Hvorfor unge vil jobbe med gamle bygg
Mikael Wikström, voksenlærling hos Byggmester Sagen i Stavanger, sier at han helst vil bruke hendene på å reparere gamle hus. „Det er håndverket som driver meg, ikke montering,” forklarer han. Una Wiig, tømrerlærling samme sted, er enig. Hun liker det gammeldags bygghåndverket og vil jobbe med bygninger som er fredet eller verdt å bevare, fordi hun synes det er mer utfordrende å jobbe med noe som har historie. Begge er opptatte av å lære hvordan de gamle trehusene ble bygget, og de ser frem til å få mer kunnskap om tradisjonelle metoder.
Viser gammelt håndverk
En dag i høsten fikk Mikael, Una og en rekke andre tømrerlærlinger som snart skulle opp til svenneprøven, delta i et undervisningsopplegg arrangert av Opplæringskontoret i Rogaland og Museum Stavanger (MUST). Dagen startet med et foredrag av Michael Heng, møbelsnekker på MUST, om de tre hovedstilartene som dominerer i Trehusbyen Stavanger: klassisisme, sveitserstil og jugendstil. Han viste også hvordan man kan reparere en enkel råteskade på et hjørnebord: i stedet for å bytte ut hele delen, skjer man bare av den skadede biten og setter på en ny skøyting nederst, fordi det gamle treet ofte har bedre kvalitet enn nytt. Deretter gikk gruppen ut i Gamle Stavanger for å se eksempler på både vellykkede og mindre vellykkede rehabiliteringsforsøk. På MUSTs snekkerverksted viste Heng hvor raskt man kan håndhøvle en profillist, og noen av lærlingene våget seg til å prøve selv. Mikael sier at oppleget var fantastisk og at det styrket lysten hans til å jobbe med gamle bygg.
Ønsker mer håndverk
Michael Heng er ikke bare glad for å vise frem gamle detaljer – han er også kritisk til mye av dagens byggeri. Han mener at tømrerfaget har endret seg fra å være et ren håndverk, hvor tømreren hadde full kontroll over huset han bygde, til nåtidens jobb med montering av ferdigfabriksede moduler. „Dagens arkitektur preges av ultraprosesserte og masseproduserte elementer. Å gå fra å være håndverker til montør svekker fagets status,” sier Heng. Han mener det er meget mer tilfredsstillende å kunne si at man har bygget noe med egne hender, fordi da kan man forklare hvert valg man har gjort, i stedet for å følge tegninger man ikke har innflytelse på. For Heng er det viktig at unge tømrere får tilbake mer av den gamle håndverkskunnskapen, slik at de kan jobbe med både nybygg og rehabilitering på en måte som respekterer husets historie.
Vil bedre kompetansen
Samarbeidet mellom Opplæringskontoret i Rogaland og MUST har ett tydelig mål: å gi fremtidens tømrere en smakebit av kunnskapen fra fortiden. De første årene var omvisningene ganske enkle, men nå inkluderer dagen et pedagogisk opplegg hvor lærlingene deles i fire grupper over to dager. Jone Terjesen, opplæringskonsulent, forklarer at de vil at lærlingene skal forstå hvorfor eldre hus ofte er bygget med kvalitetsmaterialer, kunne oppdage feil under restaurering, og vite når det er bedre å reparere fremfor å rive helt. Hun mener at bruken av prefabrikerte elementer har „utvannet” det gamle tømrerfaget, og at det blir vanskelig å ta vare på eldre hus uten å vite hvordan de opprinnelig ble satt sammen. Dagen skal derfor så frø hos lærlingene som kanskje vil fortsette å lære mer om rehabilitering og restaurering. Terjesen legger også vekt på at lærlingene må lære å tenke selv, ikke bare følge ferdigskårne precut‑delar. Ofte er det mer lærerikt å jobbe med til‑ og påbygg enn å bygge et helt nytt hus fra bunnen av, fordi da må de ta stilling til hvordan nye deler passer inn i den eksisterende strukturen.
Gir lærlingene museale småoppdrag
MUST har ikke egne lærlinger, men Michael Heng lurer på om de burde få det, kanskje i samarbeid med et byggmesterfirma. Allerede nå får interesserte lærlinger fra andre selskaper komme til museet og prøve seg på små arbeidsoppgaver som å håndhøvle kledning eller andre detaljer. Heng sier at den tømreren de leier inn er flink til å peke på spennende oppdrag, og at det er viktig å dele kunnskapen med unge som vil lære mer, uansett hvilket firma de tilhører. På verkstedet har Heng et omfattende sett med håndhøvlere som han bruker daglig. Han understreker at det ikke er nostalgi som driver bruken av håndhøvel – det er simpelthen det beste verktøyet for jobben. „Alle tømrere bør kunne bruke håndhøvel,” sier han, fordi det gir presisjon og kontroll som en feinsag ikke alltid kan gi.
Potensielt mange oppdrag
Det finnes et stort marked for tømrere som kan jobbe med gamle bygg. Bare i Stavanger ligger rundt 8 000 trehus i en sirkel rundt sentrum, og alle er underlagt fasaderestriksjoner som krever at man respekterer den opprinnelige stilen når man gjør endringer. For å bevare disse husene, eller å føre dem tilbake til original utseende, må tømrerne vite hvilke materialer og teknikker som ble brukt opprinnelig. Jone Terjesen understreker at uten kunnskap om gammelt håndverk vil det være vanskelig å ta vare på byggverdien. Kristoffer Østbø fra BK Bygg sier at han har vært med på å bygge opp et gammelt hus til original stil, men at han nok vil velge nybygg når han er ferdig som lærling
