Kvinesdal kommune informerer om private initiativer
Kvinesdal kommune i Agder har informasjon om private initiativer for etablering av batterilagringssystem i tilknytning til både regional- og sentralnettet i kommunen. Ett av prosjektene er på hele 200 MW. Mannen som skrev eposten om prosjektet, Inge Hedenstad Stangeland, er prosjektleder for industriutvikling i Lervika, som ligger innerst i Fedafjorden i Kvinesdal kommune. Overfor Energiteknikk ønsker han ikke å oppgi navnet på selskapet, men bekrefter at det er en norsk aktør. Det skal ikke dreie seg om et kjent kraftselskap, men om et batterilagringsselskap.

Stort batteri planlegges
Stangeland sier batteriet planlegges med en lagringskapasitet på 400 MWh, slik at det kan lades på to timer og tappes på to timer. Planen skal først og fremst være å levere til Statnetts balansemarkeder, men det skal også være aktuelt å selge kraft i spotmarkedet. Spørsmålet er hva kommunen vil få ut av en eventuell etablering. Stangeland sier at det er en kontainerbasert fullautomatisk løsning, som ikke vil gi noen arbeidsplasser. Eiendomsskatt ser han heller ikke for seg at gigantbatteriet vil gi, da Kvinesdal ikke har eiendomsskatt på næring.

Kan fortrenge ny industri
En annen frykt er at batterianlegget skal fortrenge andre industrietableringer. Det er ifølge Stangeland flere industri-initiativer på gang i Kvinesdal knyttet til kraftknutepunktet rundt Statnetts sentralnettstasjon, som vil kreve betydelige uttak av kraft fra nettet, blant annet til produksjon av ammoniakk. Han sier prosjektet hadde vært greit hvis Statnett kunne si at dette er en kunde som ikke går ut over andre som ønsker tilknytning, siden batteriet både tar ut og leverer tilbake kraft og dermed vurderes annerledes enn andre kunder.

Veldig sterkt punkt
Stangeland mener at denne typen anlegg utvilsomt vil ha en funksjon i kraftnettet, men tviler på at det er tilfellet i Kvinesdal. Han sier at Kvinesdal er ett av de sterkeste punktene i kraftnettet i hele Norge, med en stor sentralnettstasjon, Norned-kabelen som går ut rett ved siden av sentralnettstasjonen, og planer om å ilandføre 1400 havvind fra Sørlige Nordsjø til det samme punktet i 2031. Litt lenger ute i fjorden går også Nordlink-kabelen til Tyskland med sine 1400 MW, og det er mye vannkraft og en del vindkraft i området.

Har ikke konkludert
Stangeland understreker at kommunen har behandlet saken og at de dermed ikke har slått døra igjen for batteriplanene. Han sier at for kommunen handler det om å skjønne hva slags kunde dette er, og hva slags konsekvenser det måtte ha. Han skriver i brevet at «det er sendt søknad til Statnett» og at det er «etablert dialog med Glitre Nett». Hovedspørsmålet i eposten fra Stangeland til Statnett er hvordan Statnett prioriterer søknader om batterilagringssystemer, og om de kan komme på bekostning av annen industri som søker om tilknytning til nettet.

Positivt med fleksibilitet
Kunde- og tilknytningsansvarlig i Statnett, Geir Kåsa, sier at for kraftsystemet er det i utgangspunktet positivt med aktører som kan bidra med fleksibilitet/reserver for å balansere kraftsystemet uten at de konkret har vurdert denne saken for dette området. Han understreker imidlertid at Statnett da først må vite hvordan selskapet har tenkt å drifte sitt anlegg. Han sier at en henvendelse om nettkapasitet fra denne kunden vil bli behandlet på lik linje med alle andre aktører sine henvendelser og at de vil trenge kapasitet som alle andre aktører.

Kjenner ikke forretningsmodellen
Kåsa sier at det kan være at denne typen anlegg har en mer gunstig lastprofil når det kommer til nettutnyttelse sammenlignet med en «vanlig» forbrukskunder, men det kommer helt an på forretningsmodellen til denne aktøren, og som Statnett ikke kjenner. Energiteknikk har spurt Statnett om de har blitt informert om planene, om de vet hvilken aktør som står bak, om hvordan et slik prosjekt blir prioritert i forhold til tradisjonelle, rene uttakskunder og om det er plass til batteriet i nettet nå. Senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett svarer at de ikke har mottatt henvendelse om tilknytning knyttet til prosjektet, og at de bare kjenner det fra slik det er beskrevet for dem av Kvinesdal kommune.

Glitre vil ikke kommentere
Energiteknikk har derfor stilt en rekke spørsmål om prosjektet til Glitre Nett. Kommunikasjonssjef Nils Tore Augland i Glitre Nett svarer at de dessverre ikke kan kommentere denne type henvendelser. Det er fortsatt usikkert om batteriprojektet vil bli realisert i Kvinesdal, og kommunen vil nøye følge utviklingen for å sikre at eventuelle konsekvenser blir håndtert på best mulig måte.

