Innledning
Når finansminister Jens Stoltenberg presenterte det reviderte nasjonalbudsjettet tirsdag, var det mange som straks begynte å diskutere hva det betyr for hverdagslivet. For tenåringer kan det virke langt unna å snakke om milliarder og veibygging, men beslutningene som tas i Stortinget har direkte innvirkning på skoleveier, fritidsanlegg og fremtidens jobbmuligheter. Audun Blegen, administrerende direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) under NHO, har vært tydelig i sin kritik: budsjettet løser ingen av de store utfordringene bygge- og anleggsbransjen står overfor, og det setter bransjen i en vanskelig posisjon. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva Blegen mener, hvorfor det er viktig for unge, og hva som kan skje i de kommende forhandlingene.
Hva budsjettet inneholder
Det reviderte budsjettet er en justering av det opprinnelige forslaget som ble lagt frem tidligere i året. Det inneholder enda mindre penger til nye prosjekter enn det første forslaget, og fokus ligger på å holde utgifter nede i en tid med høy inflasjon og usikkerhet omkring renter. For vei- og transportsektoren betyr det at det ikke kommer noen ekstra kroner til fylkesveiene, mens riksveiene får en liten økning på 603,3 millioner kroner, hovedsakelig til tunneloppgradering og beredskapstiltak. Samtidig blir det ikke avsatt noen nye midler til Husbanken, som er viktig for å bygge billige boliger, og det blir ingen økning i drift og vedlikehold av eksisterende veinet. Med andre ord: budsjettet gir lite nytt, men heller ikke noe som virkelig løser de langsiktige behovene.
Hvorfor bygge- og anleggsbransjen er bekymret
Bygge- og anleggsbransjen er en av de største arbeidsgiverne i Norge. Den omfatter alt fra små håndverkere som fixer tak på huset ditt, til store selskaper som bygger nye sykehus, skoler og veier. Når det ikke kommer nok offentlige investeringer, får bedriftene mindre å jobbe med, og det kan føre til permitteringer eller at unge som har tatt en fagutdannelse innen bygg, ikke får jobb etterpå. Dessuten er det mange eksisterende veier og broer som trenger reparasjon. Hvis vedlikeholdet blir forsømt, øker risikoen for skader, og det kan bli dyrere på lang sikt å fikse skjene enn å holde dem i god stand fra starten. Blegen mener at budsjettet dermed setter bransjen i en «paradoksal situasjon»: den får hverken hjelp fra lave renter (som kunne gjort det billigere å låne penger til investeringer) eller fra offentlige penger som kunne satt i gang nye prosjekter.
Paradokset Blegen snakker om
Blegen uttrykker det slik: «Dette er et budsjett som ikke løser noe for noen. Det har verken med seg den stramheten som gjør at vi kunne håpe på bedre renteutsikter, samtidig som det ikke har med seg løsninger som sikrer at vi får tatt vare på den infrastrukturen vi har eller utviklet den infrastrukturen vi trenger for fremtiden.» Med andre ord, budsjettet er hverken strengt nok til å nedbringe inflasjonen og gi lavere renter, eller generøst nok til å finansiere de nødvendige investeringene i veier, tunneler og boliger. For bygge- og anleggsbransjen betyr det at de står igjen med ansvaret for å «holde igjen i økonomien» – altså å redusere aktiviteten for å ikke forverre den økonomiske situasjonen, selv om de egentlig vil og kan gjøre mer. Dette skaper en ond sirkel der mindre aktivitet fører til færre jobber, mindre inntekt og dermed mindre skatteinntekter til staten, som igjen gjør det vanskelig å investere i fremtiden.
Forhandlingene som kan endre bildet
Selv om det reviderte budsjettet allerede er lagt fram, er det ikke enda vedtak. Fordi Arbeiderpartiet ikke har flertall på Stortinget, må budsjettet forhandles frem med støtte fra andre partier som Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti (SV), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Rødt. Blegen ser disse forhandlingene som den «egentlige muligheten» for å få innflytelse på hva som til slutt blir vedtatt. Han oppfordrer regjeringens partner til å se viktigheten av å styrke drift og vedlikehold generelt, og spesielt asfaltbevilgningene, etter at asfaltproduksjonen har falt betydelig over flere år. Hvis disse partiene kan få igjennom enda noen hundre millioner kroner til veivedlikehold og til å styrke Husbanken, kan det gjøre en forskjell for både bransjen og unge som ser frem til en stabil jobbmarked.
Hva EBA vil ha: Husbanken og veivedlikehold
EBA har pekt på to konkrete virkemidler som de mener bør prioriteres i forhandlingene:
-
Betydelig økte rammer til Husbanken – Husbanken låner ut penger til byggeprosjekter som skal skape billige boliger, særlig for unge familier og studenter. Med flere tilgjengelige midler kan Husbanken finansiere flere byggeprosjekter, noe som både skaper jobber i byggebransjen og løser boligmangel i mange byer.
- Styrket innsats på drift og vedlikehold av veinettet – I stedet for å bygge helt nye veier hele tiden, mener EBA at det er mer kostnadseffektivt å ta vare på det vi allerede har. Det inkluderer reparasjon av hull i veien, oppgradering av gamle broer og sikring av at veiene er trygge å kjøre på, spesielt i vinterføret. Dette vil ikke bare redusere slitasje på biler, det vil også gjøre daglige transporter sikrere og mer pålitelige for alle – inkludert unge som sykler eller tar bussen til skole.
Blegen mener at selv små økninger på disse områdene kan «lette litt på utfordringene» og gi bransjen et tiltrengende pust.
Fylkesveiene får ingen hjelp
En av de sterkeste kritikpunktene kommer fra NAF (Norges Automobil- og Arbeidsgiverforbund), som påpekt at det reviderte budsjettet ikke inneholder «en eneste krone ekstra til fylkesveiene». De krever minst 500 millioner kroner ekstra for at regjeringen skal holde løftene som ble gitt i nasjonal transportplan. Mens riksveiene får en viss økning, blir fylkesveiene – de mindre ve


