Sturla Magnus – fra iskiosk på Tusenfryd til konsernsjef i Mesta
Sturla Magnus er 55 år og leder i dag ett av Norges største bygge- og anleggsselskaper, Mesta. Hans vei hit har vært langt fra den typiske karrierebanen. Han har jobbet i iskiosker, på oljefelt i Kasakhstan, i luksusboliger i Brunei og til slutt i lederstillinger i USA. Historien hans viser at mod, nysgjerrighet og vilje til å lære kan føre deg langt – selv når du starter med å selge is på en forlystelsespark.
Tidlige år og første jobber
Sturla vokste opp i en mindre by i Østlandet. Som barn likte han å bygge ting med LEGO og å hjelpe faren med små reparasjoner rundt huset. Allerede ved 12-årsalderen fikk han sin første lønnede jobb: han jobbet som iskioskansatt på Tusenfryd, Norges eldste forlystelsespark. Det var ikke bare en måte å tjene penger på; det var også hans første møte med kundeservice, ansvar og å jobbe i et team.
„Jeg lærte raskt at hvis jeg var venlig og klar i kommunikasjonen, kom kundene tilbake,“ forteller Sturla. „Det lærte meg også å holde hodet kaldt når det blev travlt – noe som har kommet meg godt til senere i karrieren.“
Etter noen somrar på Tusenfryd tok han en pause fra skolen for å jobbe fulltid i en nærbutikk. Her fikk han innsikt i lagerstyring, lønn og hvordan en liten bedrift fungerer daglig. Disse erfarneidene gav honom en praktisk forståelse for hvordan penger flyter i en bedrift – noe som senere viste seg uvurderlig når han skulle lese regnskapper og lage budsjetter.
Utdanning og første karrieresteg
Etter videregående skole valgte Sturla å ta en teknisk fagskole med fokus på byggeteknikk. Han var interessert i hvordan hus og bruer blir bygget, og han ville forstå både de praktiske og de teoretiske sidene av byggebransjen. Under studietiden jobbet han deltid som lærling hos et lokalt byggefirma. Her fikk han lov til å følge med på byggesjekker, lese tegninger og snakke med arkitekt og ingeniør.
Et viktig øyeblikk kom da han fikk ansvar for å lede en liten gruppe arbeidere på et boligprosjekt. Selv om han bare var 20 år gammel, måtte han sørge for at arbeidet gikk enligt planen, at materiell kom til tiden og at sikkerhetsreglene fulgtes. Det var en lærdom i ledelse som han aldri glemmer: å lytte til de som gjør jobben, å være tydelig i hva du forventer, og å anerkjenne godt arbeid.
Etter å ha fullført fagskolen fikk Sturla en stilling som prosjektkoordinator hos et mellomstort byggeselskap i Oslo. Her jobbet han med større prosjekter som kontorbygg og skoler. Han lærte raskt å bruke digitale verktøy for planlegging, og han ble kjent for å kunne holde budsjettet og tidsplanen selv når uforutsette problemer oppstod.
Opplevelser i utlandet
Etter noen år i Norge følte Sturla at han ønsket å utfordre seg selv ytterligere. Han søkte stillinger utenlands og fikk til slutt en stilling som feltingeniør på et oljefelt i Kasakhstan. Dette var en helt annen verden enn byggeplassene hjemme. Arbeidet var fysisk krevende, klimaet ekstremt, og kulturen svært forskjellig fra det han var vant til.
I Kasakhstan lærte Sturla viktigheten av å tilpasse seg raskt. Han måtte forstå lokale forskrifter, jobbe sammen med arbeidere fra mange forskjellige land, og kommunisere på engelsk som ofte ikke var noen av parternes førstespråk. Han utviklet også en sterk sans for sikkerhet – på et oljefelt kan en liten feil få alvorlige konsekvenser.
Et par år senere tilbød en amerikansk konsulentfirma ham en stilling som prosjektleder for et stort boligprosjekt i Houston, Texas. Her kom han nær amerikansk byggekultur, med fokus på effektivitet, standardisering og bruk av prefabrikerte elementer. Sturla måtte også lære å navigere i et mer hierarkisk beslutningssystem, der beslutninger ofte ble tatt på høyt nivå før de nådde ut til arbeidslaget.
Den amerikanske erfarenheten lærte ham å tenke stort, å sette klare mål og å følge opp resultater med nøyaktige tall. Samtidig savnet han den nære kontakten med arbeiderne han hadde hjemme, og han begynte å tenke på hvordan han kunne kombinere det beste fra begge verdener: den strukturerte, resultatfokuserten tilnærmingen fra USA og den menneskeorienterte, samarbeidsbaserte kulturen fra Norge.
Etter noen år i USA fikk han et tilbud om å jobbe i Brunei, et lite land i Sørøst-Asia kendt for sin oljevelstand og ambisiøse infrastrukturprosjekter. Her jobbet han med å bygge luksusboliger og hoteller for utenlandske arbeidere og diplomater. Brunei har en unik blanding av tradisjonelle verdier og moderne utvikling, og Sturla måtte respektere lokale skikker samtidig som han drev prosjektene fremover etter internasjonale standarder.
I Brunei lærte han også verdien av tålmodighet. Prosjekter kunne bli forsinket av bureaukrati eller værforhold som han ikke kunne kontrollere. I stedet for å bli frustrert, utviklet han strategier for å holde laget motivert – regelmessige teammøter, små feiringer når milepæler nåddes, og åpne kommunikasjonslinjer der alle følte seg hørt.
Veien til Mesta
Etter å ha samlet erfaring fra iskiosk, byggeplasser i Norge, oljefelt i Kasakhstan, byggeprosjekter i USA og luksusbyggeri i Brunei, følte Sturla at han var klar for en større utfordring. I 2018 fikk han stillingen som driftsdirektør i Mesta, ett selskap med lang historie innen veibygge, tunneler og store anleggsprosjekter.
Hans første oppgave var å få bedre kontroll på kostnader og tidsplaner i flere samtidige prosjekter. Sturla introdusert et system der hvert prosjekt hadde en klar «helsecheck» hver uke – en kort gjennomgang av budsjett, fremdrift, risiko og kvalitet. Ved å gjøre denne sjekken transparent for hele laget, kunne problemer oppdages tidlig og løses før de vokste seg store.
Han la også vekst på å bygge ett sterkt sikkerhetskultur. Mesta hadde allerede gode rutiner, men Sturla ønsket at sikkerhet skulle bli noe som alle følte ei ansvar for, ikke bare noe som ble pålagt fra topp. Han introdusert «sikkerhetsrunde der hver arbeider kunne komme med forslag til forbedringer uten frykt for repressal
