Innledning
Når vindkraftverk bygges, må de ofte merkes slik at fly kan se dem unna. Nå har både NVE og Energidepartementet sagt at Luftfartstilsynets forslag om merking er for dårlig utredet og kan bli veldig dyrt for vindkraftbransjen. For å få et bedre grunnlag har Samferdselsdepartementet satt i gang en konkurranse der flere konsulentfirmaer skal lage en utredning om hvorfor og hvordan vindturbiner skal merkes. Nedenfor ser vi nærmere på hva utredningen skal se på, hvilke kostnader den skal beregne og hva målet er.

Skal se på forholdsmessigheten
Hovedmålet med utredningen er å vurdere om kravene til merking av vindturbiner er rimelige i forhold til den nytten de gir for flysikkerhet. Med andre ord: gir meringen nok sikkerhet for å retfærdiggjøre kostnadene og eventuelle ulemper? Utredningen skal sammenligne den forventede gevinsten i flysikkerhet med kostnadene ved å sette opp merking, samt andre negative effekter som kan oppstå. Dette inkluderer både penger og praktiske utfordringer for vindkraftaktørene.

Skal vurdere kostnadene
Utredningen fokuserer på to konkrete merkekrav som gjelder for vindturbiner som klassifiseres som luftfartshinder:

1. To horisontale fargebånd (såkalte «magebelte») med reflekterende egenskaper.
2. Lavintensitet hinderlys som blinker eller lyser svakt.

For hvert av disse kravene skal utredningen beregne:

• Investeringskostnader – penger som må brukes for å installere merket fra starten.
• Drifts- og vedlikeholdskostnader – utgifter for å holde merket i god stand over tid, inkludert bytte av defekte deler.
• Administrative kostnader – tid og penger som går til søknader, rapportering og kontakt med myndigheter.
• Eventuelle produksjonstap eller driftsmessige konsekvenser – om merket kan føre til at turbiner må stoppes midlertidig, eller at vedlikehold blir mer komplisert.

Disse kostnadene skal settes opp for både eksisterende vindkraftverk og for nye prosjekter som bygges fra bunnen av.

Konkrete kraftverk
For å få et realistisk bilde skal utredningen se på tre typer eksisterende vindkraftverk:

• Små anlägg med under 10 turbiner.
• Middelstore anlägg med mellom 10 og 30 turbiner.
• Store anlägg med over 30 turbiner.
  minst ett av disse skal allerede ha perimetermerking (det vil si merking rundt hele området).

Utredningen skal også lage kostnadsestimater for tre hypotetiske vindkraftverk som merkes under produksjon:

• Under 10 turbiner uten perimetermerking.
• Mellom 10 og 30 turbiner, både med og uten perimetermerking.
• Over 30 turbiner, både med og uten perimetermerking.

I hvert tilfelle skal man se på hvordan kostnadene endres avhengig av:

• Turbinhøyde (fra 100 til 300 meter).
• Tilgjengelighet – værforhold, årstid og hvor lett det er å komme til turbiner for å montere eller reparere merket.

Konsekvenser for energiproduksjon
En viktig del av utredningen er å vurdere hvordan merket kan påvirke selve energiproduksjonen. Dette inkluderer:

• Om merket kan skaffe skygge eller fysiske hindringer som reduserer vindtilgangen til turbiner.
• Om installasjon eller vedlikehold kan føre til at turbiner må stanses i kortere eller lengre perioder.
• Om det kan bli vanskeligere å utvide eksisterende vindkraftverk fordi merket krever ekstra plass eller sikkerhetsavstander.

Utredningen skal også sammenligne Norges nåværende krav med dem som brukes i andre land som vi naturlig sammenligner oss med, for eksempel Danmark, Tyskland og Storbritannia. På den måten kan vi se om vi er for strenge eller for lempelige i forhold til internasjonale standarder.

