Tradisjonsrik byggemetode
Grindbygg er en av de eldste byggeteknikkene vi har i Norge. I stedet for å stole på massevis av søm og skruer, består konstruksjonen av kraftige trerammer – kalt grinder – som bærer hele bygningen. Disse rammer settes sammen ved hjelp av gamle sammenføyninger som tappen og morten, trepinner og trebånd. På Vestlandet har grindbygg blitt brukt til naust, løer, uthus og mindre boliger i århundrer. Det som gjør metoden spesielt interessant er at den krever få verktøy, men mye kunnskap om hvordan tre oppfører seg, hvordan laster fordeler seg og hvordan man kan få treet til å holde seg stabilt uten moderne lim eller stål.
Når man ser på et grindbygg fra innsiden, ser man et rutenett av tre som virker som et puslespill. Hver del har sin plass, og hvis en del feiler, påvirker det hele konstruksjonen. Det er nøyaktig denne typen håndverk som har fascineret Pål Inge Nilsen siden han først kom i kontakt med tradisjonelle dører i en dørfabrikk. Han leste seg frem til at en enkel øks, en hobel og en god målestokk kunne være nok til å reise et helt hus – så lenge håndverkeren viste tålmodighet og forstod treets natur.
Vil fordype seg i grindbygging
Etter å ha jobbet noen år i trevare- og dørfabrikken bestemte Nilsen seg for å ta utdanning innen tradisjonelt bygghåndverk. Han tok først en bachelorgrad ved NTNU, der han lærte om materialeegenskaper, historiske byggemetoder og hvordan man dokumenterer eldre bygninger. Deretter tok han fagskolen “Klassisk bygningshåndverk og restaurering” på Fagskulen Vestland, hvor fokus lå på praktisk arbeid med tre, stein og andre tradisjonelle materialer. Til slutt fullførte han et voksenlærlingsløp og fikk svennebrev som tømrer.
De siste to årene har han vært ansatt hos Faber Bygg i Stavanger. Der har han jobbet med restaurering av verneverdige bygninger langs Bussveien i Strandgata. Arbeidet har gått ut på å erstatte råtne tredele, reparere gamle sammenføyninger og sikre at bygningene får nytt liv uten å miste sin opprinnelige karakter. For Nilsen er dette mer enn bare et jobb – det er en måte å holde kunnskap i live. Han sier selv at det er meningsfylt å se hvordan ett hundre år gammelt treverk kan få ny styrke når det behandles med respekt og riktig teknikker.
Viktig kunnskap for framtiden
Rogaland fylkeskommune har gitt Nilsen et utviklingsstipend på 75 000 kroner for å kunne fordype seg enda mer innen grindbygging. Stipendet er ikke bare en økonomisk hjelp; det er også et anerkjennelse av at hans arbeid betyr noe for kulturarven i regionen. Med pengene planlegger han å delta på kurs og workshopper som fokuserer på gamle treteknikker, spesielt de som brukes i grindkonstruksjoner. Han vil også ta tid til å lese fagbøker, studere gamle tegninger og snakke med eldste håndverkere som fortsatt har kunnskap om disse metodene.
Målet med stipendet er å bygge et frittstående grindbygg etter alle tradisjonelle prinsipper. Dette prosjektet vil bli en praktisk avslutning på hans læringsløp og vil demonstrere at det fortsatt er mulig å oppføre sterke, vakre bygninger uten å ty til moderne industrielle metoder. Nilsen understreker at han ikke bare vil styrke sine egne ferdigheter, men også at kunnskapen skal spre seg videre. Ved å vise frem et nytt grindbygg håper han å inspirere unge tømrere, studenter og andre interesserte til å utforske tradisjonelt bygghåndverk.
Det finnes et tydelig behov for utøvende håndverkere som kan jobbe med ulike fagområder innen tradisjonshåndverk – fra treverk og steinmuring til takteknikk og vindusrenovering. Når flere får innsikt i grindverkskonstruksjoner, blir det lettere å ta vare på verneverdige bygninger, fordi man vet nøyaktig hvordan man skal reparere og vedlikeholde dem på en måte som respekterer historien deres.
Skal også styrke nettverk og rekruttering
Utviklingsstipendet for tradisjonshåndverkere ble opprettet av Rogaland fylkeskommune i 2022. Ideén var å gi dyktige håndverkere mulighet til å dyktiggjøre seg, samtidig som man øker oppmerksomheten rundt eldrefag og sikrer at kunnskapen ikke går tapt. Hvert år blir det utdelt to stipend på 75 000 kroner hver, men i 2026 kom det kun inn én søknad – derfor fikk Nilsen hele beløpet for seg selv. Den andre halvparten av pengene som ikke blir brukt til stipend skal gå til tiltak som kan øke rekruttering, bygge nettverk og gjøre tradisjonshåndverk mer synlig i regionen.
Lars Riese, seksjonssjef for bygnings- og fartøyvern i fylkeskommunen, forklarer at det allerede finnes sterke fagmiljøer og flere gode initiativ innen tradisjonshåndverk i Rogaland. Det som ofte mangler er møteplasser der unge og erfarne håndverkere kan møtes, utveksle erfaringer og finne jobb eller lærlingplass. Derfor vil de udelte midlene bli brukt i samarbeid med museer, frivillige organisasjoner og lokale skoler for å arrangere åpne dager, demonstrasjoner og korte kurs der man kan prøve å jobbe med tre, lære om gamle verktøy og få innsikt i hvorfor disse metodene fortsatt er relevante.
Fakta om stipendet:
- Hvem kan søke? Håndverkere innen bygnings- og fartøyvern som jobber med tradisjonelle metoder og materiale.
- Hvor meget? 75 000 kroner per stipend.
- Hvor ofte? Normalt to stipend per år, men i år med få søknader blir det ett stipend.
- Hva kan pengene brukes til? Kurs, konferanser, materiale til prosjekter, reise til faglige arrangementer og andre aktiviteter som styrker faglig utvikling.
- Hva er målet? Å øke kompetansen hos enkeltpersoner, spre kunnskapen til flere, og gjøre tradisjonshåndverk mer synlig og attraktivt for yngre generasjoner.
Med stipendet i hånden ser Nilsen frem til å dykke ned i grindbyggens verden, lære av de som har bygget før ham, og deretter vise frem hva som er mulig når gamle teknikk møter ny entusiasme. Hans historie viser at tradisjonelt håndverk ikke er et levende fortidsminne – det er en praktisk, kreativ og viktig del av vår fremtid, spesielt når vi vil ta vare på bygningene som har formet våre lokalsamfunn i hundrevis av år.


