Innledning
Oslo vokser, og behovet for nye boliger er stort. Men selv om antallet brukstillatelser – altså tillatelse til å ta ferdigbygde boliger i bruk – har skutt i veiret det andre kvartalet, viser tallene at vi fortsatt er langt fra å bygge nok. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva tallene fra Plan‑ og bygningsetaten egentlig sier, hvorfor det skjer en økning nå, og hva det betyr for unge som leter etter et sted å bo.

Hva er brukstillatelser?
Før vi dykker ned i tallene, er det lurt å vite hva en brukstillatelse egentlig er. Når en bygning er ferdigstilt, må den ha en tillatelse før folk kan flytte inn. Denne tillatelsen kalles brukstillatelse. Den bekrefter at bygningen oppfyller alle krav til sikkerhet, helse og miljø. Uten den kan ikke leiligheter, studentboliger eller andre boliger tas i bruk, selv om de er fysisk ferdige.

Tall fra andre kvartal
Plan‑ og bygningsetaten har offentliggjort tall for andre kvartal i år. De viser at etaten ga ut 647 brukstillatelser i perioden april‑juni. Det er en økning fra 222 samme kvartal i fjor – nesten en 200 prosent økning. Det lyder som en stor fremgang, og det er det også sammenlignet med fjorårets lave nivå. Men for å forstå hva det betyr i praksis, må vi se på konteksten.

Hvorfor øker tillatelsene nå?
Ifølge avdelingsdirektør Hanne Høybach skyldes økningen særlig flere tillatelser til leilighetsbygg og studentboliger. Mange av disse tillatelsene ble gitt i juni, noe som tyder på at noen store prosjekter har nådd et punkt hvor de er klare til å tas i bruk. Det kan hende at byggeentreprenørene har jobbet raskt på å ferdigstille eksisterende bygninger, eller at noen prosjekter som lå på is har fått ny vind i selet.

Studentsamskipnadens rolle
En del av økningen kan knyttes direkte til Studentsamskipnaden. De har gitt ut flere tillatelser til nye studentboliger, noe som er viktig fordi mange studenter i Oslo har vanskeligheter med å finne overkommelig bolig. Hanne Høybach sier at det er “svært gledelig å se at Studentsamskipnaden bidrar med nye studentboliger i en krevende tid for boligbyggingen.” For unge som skal starte på universitet eller høyskole, er dette et positivt tegn – flere sted å bo nær skolene kan redusere reisetiden og kostnadene.

Men byggeaktiviteten stadig lav
Selv om brukstillatelsene går opp, advarer etatsdirektør Vera Houcks om at vi fortsatt er langt fra å bygge nok. Hun pointerer at “aktiviteten blant andre utbyggere fortsatt er lav, og at det dessverre er langt igjen før boligbyggingen i Oslo kommer opp på nivåene byen faktisk trenger.” Med andre ord: selv om det blir flere ferdigstilt bygninger som får tillatelse til å bli brukt, starter ikke nok nye byggeprosjekter. Uten nye byggeprosjekter vil tilbudet av boliger ikke kunne følge med befolkningens vekst.

Igangsettingstillatelser går ned
Et viktig tall som underbygger Vera Houcks bekymring er antallet igangsettingstillatelser. Disse tillatelsene gir tillatelse til å starte oppføringen av nye boliger. I andre kvartal fikk etaten 617 igangsettingstillatelser, mot 774 samme kvartal i fjor – altså en nedgang på rundt 20 prosent. Dette betyr at færre nye byggeprosjekter blir satt i gang, selv om flere eksisterende bygninger får tillatelse til å bli tatt i bruk. For å få flere boliger på markedet må vi både ha bygninger som blir ferdigstilt og nye bygninger som starter.

Hva betyr dette for unge?
For tenåringer og unge voksne i Oslo betyr dette flere ting:

1. Flere muligheter nå – Økningen i brukstillatelser betyr at det snart kan bli flere ledige leiligheter og studentboliger å søke på, spesielt hvis du er ute etter å flytte hjemmefra eller starte på studie.
2. Usikkerhet på lang sikt – Fordi antallet nye byggeprosjekter (igangsettingstillatelser) går ned, kan det bli vanskeligere å finne bolig om noen år, spesielt hvis befolkningen fortsetter å vokse raskt.
3. Prispress – Når tilbudet av boliger ikke følger etterspørselen, har det tendens til å drive opp leieprisene og boligprisene. Dette kan gjøre det vanskeligere for unge med begrenset budsjett å få råd til egen bolig.
4. Mulighet for engasjement – Situasjonen åpner for at unge kan bli involvert i lokalt demokrati – for eksempel ved å delta i offentlige høringer om nye byggeplaner, eller ved å støtte organisasjoner som jobber for billigere boliger.

