Regjeringens krav til NVE
Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland presenterte nylig en ny plan som skal gjøre utbygging av kraft og strømnett raskere. Planen inneholder flere «store grep» som skal redusere tiden det tar fra idé til ferdig anlegg. Ett av de viktigste tiltakene er å endre kravene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Regjeringen vil at NVE skal fokusere mer på å få prosjektene gjennom behandlingen raskt, samtidig som de sikrer at viktig hensyn til natur, miljø og samiske interesser ikke blir glemt.

Med kommunene
Energiminister Aasland understreker at vindkraft skal bygges sammen med kommunene, ikke mot dem. Han mener at dagens system, hvor både kommunen og NVE må behandle samme søknad, skaper unødvendig dobbelarbeid. Derfor foreslår regjeringen å fjerne kravet om at kommunen først må lage en reguleringsplan for vindkraft. I stedet skal kommunen få muligheten til å si ja eller nei til et prosjekt før NVE gir konsesjon. Samtykket fra kommunen blir fortsatt nødvendig, men prosessen blir enklere og raskere.

Fire steg
For å gjøre dette klart har regjeringen laget en fire‑trinns modell for hvordan et vindkraftprosjekt skal gå fram:

1. Melding til NVE – Utbyggeren sender en melding om at de vil bygge vindkraft. NVE kaller da til et oppstartsmøte hvor utbyggeren, kommunen og NVE møtes.
2. Utredningsprogram – NVE fastsetter et program som beskriver hvilke undersøkelser som må gjøres. Kommunen kan komme med innspill og peke på hva som er viktig for dem.
3. Utredning av utbyggeren – Utbyggeren utfører alle nødvendige undersøkelser basert på programmet. Resultatet blir grunnlaget for konsesjonssøknaden.
4. Konsesjonsbehandling hos NVE – NVE behandler søknaden. Eventuelle innsigelser eller klager går nå direkte til NVE, ikke til statsforvalteren eller andre statlige myndigheter.

På denne måten får kommunen en tydelig rolle tidlig i prosessen, mens NVE blir den ene konsesjonsmyndigheten for både kraft og nett.

Ny lov om ett år
Regjeringen vil legge fram et lovforslag som endrer dagens regler. Målet er at loven skal være klar til behandling i Stortinget våren neste år, så at den kan trde i kraft før høsten 2026. I lovarbeidet vil de se nærmere på nøyaktig når i prosessen kommunen skal gi sitt samtykke. Det vil bli holdt en offentlig høring der alle kan komme med innspill. Det viktigste er at kommunen har nok kunnskap når de bestemmer seg for å si ja eller nei til et vindkraftprosjekt.

Halvere tiden
Ifølge regjeringen kan de nye tiltakene halvere den totale tiden det tar å planlegge og bygge nytt kraft- og strømnett. I dag tar det i snitt rundt 14 år fra idé til at ett nytt nettverk er i drift. Med de foreslåtte endringene mener de at tiden kan reduseres til rundt 7 år. De forventer at de største effektene vil komme mot slutten av denne stortingsperioden og fortsette inn i 2030‑tallet, men at noen forbedringer vil mærkes allerede på kort sikt.

Kortfattet, fra pressemeldingen:

