I begynnelsen av juni 2025 ga Reguleringsmyndigheten for energi (RME) BKK et overtredelsesgebyr på hele fem millioner kroner. Grunnen var at BKK brukte 47 uker på å gi en kunde et tilbud om anleggsbidrag. Først lå saken i BKKs saksbehandlingskø i 26 uker, deretter tok det 21 uker før kunden fikk tilbudet. RME mener at dette bryter mot plikten til å knytte til nytt forbruk uten unødvendig opphold, som står i forskrift for nettregulering og energimarkedet § 3-1 andre ledd.

Helomvending
Først sa BKKs administrerende direktør Kristin Aadland at selskapet ikke ville klage på vedtaket. Hun sa at de ikke hadde levert godt nok i denne saken og at de tok det på største alvor. Etter litt tid har BKK imidlertid endret seg og sendt inn en klage til Energiklagenemnda. De har også fått klagefristen utsatt med halvannen uke. I klagen skriver BKK at det ikke er grunnlag for å legge på et gebyr.

Har gjort tiltak
RME la vekt på at gebyret skulle ha en forebyggende effekt – både for BKK selv og for andre netselskap. BKK mener imidlertid at de allerede har gjort tiltak for å løse problemet. De har forbedret kapasiteten slik at kunder nå får skriftlig tilbud med estimert anleggsbidrag innen seks uker etter at de har sendt en forespørsel. Ifølge BKK viser de gjennomførte tiltakene at situasjonen har blitt mye bedre, og at et gebyr derfor ikke er nødvendig for å få dem til å endre seg.

Statuerer eksempel
Når det gjelder den allmennpreventive effekten – altså å vise andre at de må følge reglene – sier BKK at det er forståelig at RME vil statuere et eksempel. Men de påpeker at hele nettbransjen sliter med å holde fristene for tilknytning, ikke bare BKK. Elektrifisering har ført til at det kommer mange flere forespørsler om tilkobling, og at både arbeidsmengde og behov for kapasitet har økt de siste årene. BKK sier at selv om de jobber hardt for å korta ned tilknytningstiden, tar omstillingen tid, og at et gebyr ikke nødvendigvis vil få andre til å følge reglene bedre.

Peker på strenge overtidsregler
BKK mener også at det ikke er rimelig å legge på et stort gebyr når ingen enkelperson har vist skyld eller uagtsomhet. Alle ansatte har jobbet etter beste evne med de ressursene som var tilgjengelig. Dessuten peker de på at norsk arbeidsrett har blitt strengere når det gjelder overtid, og at dette gjør det vanskelig for netselskap å være fleksibel med arbeidstid. BKK mener at hvis ingen har gjort noe galt, så skal det ikke være grunnlag for å legge på et gebyr.

Forebygging
RME har sagt at bedre ressursbruk og nok bemanning kunne ha forhindret bruddet. BKK vil ikke legge stor vekt på dette punktet. De sier at overtredelsen ikke skyldes manglende vilje til å følge regelverket, men at de allerede før hendelsen hadde satt i gang tiltak og interne prosesser for å redusere tiden fra forespørsel til tilbud. Ifølge BKK burde fokus på forebygging faktisk peke i retning av å ikke legge på et gebyr, siden de allerede har jobbet med å forbedre seg.

Ingenting å tjene
RME har også ment at BKK kunne ha spart penger ved ikke å bemanne seg nok, og at dette gjorde overtredelsen skjerpende. BKK er uenig. De sier at de ikke har noen økonomisk gevinst ved å være langsomme – tværtimot. Foruten et eventuelt gebyr vil dårlig omtale i media kunne skade omdømmet deres, noe som ikke er til deres fordels.

