Introduksjon
Har du noen gang lurt på hvorfor noen av dine foreldre, søskenn eller kanskje selv en lærer pløytelig sier at de vil bytte jobb? En ny undersøkelse fra Randstad viser at nesten hver fjerde norske arbeidstaker tenker på å søke noe annet innen de kommende månedene. Undersøkelsen ble gjort med 3 231 personer og gir et tydelig bilde av hva som får folk til å vurdere et jobbskifte. I denne artikkelen skal vi se nærmere på tallene, diskutere hvorfor ledelse og arbeidsmiljø spiller så stor rolle, og se på hva både arbeidsgivere og unge kan lære av resultatene.

Hva viser undersøkelsen?
Randstad Employer Brand Research 2026 spørte arbeidstakere om de planlegger å bytte jobb i løpet av de neste månedene. Resultatet var klar: 25 prosent – altså én av fire – svarte ja. Det betyr at i et kontor med 40 ansatte, omtrent 10 personer allerede har tenkt på å lete etter noe nytt. Undersøkelsen gikk også dypere inn i årsakene bak denne lysten til endring. Respondentene kunne kryss av flere alternativer, og forskerne rangordnet deretter de mest vanlige svarene.

Hovedårsaken: dårlig ledelse
Den største grunnen til at folk vil bytte jobb er forholdet til nærmeste leder. Hele 39 prosent av de svarende pekede på dårlig ledelse som hovedgrunn. Det betyr at nesten hver tredje person føler at lederen ikke støtter, lytter eller gir tydelig retning. For en tenåring kan dette sammenlignes med en lærer som aldri gir tilbakemelding, eller en trener som skriker uten å forklare hvordan man kan bli bedre. Når ledelsen svikter, blir jobben raskt en kilde til frustrasjon i stedet for motivasjon.

Negativt arbeidsmiljø kommer nesten like nær
Et negativt arbeidsmiljø ble nevnt av 37 prosent. Dette kan inkludere dårlig stemning blant kollegaer, mobbing, manglende respekt eller en følelse av at man ikke hører til. Tenåringer kanskje kjenner til dette fra skolen: hvis klasserommet er preget av konflikter eller hvis man føler seg utelukket, vil man gjerne bytte klasse eller skole. På samme måte vil voksne søke etter en arbeidsplass hvor de føler seg trygge og verdsatte.

Manglende interesse for arbeidsoppgavene
35 prosent svarte at de ikke lenger finner arbeidsoppgavene interessante eller meningsfulle. Når jobben blir rutiner og man ikke ser hvordan egen innsats gjør en forskjell, kan entusiasmen forsvinne raskt. Det er litt som å spille et videospill der nivåene blir like og man ikke får noen nye utfordringer – til slutt mister man lysten til å spille videre.

Lønnen kommer på fjerdeplass
Selv om lønn ofte blir fremhevet som den viktigste faktoren i jobbvalg, viser undersøkelsen at kun 32 prosent peger på lønn som hovedårsak til å ville bytte jobb. Dette betyr at penger er viktig, men ikke nok alene. En høy lønn kan ikke kompensere for dårlig ledelse eller et toksisk arbeidsmiljø i lengden. For mange unge som starter på første jobben, kan en rimelig lønn være akseptabel så länge de lærer noe nytt og føler seg verdsatt.

Kjønnsforskjeller i svarene
Undersøkelsen viste også at kvinner oftere enn menn oppgir dårlig ledelse som grunn til jobbskifte: 44 prosent av kvinnegrupper sammenlignet med 35 prosent av menn. Dette kan tyde på at kvinner kanskje opplever lederadferden som mindre inkluderende eller at de har andre forventninger til kommunikasjon og støtte. Det er viktig å merke seg at forskjellen ikke er enorm, men den er nok tydelig til at arbeidsgivere bør vurdere om lederutvikling og inkluderende praksis kan ha en særlig effekt på kvinnelige ansatte.

Aldersforskjeller: eldre vs yngre
Eldre arbeidstakere (typisk over 50 år) peker oftere enn yngre på både dårlig ledelse og negativt arbeidsmiljø som årsaker til å ville slutte. Yngre ansatte, derimot, legger ofte mer vekt på muligheter for kompetanseutvikling og på at jobben skal føles meningsfull. Dette stemmer godt med hva mange tenåringer oplever når de søker sommerjobb eller praksisplass: de vil lære noe nytt, bli utfordret og føle at de bidrar til noe større enn seg selv.