Tiltak som gjelder utbygging av både kraft og strømnett

• Enklere konsekvensutredninger – Regjeringen vil gjøre det mulig å unngå omfattende utredninger for samfunnskritiske prosjekter som har pressing behov. Noen utredningstemaer som ikke handler direkte om miljø kan også fjernes.
• Naturkart – Et nytt, modellert kart over naturtyper i Norge skal lages. Dette kartet vil gi beslutningsrelevant kunnskap i fremtidige utbyggingsprosjekter.
• Enklere metodikk for utredning – En ny, enkel fremgangsmåte for å utrede kraft- og nettiltak skal utvikles.
• Fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett – Et lovarbeid skal starte for å fjerne retten til innsigelse fra statsforvalteren og andre statlige myndigheter i vannkraftsaker og nettanlegg. Sametingets innsigelsesrett beholdes. I mellomtiden skal statsforvalteren ha en høy terskel før de varsler innsigelse.
• To‑års frist for konsesjonsbehandling – Fra det at en komplett søknad er mottatt skal NVE ha maks to år til å behandle den. Samme frist gjelder for ny kraftproduksjon.
• Styrket rolle for statsforvalteren – Statsforvalteren skal få tydeligere instrukser om å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å etablere ny kraftproduksjon og med nettutvikling.
• Prioritering av energisaker hos miljødirektoratet – Miljødirektoratet skal, sammen med NVE, lage en forenklet og anerkjent metodikk for utredning av kraft- og nettiltak.

Tiltak som kun gjelder utbygging av strømnett

• Prioritering av viktigste prosjekter – Statnett og NVE skal fokusere på de prosjektene som er mest kritiske for kraftsystemet og rapportere jevnlig om fremdriften. Prioriteringen av kraft- og industriløftet for Finnmark ligger fast.
• Områdeplaner som strategisk verktøy – Statnett skal, i dialog med NVE, se på hvordan områdeplanene kan gjøres mer strategiske for å få raskere konsesjonsbehandling.
• Forenkling av spennings- og temperaturoppgraderinger – Lite konfliktfylte saker i det regionale nettet skal kunne behandles enklere, for eksempel ved å utvide områdekonsesjonsordningen til å omfatte flere tiltak.
• Luftspenn som hovedregel – Ledninger i regional- og transmisjonsnettet skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke som jord- eller sjøkabel, for å holde kostnadene nede og sikre driftssikkerhet.
• Bedre utnyttelse av eksisterende nett – Statnett og netselskapene skal bruke det nettet vi allerede har så effektivt som

Regjeringens krav til NVE
Statsminister Jonas Gahr Støre og energiminister Terje Aasland presenterte nylig en ny plan som skal gjøre utbygging av kraft og strømnett raskere. Planen inneholder flere «store grep» som skal redusere tiden det tar fra idé til ferdig anlegg. Ett av de viktigste tiltakene er å endre kravene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Regjeringen vil at NVE skal fokusere mer på å få prosjektene gjennom behandlingen raskt, samtidig som de sikrer at viktig hensyn til natur, miljø og samiske interesser ikke blir glemt.

Med kommunene
Energiminister Aasland understreker at vindkraft skal bygges sammen med kommunene, ikke mot dem. Han mener at dagens system, hvor både kommunen og NVE må behandle samme søknad, skaper unødvendig dobbelarbeid. Derfor foreslår regjeringen å fjerne kravet om at kommunen først må lage en reguleringsplan for vindkraft. I stedet skal kommunen få muligheten til å si ja eller nei til et prosjekt før NVE gir konsesjon. Samtykket fra kommunen blir fortsatt nødvendig, men prosessen blir enklere og raskere.

Fire steg
For å gjøre dette klart har regjeringen laget en fire‑trinns modell for hvordan et vindkraftprosjekt skal gå fram:

1. Melding til NVE – Utbyggeren sender en melding om at de vil bygge vindkraft. NVE kaller da til et oppstartsmøte hvor utbyggeren, kommunen og NVE møtes.
2. Utredningsprogram – NVE fastsetter et program som beskriver hvilke undersøkelser som må gjøres. Kommunen kan komme med innspill og peke på hva som er viktig for dem.
3. Utredning av utbyggeren – Utbyggeren utfører alle nødvendige undersøkelser basert på programmet. Resultatet blir grunnlaget for konsesjonssøknaden.
4. Konsesjonsbehandling hos NVE – NVE behandler søknaden. Eventuelle innsigelser eller klager går nå direkte til NVE, ikke til statsforvalteren eller andre statlige myndigheter.

