Fjernvarmebransjen i fare
Kutt i elavgiften må følges av tilsvarende kompensasjon til fjernvarmen, inntil ny prismodell er på plass. Hvis ikke, er dette med å sette en spiker i kista for bransjen, sier styreleder John Vincent Haugen i Norsk Fjernvarme. Han frykter aller mest for fjernvarmebedriftene nord i landet, hvor strømprisene er lave.
Situasjonen er spesielt alvorlig i Nord-Norge, der regjeringen selv ønsker økt verdiskaping. Elavgiften er viktig for fjernvarmebedriftene fordi den inngår i pristaket selskapene er underlagt. Etter energiloven kan ikke fjernvarmeprisen overstige strømprisen i det aktuelle forsyningsområdet fjernvarmen ligger.
Dystert bilde
Daglig leder Oda Therese Gipling i Norsk Fjernvarme mener forslaget til statsbudsjett gir “et dystert bilde av manglende energisatsing inn mot neste stortingsperiode”. Energieminister Terje Aasland lovet tidligere i høst å hjelpe fjernvarmenæringen etter at regjeringen varslet det nye kuttet i elavgiften til 4,18 øre per kilowattime, fra januar neste år.
– Vi vil se på mulige tiltak som kan være med på å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon, sa energiminister Terje Aasland. – Dette løftet ser nå ut til å være glemt i statsbudsjettet, sier Gipling.
Konsekvenser
Som Haugen, advarer Gipling mot konsekvensen hvis ikke kuttet i elavgiften, som følgelig også er et kutt i fjernvarmeprisen, kompenseres. – Det vil få fatale følger om dette ikke kompenseres. Vi ser at Aasland jobber med saken, men det begynner å bli i seneste laget. Stortinget kan overstyre regjeringen, men det vil ta for lang tid om ikke regjeringen selv gjør nødvendige grep.
Ifølge organisasjonen vil forslaget til statsbudsjett kutte om lag en halv milliard i inntektene til landets fjernvarmeselskap. Det kan få konsekvenser for flere bedrifter. – Med regjeringens stadige justeringer av kraftprisene uten å inkludere fjernvarme, risikerer vi å miste en av bærebjelkene i det norske energisystemet, advarer Gipling.
Prisregulering
NVE har lenge jobbet med å endre prisreguleringen av fjernvarme, men har foreløpig ikke presentert en endelig ny modell. Imidlertid blir nå fjernvarmekundene inkludert i både strømstøtteordningen og norgespris tilsvarende strømkundene, som innebærer at staten tar regningen for begge deler.
Samtidig er næringsbygg det største markedet for fjernvarmen, hvor kutt i elavgiften slår tungt inn i inntektene. Det samme gjelder i de prisområdene hvor strømprisen er lav. – Nå må regjeringen klare å se energisystemet som en helhet. Fjernvarmeprisen er regulert etter strømprisen – da kan man ikke endre det ene uten å justere det andre, fastslår Haugen.
Framtiden
Fjernvarmebransjen er en viktig del av det norske energisystemet, og det er viktig at regjeringen tar nødvendige grep for å sikre bransjens fremtid. Det er nødvendig å finne en løsning som tar hensyn til både fjernvarmebedriftene og forbrukerne. – Vi må finne en måte å sikre at fjernvarmeprisen er rimelig og at bedriftene kan drives på en lønnsom måte, sier Gipling.
Det er også viktig å huske på at fjernvarme er en miljøvennlig og effektiv måte å varme bygninger på. Fjernvarme kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser og andre forurensninger. – Vi må sikre at fjernvarmebransjen får de riktige vilkårene for å kunne fortsette å levere varme til norske hjem og bedrifter, sier Haugen.
Konklusjon
Fjernvarmebransjen står overfor store utfordringer i fremtiden, men det er også muligheter for vekst og utvikling. Det er viktig at regjeringen og andre aktører tar nødvendige grep for å sikre bransjens fremtid. Fjernvarme er en viktig del av det norske energisystemet, og det er nødvendig å finne en løsning som tar hensyn til både fjernvarmebedriftene og forbrukerne.
