For høye kapitalkrav har en samfunnsøkonomisk kostnad
Når vi snakker om banker og penger, kommer ofte ordet “kapitalkrav” opp. Det betyr hvor mye egenkapital – altså penger som banken selv eier – den må ha lagret for å klare seg hvis ting går galt. Tanken er enkel: jo mer egenkapital banken har, jo mindre sannsynlig er det at den går konkurs og at vi alle må betale prisene for en finanskrise.
Men det er ikke alltid bedre å ha så mye egenkapital som mulig. Hvis kapitalkravet blir for høyt, må bankene sette av mer penger til reservasjer enn de egentlig trenger. Disse pengene kunne i stedet ha blitt lånt ut til bedrifter, brukt til å kjøpe bolig eller investert i nye idéer. Når penger låses opp i unødvendige reservasjer, blir det dyrere for oss alle å låne penger, og samfunnet går glipp av mulig verdiskaping.
Erik Johansen, som leder bank‑ og kapitalmarkedsavdelingen i Finans Norge, forklarer at beregninger fra Norges Bank viser at det samfunnsøkonomisk optimale kapitaldekningsnivået for norske banker ligger mellom 12 og 19 prosent. I dag ligger de faktiske tallene våre i den øvre delen av dette intervallet, altså nær 18‑19 prosent.
Johansen påpeker at selv om for lave kapitalkrav kan føre til kriser og store samfunnsomkostninger, vil også for høye krav påføre samfunnet unødige kostnader. Ved å se på hvor sannsynlig det er at en krise oppstår og hvor dyr en slik krise kan bli, kommer analysene frem til at systemrisikobufferen – den ekstra delen av kapitalkravet som er ment å beskytte mot store systemrisikoer – bør reduseres med minst to prosentpoeng.
En slik nedjustering vil få kapitaldekningsnivået til å ligge nær midten av intervallet som Norges Bank har peket på. Selv etter reduksjonen vil norske banker fortsatt ha ett av de høyeste kapitalkravene i Europa, så de vil ikke bli svake. I stedet får vi en situasjon hvor bankene har nok polstring til å stå imot støy, men samtidig frigjør seg kapital som kan brukes til å låne ut penger til lavere renter. Det kan bety at det blir billigere å kjøpe bolig, starte en bedrift eller finansiere et skoleprosjekt – ting som direkte påvirker unge menneskers hverdag.
Finanstilsynet og Norges Bank har gjort stresstester som viser at selv om norske banker blir utsatt for kraftige negative sjokk – for eksempel en sterk fall i boligprisene eller en rask stigning i arbeidsledigheten – vil de fortsatt holde seg over minimalkravene til ansvarlig kapital. Dette betyr at robustheten til bankene ikke avhenger av at systemrisikobufferen ligger på 4,5 prosent; den er allerede sterk nok til å klare seg selv ved et lavere nivå.
Den britiske sentralbanken har nylig redusert sin anbefalte kapitaldekning for britiske banker, og i USA er det foreslått endringer som sannsynligvis vil lett på kravene for amerikanske banker. I EU pågår det en stor debatt om hvordan kapitalkravsregelverket skal se ut fremover, og det forventes at EU‑kommisjonen vil komme med forslag som skal gjøre europeiske banker mer konkurransekraftige. Alle disse tiltakene peger i samme retning: å finne en balanse der bankene er trygge nok til å beskytte samfunnet, men ikke så at de blokkerer økonomisk vekst.
Lavere systemrisiko
Norges Bank har i mange år pekt på at den største sårbarheten i det norske finansielle systemet er hvor mye gjeld husholdningene har. Når folk låner penger til å kjøpe bolig, bil eller andre ting, øker risikoen for at mange ikke kan betale tilbake hvis økonomien går dårligere. Derfor har man introdusert en såkallt systemrisikobuffer – en ekstra del av kapitalkravet som er ment å ta høyden for nettsammenhengende risikoer som høy husholdningsgjeld.
Siden 2021 har imidlertid husholdningenes gjeldsbelastning gått ned. Den er nå om lag på samme nivå som den var for ti år siden. Dette betyr at familier generelt har mindre gjeld i forhold til inntekten sin, og at de er mindre sårbare overfor økonomiske nedturer. Andre faktorer som ligger til grunn for systemrisikobufferen – for eksempel hvor raskt boligprisene stiger eller hvor utsatt finanssektoren er for globale uroer – viser heller ikke noen tydelig økning som skulle forsvare å beholde bufferen på 4,5 prosent.
Erik Johansen understreker at Finans Norge er enig med Norges Bank om at sunde, likvide og profitable banker er grunnlaget for et robust finansielt system. Samtidig mener han at det må være en klar sammenheng mellom hvor stor systemrisikoen faktisk er og hvor stor bufferen skal være. Når risikoen går ned, bør bufferen også gå ned. Det er ikke frå om å skape usikkerhet, men om å tilpasse seg virkeligheten slik at ressursene brukes der de gjør mest nytte.
En redusert systemrisikobuffer på 2,5 prosent vil frigjøre betydelige mengder kapital. Denne kapitalen kan brukes til å gi bedre lånevilkår til unge som vil ta opp studielån, starte egen bedrift eller kjøpe første bolig. Det kan også føre til at bankene kan investere mer i grønn teknologi og digitale løsninger, områder som er viktig for fremtiden og som mange unge engasjert seg i.
Det er viktig å huske at å redusere bufferen ikke betyr at vi ignorerer risikoen. Norges Bank og Finanstilsynet vil fortsatt følge nøye med på hvordan gjeldsutviklingen, boligmarkedet og andre indikatorer ser ut. Hvis situasjonen endrer seg og risikoen begynner å stige igjen, kan bufferen alltid justeres opp igjen. Poenget er å ha et fleksibelt system som svarer på virkeligheten, ikke ett fast tall som aldri endres uansett hva som skjer rundt oss.
For unge som står på trinn av å ta større økonomiske beslutninger – enten det
