Kystverket kartlegger norske havner for å vurdere vernebehov etter sikkerhetsloven

Må beskyttes?
Kystverket opplyser at de nå undersøker om utvalgte norske havner inneholder kritiske funksjoner og infrastruktur som bør beskyttes etter sikkerhetsloven. Arbeidet skjer på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og skal gi departementet et faktagrunnlag for å vurdere om havnene har skjermingsverdige verdier med særlig behov for vern.

Bakgrunnen er sikkerhetsloven, som skal ivareta Norges suverenitet, nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende funksjoner. Loven gir departementet myndighet til å vedta vern av objekter og infrastruktur som er avgjørende for slike nasjonale hensyn. Det er derfor viktig å kartlegge hvilke havner og infrastrukturer som er kritiske for landets sikkerhet.

Dette gjør de
Kystverket vurderer både fysisk infrastruktur, lokal verdiskaping og tilknyttede virksomheter – i dagens situasjon og i et framtidig trusselbilde. Havner som i dag ikke er vurdert som kritiske, kan i en ny sikkerhetspolitisk kontekst få endret status. Dette gjelder spesielt anlegg med lav redundans eller dårlig tilknytning til annen infrastruktur.

Verdikartleggingen skjer i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og involverer politi, tollvesen, forsvar, samferdselsetater samt lokale næringsaktører og havneledelser. Kommunale og statlige planer inngår også i vurderingene. Det er derfor en bred og omfattende prosess som skal gi en grundig og korrekt vurdering av hvilke havner og infrastrukturer som er kritiske.

Havnene har også egne plikter
– Kartleggingen gir oss bedre innsikt i hvilken rolle havnene spiller for samfunnssikkerheten, både lokalt og nasjonalt, sier Erle Dimmen, seniorrådgiver i Kystverket. Arbeidet skjer parallelt med havnenes egne plikter til å vurdere risiko og iverksette sikringstiltak, og er del av en bredere strategi for beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Havnene har en viktig rolle i Norges økonomi og samfunn, og det er derfor viktig at de også tar ansvar for sin egen sikkerhet. Dette kan inkludere å iverksette sikringstiltak, som for eksempel å installere overvåkingskameraer eller å øke antallet vaktpersoner. Det er også viktig at havnene samarbeider med andre myndigheter og aktører for å sikre en effektiv og koordinert sikkerhetsstrategi.

I fremtiden vil det bli stadig viktigere å beskytte kritisk infrastruktur, inkludert havner og andre nøkkelanlegg. Dette er en utfordring som vil kreve en bred og samordnet innsats fra myndigheter, næringsaktører og andre interessenter. Men med en grundig og korrekt vurdering av hvilke havner og infrastrukturer som er kritiske, kan vi sikre at Norge er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og trusler.

Det er derfor viktig at arbeidet med å kartlegge og beskytte kritisk infrastruktur fortsetter, og at alle interessenter samarbeider for å sikre en effektiv og koordinert sikkerhetsstrategi. Dette er en oppgave som vil kreve tid, ressurser og engasjement, men som er helt nødvendig for å sikre Norges suverenitet, nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende funksjoner.

Siste artikler

spot_img

Kystverket kartlegger norske havner for å vurdere vernebehov etter sikkerhetsloven

Må beskyttes?
Kystverket opplyser at de nå undersøker om utvalgte norske havner inneholder kritiske funksjoner og infrastruktur som bør beskyttes etter sikkerhetsloven. Arbeidet skjer på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet og skal gi departementet et faktagrunnlag for å vurdere om havnene har skjermingsverdige verdier med særlig behov for vern.

Bakgrunnen er sikkerhetsloven, som skal ivareta Norges suverenitet, nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende funksjoner. Loven gir departementet myndighet til å vedta vern av objekter og infrastruktur som er avgjørende for slike nasjonale hensyn. Det er derfor viktig å kartlegge hvilke havner og infrastrukturer som er kritiske for landets sikkerhet.

Dette gjør de
Kystverket vurderer både fysisk infrastruktur, lokal verdiskaping og tilknyttede virksomheter – i dagens situasjon og i et framtidig trusselbilde. Havner som i dag ikke er vurdert som kritiske, kan i en ny sikkerhetspolitisk kontekst få endret status. Dette gjelder spesielt anlegg med lav redundans eller dårlig tilknytning til annen infrastruktur.

Verdikartleggingen skjer i samarbeid med Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), og involverer politi, tollvesen, forsvar, samferdselsetater samt lokale næringsaktører og havneledelser. Kommunale og statlige planer inngår også i vurderingene. Det er derfor en bred og omfattende prosess som skal gi en grundig og korrekt vurdering av hvilke havner og infrastrukturer som er kritiske.

Havnene har også egne plikter
– Kartleggingen gir oss bedre innsikt i hvilken rolle havnene spiller for samfunnssikkerheten, både lokalt og nasjonalt, sier Erle Dimmen, seniorrådgiver i Kystverket. Arbeidet skjer parallelt med havnenes egne plikter til å vurdere risiko og iverksette sikringstiltak, og er del av en bredere strategi for beskyttelse av kritisk infrastruktur.

Havnene har en viktig rolle i Norges økonomi og samfunn, og det er derfor viktig at de også tar ansvar for sin egen sikkerhet. Dette kan inkludere å iverksette sikringstiltak, som for eksempel å installere overvåkingskameraer eller å øke antallet vaktpersoner. Det er også viktig at havnene samarbeider med andre myndigheter og aktører for å sikre en effektiv og koordinert sikkerhetsstrategi.

I fremtiden vil det bli stadig viktigere å beskytte kritisk infrastruktur, inkludert havner og andre nøkkelanlegg. Dette er en utfordring som vil kreve en bred og samordnet innsats fra myndigheter, næringsaktører og andre interessenter. Men med en grundig og korrekt vurdering av hvilke havner og infrastrukturer som er kritiske, kan vi sikre at Norge er bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer og trusler.

Det er derfor viktig at arbeidet med å kartlegge og beskytte kritisk infrastruktur fortsetter, og at alle interessenter samarbeider for å sikre en effektiv og koordinert sikkerhetsstrategi. Dette er en oppgave som vil kreve tid, ressurser og engasjement, men som er helt nødvendig for å sikre Norges suverenitet, nasjonale sikkerhetsinteresser og grunnleggende funksjoner.

Siste artikler

spot_img