Regjeringen vil droppe kravet om ekstern kvalitetssikring
Regjeringen har foreslått å droppe kravet om ekstern kvalitetssikring og myndighetsbehandling av konseptvalgutredninger (KVU) for nye, store kraftledninger i transmisjonsnettet. Ordningen ble innført i 2013 etter Sima-Samnanger-saken. Dette betyr at det ikke lenger vil være krav om at KVU skal sendes på offentlig høring, og involvering skjer i regi av Statnett, og ikke som en myndighetsstyrt prosess.
Mål om å effektivisere prosessene
Samtidig foreslår regjeringen å oppheve bestemmelsene om at kompetansen til å fatte vedtak om konsesjon etter energiloven til slike anlegg legges til Kongen i statsråd. Den alminnelige delegeringen av konsesjonsmyndigheten etter energiloven til NVE skal dermed gjelde også for de største kraftledningene. Målet er å effektivisere prosessene og få ned ledetiden for nye transmisjonsnettanlegg, som nå ligger på mellom 7 og 14 år.
Kraftbransjen applauderer
Det er sjelden kraftbransjen er så samstemt i sine høringsinnspill som i denne saken. NVE, Statnett, Fornybar Norge, Tensio, Aneo, Lnett, Eviny og BKK støtter alle forslaget, og Glitre Nett går så langt som å «applaudere» forenklingene av konsesjonsprosessen.
Skeptiske aktører utenfor kraftbransjen
Aktørene utenfor kraftbransjen er imidlertid overveidende skeptiske og kritiske til forslaget. Blant dem er Oslo kommune, som påpeker at både luftledninger og jordkabler har stor innvirkning på naturområdene og lokalsamfunnene som blir berørt. Kommunen er derfor bekymret for forslaget.
Frykter omkamper, rettssaker og forsinkelser
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) advarer mot at involvering av berørte parter vil bli mindre formalisert når vedtaksmyndigheten flyttes tilbake til NVE. NJFF tror heller ikke de foreslåtte endringene vil gjøre at prosessene går raskere. Uten ekstern kvalitetssikring og offentlig høring av KVU, øker risikoen for at prosjekter med store negative konsekvenser for natur og miljø får konsesjon. Dette kan føre til omkamper, rettssaker og forsinkelser – stikk i strid med målet om raskere utbygging.
Svekket forankring
Organisasjonen Kraftfylka er enig i at endringene neppe vil gi kortere ledetider. I tillegg vil forslaget kunne svekke de demokratiske forankringsprosessene som er nødvendig for å redusere konflikt og motstand mot nødvendig nettutbygging. Forslaget er i strid med regjeringens handlingsplan for nettutbygging, som konkluderer med at ordningen bør beholdes og videreutvikles.
Risikerer mer omfattende klagerunder
Store nettanlegg vi i mange tilfeller strekke seg over flere fylkeskommuner. Uten en overordnet behandling av KVUen i Energidepartementet, vil det være opp til de berørte fylkeskommunene å koordinere seg, noe som kan være krevende. Organisasjonen mener det er naturlig å anta at disse store utbyggingene blir påklaget. Ved å begrense høringsrundene i forkant, risikerer man mer omfattende klagerunder, som likevel må behandles av departementet.
Etterlyser uavhengige aktører
Innlandet fylkeskommune er også kritisk til om avvikling av KVU-ordningen faktisk vil bidra til redusert tidsbruk. Naturvernforbundet legger i sitt høringsinnspill vekt på at det er behov for tidlig involvering av sivilsamfunnet i slike saker. Det er behov for grundige behovsvurderinger og vurderinger av mulige konsepter, som kan ettergås av uavhengig aktører, slik at det ikke er utbygger som kan definere et behov som kan resultere i store negative konsekvenser for deler av samfunnet.
Hardanger-saken
Naturvernforbundet opplever at det i mange energisaker er manglende tillit til utbyggingsinteressentene i store deler av befolkningen og sivilsamfunnet. Tillit kan skapes gjennom tidlig involvering og en god prosess som forsøker å skape en felles forståelse for utfordringene og mulige løsninger. KVU-ordningen, brukt riktig, kan bidra til dette – gjennom en transparent prosess med informasjonsmøter, verksteder for diskusjon og muligheter for å gi innspill og kommentere utredninger.
Peker på Miljødirektoratet
Organisasjonene Den Norske Turistforening (DNT) og Norsk Friluftsliv påpeker i en felles høringsuttalelse at da KVU-ordningen ble innført etter Hardanger-saken, ble det antatt at å løfte fram prinsipielle spørsmål om behov og konseptvalg tidlig i prosessen ville bidra til redusert behandlingstid. Får vi en prosess med manglende medvirkning og tillitt og mange klager, er det ikke sikkert at det totalt sett fører til spart tid i prosessen. De påpeker videre at en løsning uten formell høring av KVUen vil stille strengere krav til Statnett, som i større grad må belyse og dokumentere behovet for tiltaket og det valgte konseptet grundig i meldingen og konsesjonssøknaden. Samtidig vil det også stille strengere krav til NVE, som må vurdere om kvaliteten av KVU er i tråd med kravene, særlig de samfunnsøkonomiske vurderingene, som da ikke lengre vil bli kontrollert gjennom ekstern kvalitetssikring.