Skal vurdere nytten
For å kunne si om merket er verdt pengene, må utredningen også se på hvilken nytte det faktisk gir for flysikkerhet og luftfart generelt. Dette innebærer å vurdere:

• Synlighet av vindturbiner – hvor lett piloter kan få øye på turbiner fra forskjellige vinkler og avstander.
• Pilotenes situasjonsforståelse – om merket hjelper dem å forstå hvor de er i forhold til hindringer og andre fly.
• Risiko for luftfartsulykker eller hendelser – om merket reduserer sannsynligheten for kollisjoner eller nærtreff.
• Rutevalg eller operasjonsmønster for luftfart – om fly måtte endre ruter eller flygehøyder på grunn av merket.
• Operative flygeregler for flyging i Norge – inkludert særskilte regler for redningsoppdrag, militære øvelser eller andre spesielle missioner.
• Forsvarets behov – om merket påvirker hvordan Forsvaret kan bruke luftrømmet til trening og operasjoner.

Utredningen skal også sammenligne forskjellen mellom visuell flyging (VFR) og instrumentflyging (IFR), og se på hva som skjer hvis GPS-signaler blir blokkert eller jammed. I slike situasjoner blir visuell merking enda viktigere, så utredningen må vurdere om de nåværende kravene er tilstrekkelige.

Frist til mars
Til slutt skal utredningen se på bredere konsekvenser:

• Naturmiljø – om merket kan påvirke dyr, planter eller landskap på en negativ måte.
• Visuelle og landskapsmessige virkninger – om fargebånd og lys vil bli opplevd som forstyrrende i naturskjønne områder.
• Lokalsamfunn – hvordan beboere i nærheten av vindkraftverk opplever merket, og om det kan føre til klager eller protester.

Oppdraget skal være levert innen 1. mars 2027 og har en økonomisk ramme på 300 000 kroner eksklusiv mva. Dette beløpet skal dekke alle utgifter til konsulenter, datainnsamling, analyse og rapportskriving.

Avslutning
Utredningen om merking av vindturbiner som luftfartshindre er et viktig steg for å finne en balanse mellom trygg luftfart og bærennbar vindkraft

Innledning
Når vindkraftverk bygges, må de ofte merkes slik at fly kan se dem unna. Nå har både NVE og Energidepartementet sagt at Luftfartstilsynets forslag om merking er for dårlig utredet og kan bli veldig dyrt for vindkraftbransjen. For å få et bedre grunnlag har Samferdselsdepartementet satt i gang en konkurranse der flere konsulentfirmaer skal lage en utredning om hvorfor og hvordan vindturbiner skal merkes. Nedenfor ser vi nærmere på hva utredningen skal se på, hvilke kostnader den skal beregne og hva målet er.

Skal se på forholdsmessigheten
Hovedmålet med utredningen er å vurdere om kravene til merking av vindturbiner er rimelige i forhold til den nytten de gir for flysikkerhet. Med andre ord: gir meringen nok sikkerhet for å retfærdiggjøre kostnadene og eventuelle ulemper? Utredningen skal sammenligne den forventede gevinsten i flysikkerhet med kostnadene ved å sette opp merking, samt andre negative effekter som kan oppstå. Dette inkluderer både penger og praktiske utfordringer for vindkraftaktørene.

Skal vurdere kostnadene
Utredningen fokuserer på to konkrete merkekrav som gjelder for vindturbiner som klassifiseres som luftfartshinder:

1. To horisontale fargebånd (såkalte «magebelte») med reflekterende egenskaper.
2. Lavintensitet hinderlys som blinker eller lyser svakt.

For hvert av disse kravene skal utredningen beregne:

• Investeringskostnader – penger som må brukes for å installere merket fra starten.
• Drifts- og vedlikeholdskostnader – utgifter for å holde merket i god stand over tid, inkludert bytte av defekte deler.
• Administrative kostnader – tid og penger som går til søknader, rapportering og kontakt med myndigheter.
• Eventuelle produksjonstap eller driftsmessige konsekvenser – om merket kan føre til at turbiner må stoppes midlertidig, eller at vedlikehold blir mer komplisert.