Ni vedtak
I vedtaket sitt har RME pek på at det har vært flere tidligere tilfeller der BKK har fått kritik for samme type problem. Fra desember 2023 til juni 2025 har RME gitt ni vedtak som konstaterer at BKK har brutt på NEM § 3-1. RME har sagt at nettkonsesjonærene må tilpasse rutiner og ressursbruk slik at de følger tilknytningsplikten. BKK anerkjenner at dette kan være et punkt som taler for et gebyr, men mener at RME har gitt det for stor betydning sammenlignet med andre omstendigheter.

Villkårlig retningsendring
BKK påpeker at RME i noen tidligere saker har varslet om at det kunne komme tvangsmulkt hvis et selskap ikke rettet seg etter pålegg. I denne saken har imidlertid RME ikke gitt noe slikt pålegg, siden BKK allerede hadde rettet seg og satt i gang tiltak etter å ha oppdaget feilen. BKK mener derfor at det ilagte gebyret på fem millioner kroner fremstår som vilkårlig og som en endring i praksis som ikke har vært varslet. De mener at et slikt gebyr ikke passer med den etablerte måten RME har håndtert lignende saker på.

Ikke forenelig med rettssikkerheten
Til slutt argumenterer BKK for at gebyrets størrelse ikke er rimelig sett i lys av rettssikkerhet. Å gå fra en praksis hvor det ikke tidligere har blitt ilagt gebyr, til å uten varsel legge på fem millioner kroner, er en stor endring. Dette er særlig problematisk når det ikke er satt klare grenser for hvor stort et slik gebyr kan bli. BKK mener at gebyret bør være betydelig lavere hvis det overhovedet skal bli lagt på, og at RME har estimert beløpet feil i forhold til andre saker der forseelsene har vært alvorligere.

Samlet sett mener BKK at fem millioner kroner er et uforholdsmessig høyt beløp for en situasjon der de allerede har jobbet med å forbedre seg, der ingen har vist skyld, og der det ikke er klart at et gebyr vil føre til bedre følgeskap av reglene. De ber derfor at klagesaken blir vurderet på nytt, og at eventuelle sanktjoner blir tilpasset både fakta og prinsippene om rettssikkerhet og proporsjonalitet.

I begynnelsen av juni 2025 ga Reguleringsmyndigheten for energi (RME) BKK et overtredelsesgebyr på hele fem millioner kroner. Grunnen var at BKK brukte 47 uker på å gi en kunde et tilbud om anleggsbidrag. Først lå saken i BKKs saksbehandlingskø i 26 uker, deretter tok det 21 uker før kunden fikk tilbudet. RME mener at dette bryter mot plikten til å knytte til nytt forbruk uten unødvendig opphold, som står i forskrift for nettregulering og energimarkedet § 3-1 andre ledd.

Helomvending
Først sa BKKs administrerende direktør Kristin Aadland at selskapet ikke ville klage på vedtaket. Hun sa at de ikke hadde levert godt nok i denne saken og at de tok det på største alvor. Etter litt tid har BKK imidlertid endret seg og sendt inn en klage til Energiklagenemnda. De har også fått klagefristen utsatt med halvannen uke. I klagen skriver BKK at det ikke er grunnlag for å legge på et gebyr.

Har gjort tiltak
RME la vekt på at gebyret skulle ha en forebyggende effekt – både for BKK selv og for andre netselskap. BKK mener imidlertid at de allerede har gjort tiltak for å løse problemet. De har forbedret kapasiteten slik at kunder nå får skriftlig tilbud med estimert anleggsbidrag innen seks uker etter at de har sendt en forespørsel. Ifølge BKK viser de gjennomførte tiltakene at situasjonen har blitt mye bedre, og at et gebyr derfor ikke er nødvendig for å få dem til å endre seg.

Statuerer eksempel
Når det gjelder den allmennpreventive effekten – altså å vise andre at de må følge reglene – sier BKK at det er forståelig at RME vil statuere et eksempel. Men de påpeker at hele nettbransjen sliter med å holde fristene for tilknytning, ikke bare BKK. Elektrifisering har ført til at det kommer mange flere forespørsler om tilkobling, og at både arbeidsmengde og behov for kapasitet har økt de siste årene. BKK sier at selv om de jobber hardt for å korta ned tilknytningstiden, tar omstillingen tid, og at et gebyr ikke nødvendigvis vil få andre til å følge reglene bedre.

