Holdbar og vakker kledning
På framsiden av administrasjonsbygget til Alvdal Skurlag står en vegg som ser ut som om den har vært der i århundrer. Den er ikke klædd med vanlige trepaneler, men med spon – små trebiter som er festet én og én, akkurat som man gjorde på gamle kirketak og andre historiske bygninger. Asmund Vårtun, som jobber med utvikling av nye byggprodukter i skurlaget, viser stolth fram en ramme med spon og forklarer hvorfor denne metoden er så spesielt.
Spon er svært holdbart dersom det legges riktig og får regelmessig vedlikehold. En sponvegg eller et spontak kan stå i flere hundre år uten å miste styrke eller utseende. Dette skyldes at treet, når det er riktig behandlet, motstår både fukt og solstråling bedre enn mange moderne materialer. For tenåringer som kanskje tenker på fremtidens bygg og miljø, er det inspirerende å se hvordan en gammel teknikken kan få nytt liv i dagens byggeprosjekt.
Når sponene settes på veggen, blir de festet på lekter som løper vannrett. Hver ramme overlapper den neste, slik at bare omtrent 30 cm av hver spon blir synlig. Resultatet blir et jævnt, teksturert mønster som både ser vakkert ut og gir ekstra beskyttelse mot vær og vind.
Petter Smart på tre
Asmund Vårtun er ikke bare ekspert på spon; han har også jobbet med trebygging i hele sitt yrkesliv. Før han kom til Alvdal Skurlag drev han egen entreprenørbedrift og utviklet flere trebaserte produkter. Ett av hans tidligere prosjekter var en ny type tømmervegg som består av to tynne trevegger med isolasjon imellom – en slags “sandwich” av tre. Denne veggen er lett, sterk og har gode isolerende egenskaper, og den har blitt brukt i et stort, nærmest rundt hus i tre etasjer i grenda Gaia i Alvdal.
Etter flere år som selvstendig entreprenør, begynte Vårtun i fjor å jobbe som selger i Alvdal Skurlag. Her får han muligheten til å kombinere sin erfaring med tre og sin lidenskap for innovasjon. Han viser nå frem den nye sponrammen som skurlaget er i ferd med å lansere. Rammen er 1,2 meter bred og 60 centimeter høy, og sponene på den er kvadratiske med lik tykkelse fra bunn til topp. Dette gjør dem enklere å produsere enn de tradisjonelle sponene som er tynnere øverst enn nederst.
Vårtun understreker at selv om de nye sponrammen ser enkle ut, bygger de på århundre gamle kunnskaper. Ved å holde seg til den grunnleggende ideen om å feste trebiter én og én, får man et produkt som både er æstetisk tiltalende og praktisk holdbart.
Gigantisk høvleri
For å kunne produsere spon i stor skala, investerte Alvdal Skurlag for noen år siden i ett av Norges største høvleri. Maskinen kostet omtrent 100 millioner kroner og kan høvle trebord som er opptil 5,4 meter lange. Normalt sett blir bord som har kvist, sprukker eller andre skader i enden kastet bort og havner i flishuggeren. Men med den nye sponproduksjonen har skurlaget funnet en måte å redde nesten hele bordet.
Når et bord kommer inn i høvleriet, blir den beskadigede delen fjernet. Det som er igjen har toppkvalitet og blir skåret i 60 cm lange stykker – nøyaktig den lengden som trengs til en sponramme. På denne måten blir svært lite av treet kastet, og produsenten får ut mer verdi av hvert råmateriale.
Etter at sponene er skåret, fjernes også den langsgående falsen som normalt løper langs sidene av bordet. Dette gjør sponene helt kvadratiske og sikrer at de har lik tykkelse over hele lengden. Deretter skrus de fast på lekter i fabrikken, slik at de blir ferdige rammer. Hver ramme stables på en pall og kjøres direkte ut til kundene, uten unødvendig mellomlagring eller transport.
Spørsmålet som ofte kommer opp er hvordan rammenes skal festes på veggen. Vårtun forklarer at det er enkelt: først monterer man lekter vannrett på veggen der man vil ha kledningen. Deretter hektes rammen over lektene og festes med skruer som skrus fra oversiden av rammen ned i lektene på veggen. Det er også mulig å feste rammen direkte på veggen uten lekter, dersom veggen er jevn og sterk nok.
Når rammonene settes opp, overlapper de hverandre slik at bare 30 cm av hver spon blir synlig. Dette dobbeltlaget gir både et tett utseende og ekstra beskyttelse mot vind og regn.
Royal behandlet
Alle sponrammer fra Alvdal Skurlag får en spesialbehandling som kallas “Royal behandlet”. Prosessen starter med impregnering, som trekker inn et beskyttende middel i treet for å gjøre det mindre sugeriktig mot fukt. Deretter blir sponene behandlet med linolje, en naturlig olje som trenger treet på dybden og gir en vannavvisende overflate.
For å kunne tilpasse seg forskjellige smak og arkitektoniske stiler, bruker skurlaget ulike pigmenter i linoljebehandlingen. Dette gjør at sponene kan få farger som svart, grå, brun eller rød, samt en klar variant uten fargepigment. På denne måten kan kunden velge et uttrykk som passer til bygget – enten man vil ha et moderne, minimalistisk utseende eller et mer tradisjonelt, jordnært preget.
Asmund Vårtun viser også fram en eksklusiv variant der sponenes nedre del har spesielle former: runde, spisse, halvrunde eller rett skåret. Disse formene kan kombineres på veggen eller taket for å skape interessante brytninger og skygger. Mens de enkleste kvadratiske sponene er billigere å produsere, krever de formede variantene mer arbeid og derfor en høyere pris.
Når det gjelder miljø, er Royal behandlet et godt eksempel på hvordan fabrikken tenker på bærekraft. Ved å gjenbruke tre som ellers skulle blitt kastet, reduserer de avfall og sparer på råressurser. Linolje er et fornybart produkt, og impregneringen gjør at treet holder lengre, noe som betyr mindre behov for hyppig utbytte eller reparasjon.
Pris og fremtid
Et vanlig spørsmål fra potens
