Energeia får konsesjon til stort solkraftverk – men nettet kan vente til 2035
Energeia har fått grønt lys fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til å bygge Store Nøkleberg solkraftverk i Østre Toten kommune. Konsesjonen kommer etter en lang behandling der både selskapet og NVE har lagt vekt på at anlegget skal kombinere solenergi med landbruk. Daglig leder Jarl Egil Markussen kallte nyheten «fantastisk» og sa at det bekrefter at selskapets strategi med agrivoltaiske anlegg – der solpaneler og jordbruk går hånd i hånd – bærer frukt. Energeia styrker dermed sin posisjon som Norges dominerende utvikler av solkraft.
Solpaneler og landbruk
Kraftverket skal plasseres på et 412 dekar stort område som i dag er skog, men som allerede har fått tillatelse etter jordlova til å bli gjort om til fulldyrket jord. Idéen er enkel: solpanelene settes opp i rader med nok rom mellom dem slik at bøndene kan dyrke grønnsaker, korn eller gress på jorda under og mellom panelene. På den måten får området både strømproduktion og matproduksjon – en såkalt «agrivoltaisk» løsning.
De totale investeringen blir anslått til rundt 219 millioner kroner. Panelene vil være monter på ett spor som gjør at de kan snu seg langs solens bane gjennom dagen, noe som øker effektiviteten. Ved siden av solanlegget planlegger Energeia også et batterianlegg på 4 MW/8 MWh som kan lagre overskottsstrøm for bruk når solen ikke skinner.
Anette Ødegård, seksjonssjef i NVE, understreker at kombinasjonen av kraftproduksjon og ny jordbrukspotensial er en klar fordeler for samfunnet. «Vi får ikke bare ren energi, vi får også mer produktiv jord som ellers kanskje ville ha ligget ubrukt», sier hun i en pressemelding knyttet til konsesjonsvedtaket.
Kan se langt etter tilknytning
Selv om konsesjonen er på plass, står Store Nøkleberg overfor en stor utfordring: strømnettet i Innlandet er ikke klart til å ta imot den store mengden elektrisitet som anlegget vil produsere. Kraftverket skal kunne levere 26 MW (som tilsvarer 32 MWp toppytelse), men nettkapasiteten i området er begrenset.
NVE påpeker at solkraftverket ikke kan koble seg til eksisterende nett før en ny 420 kV‑ledning mellom Lillehammer og Oslo er bygget. Denne ledningen er planlagt ferdigstilt først i 2035. Uten den vil nettet ikke klare å håndtere den ekstra produksjonen fra Store Nøkleberg, og anlegget vil stå uten tilkopling i flere år.
Statnett, som drifter hovednettet, har imidlertid sagt at det er teknisk forsvarlig å koble solkraftverket til en midlertidig løsning: først til den nye Skyberg-stasjonen som skal stå klar neste år, og deretter til den kommende Lillehammer‑Oslo-ledningen når den blir driftssatt – tidligst i 2025. Men NVE har ennå ikke mottatt bekreftelse fra Statnett om at strekningen fra Gran til Oslo vil være klar til bruk, og derfor blir usikkerheten hængende.
Energeia håper at kapasiteten i det eksisterende nettet kan frigjøres hvis andre kraftverk som står høyere i tilknytningskøen ikke får konsesjon eller ikke blir bygget. På den måten kan det bli rom for Store Nøkleberg tidligere enn 2035, men det er fortsatt usikkert.
Innsigelse til departementet
En annen utfordring kommer fra Statsforvalteren i Innlandet, som har sendt inn en innsigelse basert på jordverninteresser. Statsforvalteren mener at å kombinere landbruk og solkraft i så stor skala på jord med høy jordbruksverdi – som tilfellet er på Store Nøkleberg – ikke er forsvarlig. Bekymringen er at anlegget kan ende opp med å redusere den langsiktige produktiviteten til jorda, selv om tanken er å bruke den til både mat og energi.
Energeia har imidlertid motsatt seg denne vurderingen. Selskapet påpeker at jorda i dag er skog og ikke brukes til landbruk. Uten solkraftverket vil området sannsynligvis forbli ubrukt eller bli omgjort til annet formål som ikke nødvendigvis gir samme jordbruksverdier. Derfor mener Energeia at projektet faktisk kan øke, ikke redusere, jordens nytteværdi.
NVE har i sin behandling også vurdert landbruk og solkraft som en helhet og konkludert at fordeler oppveier ulemper. Likevel står Statsforvalterens innsigelse fortsatt, og saken må nå avgjøres av Energidepartementet. Det betyr at enda en instans må vurdere om projektet kan gå videre som planlagt, eller om det må justeres for å ta hensyn til jordvernbekymringene.
Holder på femårsfrist
Tross nettutfordringene og klagesaken, holder NVE fast på den vanlige byggefristen for solkraftkonsesjoner. Det betyr at første spadetak må settes i jorda innen tre år etter at konsesjonen er gitt, og hele anlegget skal være fullstendig ferdig innen ytterligere to år – altså totalt fem år fra konsesjonsdatoen.
NVE forklarer at de ikke ser grunn til å gi Store Nøkleberg særskilte vilkår som avviker fra andre tilsvarende solkraftprosjekt. «Slik situasjonen er nå, vil ikke solkraftverket kunne bygges innenfor disse rammene, men være avhengig av at nettsituasjonen endrer seg», sier NVE i konsesjonsvedtaket. Samtidig peker de på at det er mulig å søke om ytterligere fem års utsettelse hvis byggearbeidet blir forsinket av nett- eller andre eksterne faktorer.
Det store spørsmålet er dermed om nettkapasiteten vil være på plass innen den opprinnelige femårsperioden, eller om Energeia må benytte seg av muligheten for å forlenge fristen. Hvis nettet ikke er klart, kan prosjektet ende i en venteposisjon hvor byggearbeidet starter, men tilkoplingen forsinkes – noe som kan påvirke både økonomi og tidsplan.
Avbøtende tiltak
For å redusere negative effekter på naboer og på de som bruker området til friluftsliv og rekreasjon, har NVE stilt flere krav til Energeia som en del av konsesjonsvilkårene. Ett av kravene er å etablere en vegetasjonsskjerm rundt kraftverket. Denne skjermen skal bestå av trær og busker som blokkerer innsyn fra nærliggende boliger og stier, slik at visuelt inntrykk blir mildret.
NVE krever også at Energeia utarbeider detaljerte rapporter som beskriver resultatene av samdriften mellom solkraft og landbruk. Rapportene skal dokumentere hvordan avgrøding, jordkvalitet og eventuelle endringer i mikroklima påvirker både energiutbytte
