap til åpne enger med gress/blomster. – Det vil si at for mange arter som bruker området nå, vil det være uegnet etter utbygging, mens det vil være egnet for andre arter som ikke bruker området nå, skriver Mattilsynet.

Mattilsynet «forutsetter» derfor følgende tillegg til NVEs utredningspunkter:

  • Utredningsprogrammet må dekke nærliggende/tilgrensede områder.
  • Solkraftverk og nærliggende/tilgrensede områder må følges opp i solkraftverkets levetid for å kartlegge effekter og behov for avbøtende tiltak.
  • Ved nærhet til vei og/eller jernbane må det tas kontakt med Statens vegvesen og/eller Bane NOR for å vurdere/avklare behov for avbøtende tiltak mot viltpåkjørsler.

Unik ørretstamme

Heller ikke punktene om helse og velferd for akvatiske dyr/fisk i NVEs veileder er god nok for Mattilsynet, som også der påpeker «mangler/svakheter». Ifølge NVEs kart over nedbørfelt vil solkraftverket nemlig ha avrenning mot elven Mistra, som ifølge Mattilsynet er kjent for sin genetisk unike stamme av storørret. NVEs utredningspunkter kommer bare til anvendelse når tiltaksområdet kommer i berøring med vassdraget. Avskoging og planering av tiltaksområdet vil imidlertid kunne gi effekt og avrenning utenfor planområdet, påpeker Mattilsynet, og «forutsetter» derfor at konsesjonssøker utreder fagtemaet vassdrag. – Tiltakshaver skal i tillegg til NVE sine utredningspunkter sørge for at utredningen innbefatter at miljøet i bekker, elver og eventuelle tjern, som vann fra solkraftverket har avrenning til kartlegges, grundig med tanke på vannmiljø (fisk, dyr, insekter, kreps, muslinger m.m) og vannkvalitet. Det må vurderes behov for eventuelle avbøtende tiltak med tanke på vannmiljø og vannlevende fisk og dyr, skriver Mattilsynet.

Siste artikler

spot_img

Mattilsynet advarer mot vannforurensning fra solkraft

Generelt er solkraft en type energiproduksjon med lite potensial for forurensning, slår NVE fast i sin veileder for solkraftutbygging. Mattilsynet er uenig. – Vi mener at kunnskapsgrunnlaget er for dårlig til å kunne fastslå dette sikkert. Blant annet er det i flere tilfeller påvist økt avrenning av aluminium til vannkilder etter hogst og grunnarbeider, skriver Mattilsynet i en høringsuttalelse om meldingen og forslag til konsekvensutredningsprogram for Hafslund Magnoras Sols solkraftprosjekt Kværnesmoa i Rendalen kommune i Østerdalen.

Solkraftens installerte effekt planlegges å bli hele 151 MWp, og parken har et planområde på 1720 dekar, for det meste skogbrukslandskap. Forventet årlig produksjon er 136 GWh.

Oljesøl fra trafohavari

Mattilsynet understreker at man må ta høyde for at NGUs oversikt over vannkilder i området ikke er uttømmende. – Etablering og drift av solkraftanlegg kan medføre forurensning i form av blant annet olje og drivstoff fra maskiner og trafohavari/uhell. Vi går ut fra at solcellepaneler må rengjøres med jevne mellomrom. Vi er ikke kjent med hvilke vaskemidler/metode som brukes og risikoen de utgjør, skriver Mattilsynet.

I tillegg til utredningskravene som listes opp i NVEs veileder «forutsetter» derfor Mattilsynet at hydrogeolog fastsetter influensområde/risiko for grunnforurensing og sannsynlighet for forurensing av eventuelle vannkilder, og at avrenning fra planområdet og risiko for forurensing av vannkilder og vassdrag vurderes av kompetente personer.

Mangelfull kunnskap

Som Energiteknikk nylig omtalte, påklaget Mattilsynet nylig en solkraftkonsesjon gitt av NVE fordi de var uenige i vurderingene av risiko for fuglekollisjoner. I høringsuttalelsen om Kværnesmoa solkraftverk understreker Mattilsynet at de er statlig sektormyndighet for planter, helse og velferd hos fisk og dyr, mat og drikkevann, og at de har myndighet til å kunne fremme innsigelse til solkraftverk og klage på solkraftvedtak. – Som sektormyndighet vil vi presisere at det er viktig at det gjennomføres en grundig vurdering av våre innspill og kommentarer som er sporbar ved høring, skriver Mattilsynet.

Mattilsynet understreker at vi nå har en situasjon i Norge hvor det søkes om solkraftverk «i stort omfang». – Kunnskapsgrunnlaget om effekten solkraftverk har på plantehelse, helse og velferd hos fisk og dyr samt drikkevann, i planområdet og nærliggende områder på kort og lang sikt er mangelfull. Vi legger derfor til grunn føre var-prinsippet i våre vurderinger, heter det i høringsuttalelsen.

Krever mer omfattende undersøkelser

Mattilsynet påpeker også det de hevder er «mangler/svakheter» i NVEs veileder om punkter om dyreliv som må utredes i planområdet, og viser til at planområdet totalt vil endre karakter fra skoglandskap til åpne enger med gress/blomster. – Det vil si at for mange arter som bruker området nå, vil det være uegnet etter utbygging, mens det vil være egnet for andre arter som ikke bruker området nå, skriver Mattilsynet.

Mattilsynet «forutsetter» derfor følgende tillegg til NVEs utredningspunkter:

  • Utredningsprogrammet må dekke nærliggende/tilgrensede områder.
  • Solkraftverk og nærliggende/tilgrensede områder må følges opp i solkraftverkets levetid for å kartlegge effekter og behov for avbøtende tiltak.
  • Ved nærhet til vei og/eller jernbane må det tas kontakt med Statens vegvesen og/eller Bane NOR for å vurdere/avklare behov for avbøtende tiltak mot viltpåkjørsler.

Unik ørretstamme

Heller ikke punktene om helse og velferd for akvatiske dyr/fisk i NVEs veileder er god nok for Mattilsynet, som også der påpeker «mangler/svakheter». Ifølge NVEs kart over nedbørfelt vil solkraftverket nemlig ha avrenning mot elven Mistra, som ifølge Mattilsynet er kjent for sin genetisk unike stamme av storørret. NVEs utredningspunkter kommer bare til anvendelse når tiltaksområdet kommer i berøring med vassdraget. Avskoging og planering av tiltaksområdet vil imidlertid kunne gi effekt og avrenning utenfor planområdet, påpeker Mattilsynet, og «forutsetter» derfor at konsesjonssøker utreder fagtemaet vassdrag. – Tiltakshaver skal i tillegg til NVE sine utredningspunkter sørge for at utredningen innbefatter at miljøet i bekker, elver og eventuelle tjern, som vann fra solkraftverket har avrenning til kartlegges, grundig med tanke på vannmiljø (fisk, dyr, insekter, kreps, muslinger m.m) og vannkvalitet. Det må vurderes behov for eventuelle avbøtende tiltak med tanke på vannmiljø og vannlevende fisk og dyr, skriver Mattilsynet.

Siste artikler

spot_img