På denne måten får kommunen en tydelig rolle tidlig i prosessen, mens NVE blir den ene konsesjonsmyndigheten for både kraft og nett.

Ny lov om ett år
Regjeringen vil legge fram et lovforslag som endrer dagens regler. Målet er at loven skal være klar til behandling i Stortinget våren neste år, så at den kan trde i kraft før høsten 2026. I lovarbeidet vil de se nærmere på nøyaktig når i prosessen kommunen skal gi sitt samtykke. Det vil bli holdt en offentlig høring der alle kan komme med innspill. Det viktigste er at kommunen har nok kunnskap når de bestemmer seg for å si ja eller nei til et vindkraftprosjekt.

Halvere tiden
Ifølge regjeringen kan de nye tiltakene halvere den totale tiden det tar å planlegge og bygge nytt kraft- og strømnett. I dag tar det i snitt rundt 14 år fra idé til at ett nytt nettverk er i drift. Med de foreslåtte endringene mener de at tiden kan reduseres til rundt 7 år. De forventer at de største effektene vil komme mot slutten av denne stortingsperioden og fortsette inn i 2030‑tallet, men at noen forbedringer vil mærkes allerede på kort sikt.

Kortfattet, fra pressemeldingen:

Tiltak som gjelder utbygging av både kraft og strømnett

• Enklere konsekvensutredninger – Regjeringen vil gjøre det mulig å unngå omfattende utredninger for samfunnskritiske prosjekter som har pressing behov. Noen utredningstemaer som ikke handler direkte om miljø kan også fjernes.
• Naturkart – Et nytt, modellert kart over naturtyper i Norge skal lages. Dette kartet vil gi beslutningsrelevant kunnskap i fremtidige utbyggingsprosjekter.
• Enklere metodikk for utredning – En ny, enkel fremgangsmåte for å utrede kraft- og nettiltak skal utvikles.
• Fjerning av statsforvalterens innsigelsesrett – Et lovarbeid skal starte for å fjerne retten til innsigelse fra statsforvalteren og andre statlige myndigheter i vannkraftsaker og nettanlegg. Sametingets innsigelsesrett beholdes. I mellomtiden skal statsforvalteren ha en høy terskel før de varsler innsigelse.
• To‑års frist for konsesjonsbehandling – Fra det at en komplett søknad er mottatt skal NVE ha maks to år til å behandle den. Samme frist gjelder for ny kraftproduksjon.
• Styrket rolle for statsforvalteren – Statsforvalteren skal få tydeligere instrukser om å hjelpe kommuner og fylkeskommuner med å etablere ny kraftproduksjon og med nettutvikling.
• Prioritering av energisaker hos miljødirektoratet – Miljødirektoratet skal, sammen med NVE, lage en forenklet og anerkjent metodikk for utredning av kraft- og nettiltak.

Tiltak som kun gjelder utbygging av strømnett

• Prioritering av viktigste prosjekter – Statnett og NVE skal fokusere på de prosjektene som er mest kritiske for kraftsystemet og rapportere jevnlig om fremdriften. Prioriteringen av kraft- og industriløftet for Finnmark ligger fast.
• Områdeplaner som strategisk verktøy – Statnett skal, i dialog med NVE, se på hvordan områdeplanene kan gjøres mer strategiske for å få raskere konsesjonsbehandling.
• Forenkling av spennings- og temperaturoppgraderinger – Lite konfliktfylte saker i det regionale nettet skal kunne behandles enklere, for eksempel ved å utvide områdekonsesjonsordningen til å omfatte flere tiltak.
• Luftspenn som hovedregel – Ledninger i regional- og transmisjonsnettet skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke som jord- eller sjøkabel, for å holde kostnadene nede og sikre driftssikkerhet.
• Bedre utnyttelse av eksisterende nett – Statnett og netselskapene skal bruke det nettet vi allerede har så effektivt som