Hva kan arbeidsgivere gjøre?
Randstad råder arbeidsgivere til å være særlig oppmerksomme på risikoen for økt gjennomtrekk etter sommerferien. Mange bruker ferien til å reflektere over jobbtilfredshet, og når de kommer tilbake, er de klare til å handle. Her er noen konkrete tiltak som kan hjelpe:

1. Lederutvikling – Investere i kurs og coaching for ledere slik at de blir bedre på å lytte, gi konstruktiv tilbakemelding og skape et trygt miljø. Det er ofte billigere å oppdatere en leder enn å erstatte flere ansatte.
2. Arbeidsmiljøundersøkelser – Gjør jevnlige anonyme spørreundersøkelser for å få innsikt i hvordan de ansatte faktisk føler seg. Bruk resultatet til å sette opp konkrete forbedringsplaner.
3. Muligheter for vekst – Tilby kurs, mentordprogrammer eller interne flyttinger slik at ansatte kan se en klar karrierevei. Når folk ser at de kan utvikle seg, blir de mindre tilbøyelige til å søke bort.
4. Åpen kommunikasjon – Sørg for at det finnes klare kanaler der ansatte kan uttrykke bekymringer uten frykt for repressalier. En enkel “åpen dør”-politik eller regelmessige ett‑på‑ett-møter kan gjøre stor forskjell.
5. Anerkennelse og verdi – Litt anerkennelse går langt. En enkel takk eller en liten bonus for godt arbeid kan øke følelsen av å bli verdsatt, spesielt når lønnen ikke er den største drivkraften.

Hvorfor er dette relevant for deg som tenåring?
Selv om du kanskje ennå ikke har en fuldtidsjobb, vil du snart komme ut på arbeidsmarkedet – enten gjennom sommerjobb, praksis eller din første stilling etter skolen. Å forstå hva som får voksne til å bytte jobb kan hjelpe deg å gjøre bedre valg når du søker stilling. Se etter arbeidsplasser der lederne er åpne og støttende, der arbeidsmiljøet føles trygt, og der du får mulighet til å lære noe nytt. Spør gjerne under intervjuet: “Hvordan beskriver dere kulturen her?” eller “Hvilke muligheter er det for faglig utvikling?” Svarene kan gi deg et fingerpeg om hvor lenge du vil trives der.

Konklusjon
Randstad-undersøkelsen viser tydelig at dårlig

Introduksjon
Har du noen gang lurt på hvorfor noen av dine foreldre, søskenn eller kanskje selv en lærer pløytelig sier at de vil bytte jobb? En ny undersøkelse fra Randstad viser at nesten hver fjerde norske arbeidstaker tenker på å søke noe annet innen de kommende månedene. Undersøkelsen ble gjort med 3 231 personer og gir et tydelig bilde av hva som får folk til å vurdere et jobbskifte. I denne artikkelen skal vi se nærmere på tallene, diskutere hvorfor ledelse og arbeidsmiljø spiller så stor rolle, og se på hva både arbeidsgivere og unge kan lære av resultatene.

Hva viser undersøkelsen?
Randstad Employer Brand Research 2026 spørte arbeidstakere om de planlegger å bytte jobb i løpet av de neste månedene. Resultatet var klar: 25 prosent – altså én av fire – svarte ja. Det betyr at i et kontor med 40 ansatte, omtrent 10 personer allerede har tenkt på å lete etter noe nytt. Undersøkelsen gikk også dypere inn i årsakene bak denne lysten til endring. Respondentene kunne kryss av flere alternativer, og forskerne rangordnet deretter de mest vanlige svarene.

Hovedårsaken: dårlig ledelse
Den største grunnen til at folk vil bytte jobb er forholdet til nærmeste leder. Hele 39 prosent av de svarende pekede på dårlig ledelse som hovedgrunn. Det betyr at nesten hver tredje person føler at lederen ikke støtter, lytter eller gir tydelig retning. For en tenåring kan dette sammenlignes med en lærer som aldri gir tilbakemelding, eller en trener som skriker uten å forklare hvordan man kan bli bedre. Når ledelsen svikter, blir jobben raskt en kilde til frustrasjon i stedet for motivasjon.

Negativt arbeidsmiljø kommer nesten like nær
Et negativt arbeidsmiljø ble nevnt av 37 prosent. Dette kan inkludere dårlig stemning blant kollegaer, mobbing, manglende respekt eller en følelse av at man ikke hører til. Tenåringer kanskje kjenner til dette fra skolen: hvis klasserommet er preget av konflikter eller hvis man føler seg utelukket, vil man gjerne bytte klasse eller skole. På samme måte vil voksne søke etter en arbeidsplass hvor de føler seg trygge og verdsatte.

