Hva skjer med all varmen fra Google-senteret?
I analysen som Sweco har utarbeidet for Googles norske datterselskap WS Computing, går det fram at det vil dumpes store energimengder ut i skogsluften fra datasenteret på Glomstul, når det første byggetrinnet etter planen settes i drift neste år. Dette er fordi datasenteret ikke har noen løsning for å ta vare på all varmen som produseres.
Hvor mye varme er det snakk om?
WS Computing AS anslår at det er mulig å eksportere opp til 38,5 MW til eksterne brukere av varme fra første byggetrinn, og opp til 44 MW fra hvert av eventuelle framtidige byggetrinn. For første byggetrinn utgjør gjenvinningskapasiteten en mulighet til å eksportere opp mot 337 GWh varme.
Hva er problemet med varmen?
Selv om energimengden er stor, er likevel anvendeligheten av varmen mindre, ettersom den leveres i form av 30 graders varmt vann. Dermed må varmen gjerne løftes til høyere temperaturer ved hjelp av en varmepumpe for å kunne brukes til oppvarmingsformål. Det finnes serverkjøleteknologi som kan hente ut varme på høyere temperaturer, men de er ofte dyrere og ikke valgt i Skien.
Hva sier eksperter om varmen?
Hovedformålet med kjølesystemet i et datasenter er å fjerne overskuddsvarme. Levering til eksterne brukere er en sekundær oppgave, understreker Cowi. Det finnes flere formål som kan nyttiggjøre seg varmen fra datasenteret mer eller mindre direkte, som tørking av ved/biomasse, drivhus, landbasert oppdrett, fotballbaner, tennisbaner, alkohol/etanol-produksjon og utvinning av mineraler. Felles for alle er at det ikke er realisme i å få etablert slik virksomhet i nærhet av datasenteret i dag, og i hvert fall ikke i en skala som møter den store varmemengden.
Er det noen som kan bruke varmen?
Den mest aktuelle brukeren av datasentervarmen er fjernvarmeselskapet Skagerak Varme, men det er verken lønnsomhet eller behov for å hente den lavtempererte varmen i syv kilometer lange rør ned til byen. Skagerak Varme-sjefen Tom-Freddy Andreassen sier at de allerede har investert i en stor energisentral som de drifter veldig godt og som har kapasitet.
Kan det bli en lokal løsning?
Men Andreassen lukker likevel ikke døra helt for at det etter hvert kan bli aktuelt å gjøre noe nærmere datasenteret. Det som skal til, er at de får tilstrekkelig med etablering i umiddelbar nærhet, som gjør at de har et så stort kundegrunnlag at de kan forsvare å investere i en ny energisentral og tilhørende infrastruktur til det. I Cowis rapport er det også dette scenariet som trekkes fram som alternativet til “null-scenariet”, som altså er dumping av varmen.
Hva er usikkerheten?
Prosjektet som skisseres er utarbeidet sammen med Skagerak Varme og innebærer utvikling av en næringsområde på 450 mål rett ved datasentret, hvor en varmepumpeløsning vil forsyne et nybygd fjernvarmenett. Både nettet og bygningenes varmesystemer bygges i så fall lavtemperert, slik at datasentervarmen ikke trenger løftes mer enn nødvendig. Prosjektet vil innebære en investering på over 58 millioner kroner fra Skagerak Varme i infrastruktur og kan gi en lønnsomhet. Den store usikkerheten er om tilstrekkelig antall bedrifter ville ønske å etablere seg i skogsområdet.