Peker på strenge overtidsregler
BKK mener også at det ikke er rimelig å legge på et stort gebyr når ingen enkelperson har vist skyld eller uagtsomhet. Alle ansatte har jobbet etter beste evne med de ressursene som var tilgjengelig. Dessuten peker de på at norsk arbeidsrett har blitt strengere når det gjelder overtid, og at dette gjør det vanskelig for netselskap å være fleksibel med arbeidstid. BKK mener at hvis ingen har gjort noe galt, så skal det ikke være grunnlag for å legge på et gebyr.

Forebygging
RME har sagt at bedre ressursbruk og nok bemanning kunne ha forhindret bruddet. BKK vil ikke legge stor vekt på dette punktet. De sier at overtredelsen ikke skyldes manglende vilje til å følge regelverket, men at de allerede før hendelsen hadde satt i gang tiltak og interne prosesser for å redusere tiden fra forespørsel til tilbud. Ifølge BKK burde fokus på forebygging faktisk peke i retning av å ikke legge på et gebyr, siden de allerede har jobbet med å forbedre seg.

Ingenting å tjene
RME har også ment at BKK kunne ha spart penger ved ikke å bemanne seg nok, og at dette gjorde overtredelsen skjerpende. BKK er uenig. De sier at de ikke har noen økonomisk gevinst ved å være langsomme – tværtimot. Foruten et eventuelt gebyr vil dårlig omtale i media kunne skade omdømmet deres, noe som ikke er til deres fordels.

Ni vedtak
I vedtaket sitt har RME pek på at det har vært flere tidligere tilfeller der BKK har fått kritik for samme type problem. Fra desember 2023 til juni 2025 har RME gitt ni vedtak som konstaterer at BKK har brutt på NEM § 3-1. RME har sagt at nettkonsesjonærene må tilpasse rutiner og ressursbruk slik at de følger tilknytningsplikten. BKK anerkjenner at dette kan være et punkt som taler for et gebyr, men mener at RME har gitt det for stor betydning sammenlignet med andre omstendigheter.

Villkårlig retningsendring
BKK påpeker at RME i noen tidligere saker har varslet om at det kunne komme tvangsmulkt hvis et selskap ikke rettet seg etter pålegg. I denne saken har imidlertid RME ikke gitt noe slikt pålegg, siden BKK allerede hadde rettet seg og satt i gang tiltak etter å ha oppdaget feilen. BKK mener derfor at det ilagte gebyret på fem millioner kroner fremstår som vilkårlig og som en endring i praksis som ikke har vært varslet. De mener at et slikt gebyr ikke passer med den etablerte måten RME har håndtert lignende saker på.

Ikke forenelig med rettssikkerheten
Til slutt argumenterer BKK for at gebyrets størrelse ikke er rimelig sett i lys av rettssikkerhet. Å gå fra en praksis hvor det ikke tidligere har blitt ilagt gebyr, til å uten varsel legge på fem millioner kroner, er en stor endring. Dette er særlig problematisk når det ikke er satt klare grenser for hvor stort et slik gebyr kan bli. BKK mener at gebyret bør være betydelig lavere hvis det overhovedet skal bli lagt på, og at RME har estimert beløpet feil i forhold til andre saker der forseelsene har vært alvorligere.

Samlet sett mener BKK at fem millioner kroner er et uforholdsmessig høyt beløp for en situasjon der de allerede har jobbet med å forbedre seg, der ingen har vist skyld, og der det ikke er klart at et gebyr vil føre til bedre følgeskap av reglene. De ber derfor at klagesaken blir vurderet på nytt, og at eventuelle sanktjoner blir tilpasset både fakta og prinsippene om rettssikkerhet og proporsjonalitet.