Hvem er John‑Erik Reiersen?
John‑Erik Reiersen er administrerende direktør i Betong Norge, en organisasjon som jobber for å fremme bruk av betong i bygge- og anleggssektoren. Han har lang erfaring innen byggmaterialer og følger nøye med i debatten om hvordan vi kan redusere klimagassutslipp fra bygg. I sine innlegg forsøker han å forklare hvorfor det er viktig å holde seg til vitenskapelige metoder når vi vurderer hvilket materiale som er best for klimaet.
Hvorfor oppstår det en debat om tre og betong?
I løpet av sommeren har treindustrien, gjennom organisasjoner som Norske Trevarer og Treindustrien, kommet med kritikk av Direktoratet for byggkvalitets forslag til å oppdatere teknisk forskrift (TEK17). De mener at tre skal få en særskilt fordeler i klimagassberegningene, selv om forskningen ikke viser at dette nødvendigvis fører til lavere utslipp. Når de ikke får gjennomslag i den faglige diskusjonen, prøver de å flytte debatten til politikken og be om at regelverket endres slik at tre blir fremhevet, uavhengig av hva dataene sier.
Hva mener treindustrien egentlig?
Treindustrien sier at vi skal bruke mer norske råvarer i bygg og at dette vil hjelpe klimaet. De peker på at tre kan lagre karbon og dermed redusere mengden CO₂ i atmosfæren. Ifølge dem bør regelverket gi tre en bonus i klimaregnskapet, slik at det blir lettere å velge tre fremfor andre materialer som betong eller stål. De mener at dette vil stimulere norsk treindustri og skape arbeidsplasser i landdistriktene.
Hva sier Betong Norge om dette forslaget?
Betong Norge, gjennom John‑Erik Reiersen, argumenterer for at klimapolitikk skal være teknologinøytral. Det vil si at vi ikke skal foretrekke ett materiale på forhånd, men la resultatet av målinger og beregninger avgjøre hvilket alternativ som gir størst klimaeffekt. De påpeker at dagens internasjonale standarder for klimagassberegninger er utviklet over mange år og bygger på vitenskapelige prinsipper. Disse standardene er materiale‑nøytrale, noe som betyr at de behandler tre, betong, stål og andre materialer på samme måte, slik at vi kan sammenligne dem rettferdig.
Hvorfor er karbonlagring i tre ikke det samme som å unngå utslipp?
En vanlig feil i debatten er å likestille midlertidig karbonlagring i tre med faktisk unngåtte CO₂‑utslipp. Når et treprodukt lagrer karbon, er dette karbonet en del av det korte karbonkretsløpet – det går inn og ut av atmosfæren gjennom fotosyntese, nedbrytning og forrenning. Dette betyr at karbonet til slutt vil komme tilbake til atmosfæren, selv om det kan ligge lagret i tiår eller tiår. Derimot, når vi unngår å slippe ut CO₂ fra fossile kilder (for eksempel ved å bruke fornybar energi eller effektive produksjonsmetoder), er reduksjonen varig: karbonet kommer aldri tilbake til atmosfæren. Derfor kan vi ikke bare trekke fra midlertidig lagring i tre og kalle det en klimagevinst uten å ta med de tilhørende utslippene fra hogst, nedbrytning og endringer i skogens karbonlager.
Hva sier forskningen om balansen i skogen?
Internasjonale klimastandarder antar at det korte karbonkretsløpet er i omtrentlig balanse over tid. Det vil si at mengden karbon som tre tar opp gjennom vekst tilsvarer mengden som frigjøres når tre dør, brytes ned eller brennes. På grunn av denne balansen regnes både midlertidig lagring og biologiske utslipp fra skogen som null i klimaregnskapet. Hvis vi vil gi tre en bonus for lagring, må vi også inkludere alle utslipp som skjer i skogsøkosystemet – ellers blir regnskapen skjev og vi får et falsk bilde av den faktiske klimaeffekten.
Hvorfor er det farlig å endre reglene for å favorisere ett materiale?
Når særinteresser lykkes med å endre de vitenskapelige grunnlagene for klimaberegninger, svekkes tilliten til hele systemet. Hvis regelverket blir basert på næringspolitiske ønsker i stedet for målinger, blir det vanskelig å sammenligne løsninger på en rettferdig måte. Dette kan føre til at vi velger løsninger som faktisk ikke reduserer utslipp, men som ser gode ut på papiret fordi regelverket er skreddersydd til å favørere ett bestemt materiale. På sikt kan dette øke de totale klimagassutslippene og gjøre det vanskeligere å nå nasjonale og internasjonale klimamål.
Hva sier myndighetene om bruk av tre i bygg?
De norske myndighetene har vært klare på at klimapolitikken skal bygges på dokumentasjon og ikke på forhåndsbestemte materialvalg. De har ikke forpliktet seg til å øke bruken av tre i bygg, men har i stedet lagt vekt på å stimulere innovasjon og belønne løsninger som viser den største klimaeffekten, uavhengig av om løsningen er basert på tre, betong, stål eller andre materialer. Målet er å finne de mest effektive måtene å redusere utslipp på, ikke å favorisere én bestemt næringsgren.
Hva kan vi gjøre fremover for å få en ærlig klimadebatt?
For å holde debatten ærlig og vitenskapelig basert, trenger vi følgende:
- Bruke anerkendte standarder – internasjonale retningslinjer for klimagassberegninger skal være grunnlaget for alle vurderinger.
- Vite forskjellen mellom midlertidig lagring og varig unngått utslipp – kun varige reduksjoner skal telles som klimagevinster.
- Stimulere innovasjon på tvers av materialer – støtte forskning og utvikling som kan gjøre både tre, betong og stål mer klimavennlige.
- Unngå politisk styring av faglige vurderinger – la ekspertene bestemme hva dataene viser, og la politikere bruke denne informasjonen til å lage rettferdige og effektive tiltak.
- Opplyse unge og offentligheten – når alle forstår hvordan klimaregning fungerer, blir det vanskeligere å bli ført bak lyset av enkeltsidige argumenter.
Konklusjon
Debatten om