Hva kan gjøres?
Plan- og bygningsetaten selv peker på at de følger utviklingen nøyaktig og jobber for å få både flere brukstillatelser og flere igangsettingstillatelser. For å få boligbyggingen opp på nødvendig nivå kan tiltak som følgende vurderes:

• Stimulere utbyggere – Gjøre det lettere og billigere for private byggefirmaer å starte nye prosjekter, kanskje gjennom lavere avgifter eller enkeltere søknadsprosesser.
• Prioritere billige boliger – Gi spesielle tillatelser eller støtte til prosjekter som tilbyr leiligheter til lav pris eller studentboliger.
• Bedre koordinering – Sikre at de som får brukstillatelse også har klare planer for neste byggefase, slik at det ikke blir “stoppkloss” mellom ferdigstilling og nytt byggeri.
• Inngå i dialog med unge – Arrangere møter hvor unge kan uttrykke sine behov og idéer om bolig, slik at planlene blir mer tilpasset den gruppen som faktisk vil bruke bolidene.

Avsluttende refleksjon
Tallene fra Plan‑ og bygningsetaten viser et blandet bilde. På den ene siden ser vi en tydelig økning i brukstillatelser – et tegn på at flere bygninger blir klare til å bli tatt i bruk, og at Studentsamskipnaden bidrar positivt til studentboliger. På den andre siden viser nedgangen i igangsettingstillatelser at det starter færre nye byggeprosjekter, noe som kan true fremtidig tilgang på boliger. For unge i Oslo betyr dette at det kan bli lettere å finne bolig nå, men at vi må være oppmerksomme på at situationen kan endre seg hvis ikke flere nye bygninger blir satt i gang.

Å holde øye med både brukstillatelser og igangsettingstillatelser er derfor viktig. Det gir et fullstendig bilde av hvor vi står

Innledning
Oslo vokser, og behovet for nye boliger er stort. Men selv om antallet brukstillatelser – altså tillatelse til å ta ferdigbygde boliger i bruk – har skutt i veiret det andre kvartalet, viser tallene at vi fortsatt er langt fra å bygge nok. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva tallene fra Plan‑ og bygningsetaten egentlig sier, hvorfor det skjer en økning nå, og hva det betyr for unge som leter etter et sted å bo.

Hva er brukstillatelser?
Før vi dykker ned i tallene, er det lurt å vite hva en brukstillatelse egentlig er. Når en bygning er ferdigstilt, må den ha en tillatelse før folk kan flytte inn. Denne tillatelsen kalles brukstillatelse. Den bekrefter at bygningen oppfyller alle krav til sikkerhet, helse og miljø. Uten den kan ikke leiligheter, studentboliger eller andre boliger tas i bruk, selv om de er fysisk ferdige.

Tall fra andre kvartal
Plan‑ og bygningsetaten har offentliggjort tall for andre kvartal i år. De viser at etaten ga ut 647 brukstillatelser i perioden april‑juni. Det er en økning fra 222 samme kvartal i fjor – nesten en 200 prosent økning. Det lyder som en stor fremgang, og det er det også sammenlignet med fjorårets lave nivå. Men for å forstå hva det betyr i praksis, må vi se på konteksten.

Hvorfor øker tillatelsene nå?
Ifølge avdelingsdirektør Hanne Høybach skyldes økningen særlig flere tillatelser til leilighetsbygg og studentboliger. Mange av disse tillatelsene ble gitt i juni, noe som tyder på at noen store prosjekter har nådd et punkt hvor de er klare til å tas i bruk. Det kan hende at byggeentreprenørene har jobbet raskt på å ferdigstille eksisterende bygninger, eller at noen prosjekter som lå på is har fått ny vind i selet.

Studentsamskipnadens rolle
En del av økningen kan knyttes direkte til Studentsamskipnaden. De har gitt ut flere tillatelser til nye studentboliger, noe som er viktig fordi mange studenter i Oslo har vanskeligheter med å finne overkommelig bolig. Hanne Høybach sier at det er “svært gledelig å se at Studentsamskipnaden bidrar med nye studentboliger i en krevende tid for boligbyggingen.” For unge som skal starte på universitet eller høyskole, er dette et positivt tegn – flere sted å bo nær skolene kan redusere reisetiden og kostnadene.