Disse kostnadene skal settes opp for både eksisterende vindkraftverk og for nye prosjekter som bygges fra bunnen av.

Konkrete kraftverk
For å få et realistisk bilde skal utredningen se på tre typer eksisterende vindkraftverk:

• Små anlägg med under 10 turbiner.
• Middelstore anlägg med mellom 10 og 30 turbiner.
• Store anlägg med over 30 turbiner.
  minst ett av disse skal allerede ha perimetermerking (det vil si merking rundt hele området).

Utredningen skal også lage kostnadsestimater for tre hypotetiske vindkraftverk som merkes under produksjon:

• Under 10 turbiner uten perimetermerking.
• Mellom 10 og 30 turbiner, både med og uten perimetermerking.
• Over 30 turbiner, både med og uten perimetermerking.

I hvert tilfelle skal man se på hvordan kostnadene endres avhengig av:

• Turbinhøyde (fra 100 til 300 meter).
• Tilgjengelighet – værforhold, årstid og hvor lett det er å komme til turbiner for å montere eller reparere merket.

Konsekvenser for energiproduksjon
En viktig del av utredningen er å vurdere hvordan merket kan påvirke selve energiproduksjonen. Dette inkluderer:

• Om merket kan skaffe skygge eller fysiske hindringer som reduserer vindtilgangen til turbiner.
• Om installasjon eller vedlikehold kan føre til at turbiner må stanses i kortere eller lengre perioder.
• Om det kan bli vanskeligere å utvide eksisterende vindkraftverk fordi merket krever ekstra plass eller sikkerhetsavstander.

Utredningen skal også sammenligne Norges nåværende krav med dem som brukes i andre land som vi naturlig sammenligner oss med, for eksempel Danmark, Tyskland og Storbritannia. På den måten kan vi se om vi er for strenge eller for lempelige i forhold til internasjonale standarder.

Skal vurdere nytten
For å kunne si om merket er verdt pengene, må utredningen også se på hvilken nytte det faktisk gir for flysikkerhet og luftfart generelt. Dette innebærer å vurdere:

• Synlighet av vindturbiner – hvor lett piloter kan få øye på turbiner fra forskjellige vinkler og avstander.
• Pilotenes situasjonsforståelse – om merket hjelper dem å forstå hvor de er i forhold til hindringer og andre fly.
• Risiko for luftfartsulykker eller hendelser – om merket reduserer sannsynligheten for kollisjoner eller nærtreff.
• Rutevalg eller operasjonsmønster for luftfart – om fly måtte endre ruter eller flygehøyder på grunn av merket.
• Operative flygeregler for flyging i Norge – inkludert særskilte regler for redningsoppdrag, militære øvelser eller andre spesielle missioner.
• Forsvarets behov – om merket påvirker hvordan Forsvaret kan bruke luftrømmet til trening og operasjoner.

Utredningen skal også sammenligne forskjellen mellom visuell flyging (VFR) og instrumentflyging (IFR), og se på hva som skjer hvis GPS-signaler blir blokkert eller jammed. I slike situasjoner blir visuell merking enda viktigere, så utredningen må vurdere om de nåværende kravene er tilstrekkelige.

Frist til mars
Til slutt skal utredningen se på bredere konsekvenser:

• Naturmiljø – om merket kan påvirke dyr, planter eller landskap på en negativ måte.
• Visuelle og landskapsmessige virkninger – om fargebånd og lys vil bli opplevd som forstyrrende i naturskjønne områder.
• Lokalsamfunn – hvordan beboere i nærheten av vindkraftverk opplever merket, og om det kan føre til klager eller protester.

Oppdraget skal være levert innen 1. mars 2027 og har en økonomisk ramme på 300 000 kroner eksklusiv mva. Dette beløpet skal dekke alle utgifter til konsulenter, datainnsamling, analyse og rapportskriving.

Avslutning
Utredningen om merking av vindturbiner som luftfartshindre er et viktig steg for å finne en balanse mellom trygg luftfart og bærennbar vindkraft