Elsparkesykler og trafikkulykker blant unge – hva viser forskningen?
I de siste årene har elsparkesykler blitt et vanlig syn på gater og sykkelstier i norske byer. De er praktiske, miljøvennlige og lett å bruke, men samtidig har de ført til en økning i antallet mindre ulykker blant unge. Et forskerlag ved Transportøkonomisk institutt har gått gjennom nesten 5 000 ulykker som involverte gående, syklister og elsparkesyklister i perioden fra 1. mai 2024 til 30. april 2026. Materialet kommer fra CyWalk‑prosjektet, der personer som selv har vært involvert i en trafikkulykke har meldt inn hendelsen, ofte etter å ha søkt hjelp på legevakt. Disse er såkalte «mindre ulykker» – alvor nok til at man trenger behandling, men ikke så alvorlige at man blir fraktet til akuttmottak.
Hvorfor er dette viktig?
Når forskerne får tilgang på data om mindre ulykker, kan de se mønstre som ellers ville ha gått ubemerket hen. Ved å kartlegge hvor og hvordan ulykkene skjer, får myndighetene et bedre grunnlag for å sette inn tiltak der de trengs mest. Forsker Torkel Bjørnskau forklarer: «Når vi vet hvor ulykkene samler seg, kan myndighetene gå mer konkret til verks. Det gir et langt bedre grunnlag for å prioritere tiltak der behovet er størst og forebygge flere skader.»
Unge og elsparkesykkelulykker
En av de mest slående funnene er forskjellen i ulykkesfordeling mellom aldersgrupper. For personer over 45 år er andelen ulykker til fots og på sykkel omtrent lik, og svært få skader seg på elsparkesykler. blant de unge er bildet helt annet.
- 13‑17 år: Hele 53 % av de registrerte ulykkene blant denne aldersgruppen skjedde på elsparkesykkel. Kun 8 % skadet seg til fots, og 35 % skadet seg på vanlig sykkel.
- Under 12 år: Her er sykkelulykker dominerende, mens elsparkesykler stadig spiller en mindre rolle fordi mange i denne aldersgruppen ennå ikke har tilgang til dem.
Tallene viser også at hjelmbruk er svært sparsamt blant de som leier elsparkesykler. Bare 1 av 10 over 16 år rapporterer at de hadde hjelm på ved ulykken. Til sammenligning brukte 6 av 10 av de som eide egen elsparkesykkel hjelm. Dette peker på at tilgjengelighet og holdning til sikkerhetsutstyr er viktige faktorer.
Kjønnsforskjeller
Når det gjelder sykkelulykker, er det mer enn dobbelt så mange menn som kvinner som kommer til skade. Ved fotgjengerulykker er bildet omvendt – flere kvinner enn menn rapporterer skader. På elsykkel og elsparkesykkel er fordelingen mellom kjønnene omtrent jevn, noe som kan skyldes at disse transportmidlene blir brukt mer likt av begge kjønn i bymiljøet.
Veiforhold – en overraskende årsak
Forskerne fremhever at veiens tilstand spiller en større rolle enn mange skulle tro. Hull, kanter, dårlig vedlikehold og løst eller glatt underlag er blant de mest overraskende funnene når man ser på ulykker med syklister og elsparkesyklister. Løs grus, våte blade, is eller oljeplasser kan få en sykkel til å glippe, spesielt når føreren ikke forventer det.
- Trikkeskinner: I byer med trikk kan skinner bli en farlig fangst for sykkelhus, spesielt hvis de ligger i en vinkel som gjør det vanskelig å kjøre over.
- Kombinasjon av faktorer: Undersøkelsen viser at skader ofte oppstår når flere av disse forholdene er til stede samtidig – for eksempel et hull i veien som blir vått av regn, eller en kant som er delvis dekket av løs grus.
For fotgjengere er snø og is fortsatt den største faren. Vinterføret fører til at folk glir og faller, og selv om disse hendelsene ikke involverer motoriserte kjøretøy, regnes de fortsatt som trafikkulykker i studien fordi de skjer på offentlige vegområder.
Eneulykker dominerer
Av de 5 039 ulykkene som ble analysert, var hele 77 % eneulykker – det vil si at personen skadet seg uten å kollidere med et annet kjøretøy eller en fotgjønder. Kollisjoner og påkjørsler utgjorde kun 14 %, mens unnamanøvre (der personen unngår noe og dermed selv kommer til skade) stod for 8 %.
Dette understreker at mange av ulykkene skyldes egen feilvurdering, dårlig balanse eller uforutsette veiforhold, ikke nødvendigvis konflikter med andre trafikanter. Det betyr at forebygging må fokusere både på individets atferd og på infrastrukturens kvalitet.
Hva kan gjøres for å redusere ulykkene?
Forskerne peger på flere tiltak som kan ha effekt:
- Forbedret vedlikehold av veg og sykkelstier – regelmessig inspektion og reparasjon av hull, kanter og løst underlag kan redusere risikoen for glipp og fall.
- Tydeligere merking av trikkeskinner – i områder hvor sykkelstier krydser trikkelinjer, kan man bruke farger, tekstur eller varselsskilt for å gjøre oppmerksom på faren.
- Økt tilgjengelighet av hjelmer – utleieselskaper for elsparkesykler kan gjøre hjelmer obligatoriske eller tilby dem gratis ved leie. Kampanjer som målretter unge kan også endre holdningen til hjelmbruk.
- Utdanning og beviskompetanse – korte kurs eller videoer som viser hvordan man körer elsparkesykkel sikkert på ulike underlag, og hvordan man reagerer på uventede hindringer, kan øke egenomsorgen.
- Tilpasset hastighetsgrense i tettbebygde områder – der det er mange gående og syklister, kan lavere hastighetsgrenser for elsparkesykler redusere alvorlighetsgraden ved eventuelle kollisjoner.
- Vintervedlikehold – effektiv snøfjerning og saltning av gang- og sykkelstier er avgjørende for å forhindre fall på is og snø.
Forsker Bjørnskau understreker at ingen enkel løsning vil løse problemet alene: «Det handler om å kombinere bedre infrastruktur, tryggere atferd og