Men byggeaktiviteten stadig lav
Selv om brukstillatelsene går opp, advarer etatsdirektør Vera Houcks om at vi fortsatt er langt fra å bygge nok. Hun pointerer at “aktiviteten blant andre utbyggere fortsatt er lav, og at det dessverre er langt igjen før boligbyggingen i Oslo kommer opp på nivåene byen faktisk trenger.” Med andre ord: selv om det blir flere ferdigstilt bygninger som får tillatelse til å bli brukt, starter ikke nok nye byggeprosjekter. Uten nye byggeprosjekter vil tilbudet av boliger ikke kunne følge med befolkningens vekst.

Igangsettingstillatelser går ned
Et viktig tall som underbygger Vera Houcks bekymring er antallet igangsettingstillatelser. Disse tillatelsene gir tillatelse til å starte oppføringen av nye boliger. I andre kvartal fikk etaten 617 igangsettingstillatelser, mot 774 samme kvartal i fjor – altså en nedgang på rundt 20 prosent. Dette betyr at færre nye byggeprosjekter blir satt i gang, selv om flere eksisterende bygninger får tillatelse til å bli tatt i bruk. For å få flere boliger på markedet må vi både ha bygninger som blir ferdigstilt og nye bygninger som starter.

Hva betyr dette for unge?
For tenåringer og unge voksne i Oslo betyr dette flere ting:

1. Flere muligheter nå – Økningen i brukstillatelser betyr at det snart kan bli flere ledige leiligheter og studentboliger å søke på, spesielt hvis du er ute etter å flytte hjemmefra eller starte på studie.
2. Usikkerhet på lang sikt – Fordi antallet nye byggeprosjekter (igangsettingstillatelser) går ned, kan det bli vanskeligere å finne bolig om noen år, spesielt hvis befolkningen fortsetter å vokse raskt.
3. Prispress – Når tilbudet av boliger ikke følger etterspørselen, har det tendens til å drive opp leieprisene og boligprisene. Dette kan gjøre det vanskeligere for unge med begrenset budsjett å få råd til egen bolig.
4. Mulighet for engasjement – Situasjonen åpner for at unge kan bli involvert i lokalt demokrati – for eksempel ved å delta i offentlige høringer om nye byggeplaner, eller ved å støtte organisasjoner som jobber for billigere boliger.

Hva kan gjøres?
Plan- og bygningsetaten selv peker på at de følger utviklingen nøyaktig og jobber for å få både flere brukstillatelser og flere igangsettingstillatelser. For å få boligbyggingen opp på nødvendig nivå kan tiltak som følgende vurderes:

• Stimulere utbyggere – Gjøre det lettere og billigere for private byggefirmaer å starte nye prosjekter, kanskje gjennom lavere avgifter eller enkeltere søknadsprosesser.
• Prioritere billige boliger – Gi spesielle tillatelser eller støtte til prosjekter som tilbyr leiligheter til lav pris eller studentboliger.
• Bedre koordinering – Sikre at de som får brukstillatelse også har klare planer for neste byggefase, slik at det ikke blir “stoppkloss” mellom ferdigstilling og nytt byggeri.
• Inngå i dialog med unge – Arrangere møter hvor unge kan uttrykke sine behov og idéer om bolig, slik at planlene blir mer tilpasset den gruppen som faktisk vil bruke bolidene.

Avsluttende refleksjon
Tallene fra Plan‑ og bygningsetaten viser et blandet bilde. På den ene siden ser vi en tydelig økning i brukstillatelser – et tegn på at flere bygninger blir klare til å bli tatt i bruk, og at Studentsamskipnaden bidrar positivt til studentboliger. På den andre siden viser nedgangen i igangsettingstillatelser at det starter færre nye byggeprosjekter, noe som kan true fremtidig tilgang på boliger. For unge i Oslo betyr dette at det kan bli lettere å finne bolig nå, men at vi må være oppmerksomme på at situationen kan endre seg hvis ikke flere nye bygninger blir satt i gang.

Å holde øye med både brukstillatelser og igangsettingstillatelser er derfor viktig. Det gir et fullstendig bilde av hvor vi står