Akkurat nå øker nivået i vannkraftmagasinene på grunn av snøsmelting i fjellet
I våren ser vi ofte at snøen i fjellområdene smelter og fører til at vannet i magasina stiger. Dette året har smeltingen vært særlig tydelig fordi det har vært mye snø i fjellet fra høsten og vinteren. Når snøen smelter, løper vannet ned i elvene og blir samlet opp i magasina som ligger ved kraftverkene. Det betyr at det blir mer tilgjengelig vann som kan brukes til å produsere strøm.
Men selv om nivået stiger nå, er det ikke likt over hele landet. I Midt- og Sør-Norge viser prognosene at magasinfyllingen kommer til å være lavere enn normalt gjennom sommeren. Årsaken er en kald vinter med høyt forbruk av strøm og rekordlite snø som falt tidligere på året. Når det er kaldt og folk bruker mer strøm for oppvarming og lys, blir det mindre vann som kan lagres i magasina fordi kraftverkenes produksjon har vært høy for å dekke behovet. Samtidig har det vært lite snø som senere kan smelte og fylle opp magasina igjen.
I Nord-Norge er situasjonen derimot motsatt. Der har magasinfyllingen vært stadig høy, og den forventes å holde seg på et godt nivå langt inn i fremtiden. Dette skyldes at Nord-Norge har kaldere vintre med mye snø, men også at kraftnettet der er svakere og ikke kan transportere så mye overskottskraft sørover. Derfor blir det meste av kraften produsert i Nord-Norge brukt lokalt, og magasina kan fylles opp uten at kraften må sendes langt bort.
Forsyningssikkerheten er god
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) følger kraftsituasjonen tett fra uke til uke. De ser på hvor mye vann som er i magasina, hvor mye strøm som produseres, og hvor mye som importeres eller eksporteres. Nordberg, direktør i energi- og konsesjonsavdelingen, understreker at selv om magasinfyllingen i Midt- og Sør-Norge er lavere enn normalt, er forsyningssikkerheten fortsatt god.
Forsyningssikkerhet betyr at det er nok strøm til å dekke forbruket uten at det oppstår alvorlige mangel eller prishopp som kan skade husholdninger og bedrifter. NVE har flere verktøy for å sikre dette: de kan justere produksjonen ved kraftverkene, de kan øke importen fra naboland når det er nødvendig, og de kan be forbrukere om å redusere forbruket i perioder med spesielt høy belastning (for eksempel ved ekstrem kulde eller varmebølger).
Det som har skjedd hittil våren er at kraftprodusentene har produsert litt mindre enn vanlig fordi det har vært mindre tilgjengelig vann. Dette har blitt kompensert ved at Norge har importert mye strøm fra Sverige, Finland og Danmark. Disse landene har ofte overskudd av vindkraft når det blåser mye, og de kan selge overskuddet til Norge til en rimelig pris. På denne måten kan Norge holde lyset på selv når egen produksjon midlertidig reduseres.
Ikke bekymret
Nordberg beroliger også at den nåværende situasjonen ikke vil føre til en “baksmell” når kulda setter inn igjen om høsten. En baksmell ville være en plötslig mangel på strøm som kan føre til høye priser eller endog avbrudd i forsyningen. Hun sier at de store nedbørsmengdene som normalt kommer på høsten og fyller opp magasina igjen stadig forventes å komme. Selv om sommeren kan bli tørr i noen deler av landet, er det vanlig at høsten bringer mye regn og snø i fjellområdene, og dette vil hjelpe med å bygge opp vannreserver til vinteren.
Det er også viktig å merke seg at kraftprodusentene har plikt til å holde et minimumsnivå i magasina og å sikre en minstevannsføring i elvene. Dette betyr at de ikke kan tømme magasina helt selv om de skulle ønske å produsere maksimal strøm. De må også ha en strategi for hvordan de vil ivareta forsyningssikkerheten over tid. NVE gjennomfører for tiden tilsyn med disse strategiene hos flere produsenter for å sikre at de følger reglene og at de har realistiske planer for både tørre og våte perioder.
Spår høyere priser
På grunn av den lave magasinfyllingen i Midt- og Sør-Norge forventer NVE at strømprisene i sommer vil bli høyere enn det vi er vant med. Når det er mindre vann i magasina, blir det dyrere å produsere strøm fra vannkraft fordi kraftverkene må stole mer på andre kilder eller kjøpe strøm fra utlandet. Dette kan presse opp prisen på den strømmen som selges på den nordiske børsenergimarkedet (Nord Pool).
Det er like viktig å merke seg at strømprisen ikke kun bestemmes av hvor mye vann det er i magasina. Prisen på naturgass i Europa har også en stor innvirkning, særlig når gasskraftverk brukes til å dekke toppforbruk. Hvis gassprisene stiger, kan det gjøre det dyrere å produsere strøm fra gass, og dette kan igjen påvirke den nordiske prisen. Været i Europa spiller også en rolle: kaldt vær i sentrale Europa kan øke forbruket der og føre til høyere priser på import, mens varmt vær kan redusere behovet for oppvarming og dermed senke prisene.
I Nord-Norge vil situasjonen være litt annerledes. Der er magasinfyllingen fortsatt høy, og NVE spår at den vil holde seg på et godt nivå gjennom 2026. Årsaken er at Nord-Norge er et langstrakt område med relativt svakt overføringsnett både internt og ut av området. Dette betyr at selv om det produseres mye strøm der, er det vanskelig å transportere store mengder sørover til der hvor forbruket er størst. Derfor har Nord-Norge ofte et lokalt overskudd av kraft som blir brukt i regionen, og magasina kan fylles opp uten at kraften må sendes langt bort. Dette gjør at prisene i Nord-Norge kan bli mer stabile og kanskje selv lavere enn i sør deler av landet i sommerperioden.
Hva betyr dette for deg som tenåring?
For mange unge kan det virke som at strøm er noe som bare kommer fra kontakten i veggen uten at tenker på hvor den kommer fra eller hva som påvirker prisen. Men når du lader mobilen, streamer musikken eller spiller spill, bruker du strøm som er produsert fra vann, vind, sol eller andre kilder. Når magasinfyllingen er lav i sør, kan det bety at du kanskje vil se litt høyere strømregler hjemme, særlig hvis familien har oppvarming eller bruker mye elektrisk utstyr.
Det er likevel flere ting du kan gjøre for å redusere egen forbruk og samtidig hjelpe miljøet:
- Slå av lys og apparater når du ikke bruker dem.
- Bruk energis
