Nettselskapene ønsker felles retningslinjer for solparker
Nettselskapene har etterlyst felles retningslinjer for nettilkobling av solparker, slik det lenge har vært for småkraftanlegg. Det er bakgrunnen for at REN tok initiativ til FoU-prosjektet SoliNett, som kom i gang for ett år siden. Energiteknikk omtalte prosjektet først i bilaget «Kraftnettet», utgitt i anledning RENs nettverksuke i oktober i fjor.
De fire nettselskapene Elvia, Lede, Glitre og Statnett deltar i SoliNett-prosjektet, mens Sintef Energi er forskningspartner og bidrar med teknisk ekspertise. Prosjektet er planlagt å være avsluttet i september neste år.
Sendes på høring
Prosjektleder Tor Inge Reigstad i Sintef Energi er i full gang med arbeidspakke 2 og 3 i FoU-prosjektet SoliNett.
Tor Inge Reigstad, som er prosjektleder i Sintef Energi, opplyser at de har prioritert å komme i mål med den første av de tre arbeidspakkene i prosjektet, nemlig å utvikle grunnlag for tekniske krav og bransjeretningslinjer (REN-blader) som skal gjøre det lettere å tilknytte solparker til strømnettet.
REN har dermed fått det nødvendige grunnlaget for å kunne utarbeide et REN-blad. Dette arbeidet er i full gang, og et utkast vil bli sendt på høring i løpet av de neste ukene.
Reigstad holder innlegg om prosjektet på RENs Teknisk Konferanse på Gardermoen onsdag.
Samordnet kravene
Sintef-forskeren forteller at de har identifisert eksisterende relevante krav og standarder for enklere nettilknytning av solparker, eksempelvis NEK og NVF (nasjonal veileder for funksjonskrav i kraftsystemet), men også fra Danmark og Tyskland, og sett alt dette i sammenheng med gjeldende EU-krav.
Han legger til at de har utviklet et underlag for tekniske krav og kommet med sine anbefalinger for effektiv behandling av kunder og søknader når det gjelder tilknytning av solkraftanlegg i spenningsområdet 22-132 kV og generatorstørrelser på 1-300 MW.
Tilpasset støykalkulator
– Vi har sett nærmere på kontrollmoduser for reaktiv effekt og spenningsregulering. Når det gjelder overharmonisk støy, er RENs støykalkulator videreutviklet ved å tilpasse denne til solparker og masket nett med spenningsnivå opp til 132 kV, sier Reigstad.
Han opplyser videre at de ikke forslår at det skal være krav til at solkraftanleggene skal ha frekvensvern, det er heller ikke krav i henhold til NVF.
Forskerne har også sett på hva som kan være krav til å kunne oppdage øydrift, og i innspillet til REN åpner de for at det skal kunne tillates automatisk gjeninnkobling av solkraftanlegg på visse vilkår.
Effekt ved forbigående feil
Sintef er nå i gang med arbeidspakke 2 i prosjektet, som handler om å redusere risiko for høye harmoniske spenninger og flimmer-verdier, og å evaluere såkalte «fault-ride-through»-krav, som dreier seg om evnen en produksjonsenhet har til fortsatt å levere effekt ved forbigående feil på nettet.
I denne arbeidspakken skal forskerne også se nærmere på hvordan det bør settes krav til solparker for å unngå raske spenningsvariasjoner som oppstår produksjonen av solkraft endrer seg raskt på grunn av skyer. Dette kan reise behov for krav til rampetider og/eller energilager som batterier eller superkondensatorer.
Den tredje arbeidspakken tar for seg hvordan solkraftanlegg kan bidra til spennings- og frekvensregulering i nettet.
Reigstad opplyser at de alt er i gang med å undersøke potensialet for spenningsregulering og metodikk for valg av type regulator og parametersetting av regulatorer.