Kvinesdal kommune informerer om private initiativer
Kvinesdal kommune i Agder har informasjon om private initiativer for etablering av batterilagringssystem i tilknytning til både regional- og sentralnettet i kommunen. Ett av prosjektene er på hele 200 MW. Mannen som skrev eposten om prosjektet, Inge Hedenstad Stangeland, er prosjektleder for industriutvikling i Lervika, som ligger innerst i Fedafjorden i Kvinesdal kommune. Overfor Energiteknikk ønsker han ikke å oppgi navnet på selskapet, men bekrefter at det er en norsk aktør. Det skal ikke dreie seg om et kjent kraftselskap, men om et batterilagringsselskap.

Stort batteri planlegges
Stangeland sier batteriet planlegges med en lagringskapasitet på 400 MWh, slik at det kan lades på to timer og tappes på to timer. Planen skal først og fremst være å levere til Statnetts balansemarkeder, men det skal også være aktuelt å selge kraft i spotmarkedet. Spørsmålet er hva kommunen vil få ut av en eventuell etablering. Stangeland sier at det er en kontainerbasert fullautomatisk løsning, som ikke vil gi noen arbeidsplasser. Eiendomsskatt ser han heller ikke for seg at gigantbatteriet vil gi, da Kvinesdal ikke har eiendomsskatt på næring.

Kan fortrenge ny industri
En annen frykt er at batterianlegget skal fortrenge andre industrietableringer. Det er ifølge Stangeland flere industri-initiativer på gang i Kvinesdal knyttet til kraftknutepunktet rundt Statnetts sentralnettstasjon, som vil kreve betydelige uttak av kraft fra nettet, blant annet til produksjon av ammoniakk. Han sier prosjektet hadde vært greit hvis Statnett kunne si at dette er en kunde som ikke går ut over andre som ønsker tilknytning, siden batteriet både tar ut og leverer tilbake kraft og dermed vurderes annerledes enn andre kunder.

Veldig sterkt punkt
Stangeland mener at denne typen anlegg utvilsomt vil ha en funksjon i kraftnettet, men tviler på at det er tilfellet i Kvinesdal. Han sier at Kvinesdal er ett av de sterkeste punktene i kraftnettet i hele Norge, med en stor sentralnettstasjon, Norned-kabelen som går ut rett ved siden av sentralnettstasjonen, og planer om å ilandføre 1400 havvind fra Sørlige Nordsjø til det samme punktet i 2031. Litt lenger ute i fjorden går også Nordlink-kabelen til Tyskland med sine 1400 MW, og det er mye vannkraft og en del vindkraft i området.

Har ikke konkludert
Stangeland understreker at kommunen har behandlet saken og at de dermed ikke har slått døra igjen for batteriplanene. Han sier at for kommunen handler det om å skjønne hva slags kunde dette er, og hva slags konsekvenser det måtte ha. Han skriver i brevet at «det er sendt søknad til Statnett» og at det er «etablert dialog med Glitre Nett». Hovedspørsmålet i eposten fra Stangeland til Statnett er hvordan Statnett prioriterer søknader om batterilagringssystemer, og om de kan komme på bekostning av annen industri som søker om tilknytning til nettet.

Positivt med fleksibilitet
Kunde- og tilknytningsansvarlig i Statnett, Geir Kåsa, sier at for kraftsystemet er det i utgangspunktet positivt med aktører som kan bidra med fleksibilitet/reserver for å balansere kraftsystemet uten at de konkret har vurdert denne saken for dette området. Han understreker imidlertid at Statnett da først må vite hvordan selskapet har tenkt å drifte sitt anlegg. Han sier at en henvendelse om nettkapasitet fra denne kunden vil bli behandlet på lik linje med alle andre aktører sine henvendelser og at de vil trenge kapasitet som alle andre aktører.

Kjenner ikke forretningsmodellen
Kåsa sier at det kan være at denne typen anlegg har en mer gunstig lastprofil når det kommer til nettutnyttelse sammenlignet med en «vanlig» forbrukskunder, men det kommer helt an på forretningsmodellen til denne aktøren, og som Statnett ikke kjenner. Energiteknikk har spurt Statnett om de har blitt informert om planene, om de vet hvilken aktør som står bak, om hvordan et slik prosjekt blir prioritert i forhold til tradisjonelle, rene uttakskunder og om det er plass til batteriet i nettet nå. Senior kommunikasjonsrådgiver Håkon Smith-Isaksen Holdhus i Statnett svarer at de ikke har mottatt henvendelse om tilknytning knyttet til prosjektet, og at de bare kjenner det fra slik det er beskrevet for dem av Kvinesdal kommune.

Glitre vil ikke kommentere
Energiteknikk har derfor stilt en rekke spørsmål om prosjektet til Glitre Nett. Kommunikasjonssjef Nils Tore Augland i Glitre Nett svarer at de dessverre ikke kan kommentere denne type henvendelser. Det er fortsatt usikkert om batteriprojektet vil bli realisert i Kvinesdal, og kommunen vil nøye følge utviklingen for å sikre at eventuelle konsekvenser blir håndtert på best mulig måte.