Manglende interesse for arbeidsoppgavene
35 prosent svarte at de ikke lenger finner arbeidsoppgavene interessante eller meningsfulle. Når jobben blir rutiner og man ikke ser hvordan egen innsats gjør en forskjell, kan entusiasmen forsvinne raskt. Det er litt som å spille et videospill der nivåene blir like og man ikke får noen nye utfordringer – til slutt mister man lysten til å spille videre.

Lønnen kommer på fjerdeplass
Selv om lønn ofte blir fremhevet som den viktigste faktoren i jobbvalg, viser undersøkelsen at kun 32 prosent peger på lønn som hovedårsak til å ville bytte jobb. Dette betyr at penger er viktig, men ikke nok alene. En høy lønn kan ikke kompensere for dårlig ledelse eller et toksisk arbeidsmiljø i lengden. For mange unge som starter på første jobben, kan en rimelig lønn være akseptabel så länge de lærer noe nytt og føler seg verdsatt.

Kjønnsforskjeller i svarene
Undersøkelsen viste også at kvinner oftere enn menn oppgir dårlig ledelse som grunn til jobbskifte: 44 prosent av kvinnegrupper sammenlignet med 35 prosent av menn. Dette kan tyde på at kvinner kanskje opplever lederadferden som mindre inkluderende eller at de har andre forventninger til kommunikasjon og støtte. Det er viktig å merke seg at forskjellen ikke er enorm, men den er nok tydelig til at arbeidsgivere bør vurdere om lederutvikling og inkluderende praksis kan ha en særlig effekt på kvinnelige ansatte.

Aldersforskjeller: eldre vs yngre
Eldre arbeidstakere (typisk over 50 år) peker oftere enn yngre på både dårlig ledelse og negativt arbeidsmiljø som årsaker til å ville slutte. Yngre ansatte, derimot, legger ofte mer vekt på muligheter for kompetanseutvikling og på at jobben skal føles meningsfull. Dette stemmer godt med hva mange tenåringer oplever når de søker sommerjobb eller praksisplass: de vil lære noe nytt, bli utfordret og føle at de bidrar til noe større enn seg selv.

Hva kan arbeidsgivere gjøre?
Randstad råder arbeidsgivere til å være særlig oppmerksomme på risikoen for økt gjennomtrekk etter sommerferien. Mange bruker ferien til å reflektere over jobbtilfredshet, og når de kommer tilbake, er de klare til å handle. Her er noen konkrete tiltak som kan hjelpe:

1. Lederutvikling – Investere i kurs og coaching for ledere slik at de blir bedre på å lytte, gi konstruktiv tilbakemelding og skape et trygt miljø. Det er ofte billigere å oppdatere en leder enn å erstatte flere ansatte.
2. Arbeidsmiljøundersøkelser – Gjør jevnlige anonyme spørreundersøkelser for å få innsikt i hvordan de ansatte faktisk føler seg. Bruk resultatet til å sette opp konkrete forbedringsplaner.
3. Muligheter for vekst – Tilby kurs, mentordprogrammer eller interne flyttinger slik at ansatte kan se en klar karrierevei. Når folk ser at de kan utvikle seg, blir de mindre tilbøyelige til å søke bort.
4. Åpen kommunikasjon – Sørg for at det finnes klare kanaler der ansatte kan uttrykke bekymringer uten frykt for repressalier. En enkel “åpen dør”-politik eller regelmessige ett‑på‑ett-møter kan gjøre stor forskjell.
5. Anerkennelse og verdi – Litt anerkennelse går langt. En enkel takk eller en liten bonus for godt arbeid kan øke følelsen av å bli verdsatt, spesielt når lønnen ikke er den største drivkraften.

Hvorfor er dette relevant for deg som tenåring?
Selv om du kanskje ennå ikke har en fuldtidsjobb, vil du snart komme ut på arbeidsmarkedet – enten gjennom sommerjobb, praksis eller din første stilling etter skolen. Å forstå hva som får voksne til å bytte jobb kan hjelpe deg å gjøre bedre valg når du søker stilling. Se etter arbeidsplasser der lederne er åpne og støttende, der arbeidsmiljøet føles trygt, og der du får mulighet til å lære noe nytt. Spør gjerne under intervjuet: “Hvordan beskriver dere kulturen her?” eller “Hvilke muligheter er det for faglig utvikling?” Svarene kan gi deg et fingerpeg om hvor lenge du vil trives der.

Konklusjon
Randstad-undersøkelsen viser tydelig at dårlig