TOM GANG: Hvor mye tid står kjøretøyet stille?
I august var tomgangsandelen – altså hvor stor del av turen ett nyttekjøretøy står stille med motoren i gang – størst i Milano med 17,7 prosent. Det betyr at nesten én femtedel av tiden en varebil eller lastebil bruker i byen går til å stå stille, selv om motoren kjører. Til sammenligning hadde Zaragoza i Spania kun 6,3 prosent tomgang, noe som er mer enn halvparten av Milanos sats. Paris ligger i midten med 16 prosent, mens Roma og Apeldoorn har lave verdier på henholdsvis 6,5 og 6,6 prosent.

Tomgang skjer av flere grunner: lange ventetider ved laste- og lossingspunkter, trafikklys som skifter ofte, eller at sjåføren må vente på papirer eller tillatelser. Når motoren står i gang men bilen ikke beveger seg, brukes drivstoff unødvendig, CO₂-utslipp øker og slitasjen på motoren blir større. For en tenåring som kanskje tenker på fremtiden innen logistikk eller transport, er det nyttig å forstå at selv små endringer i planlegging – som å laste av på et annet tidspunkt eller å bruke alternative ruter – kan redusere tomgang betydelig og spare både penger og miljøet.

FREMKOMMELIGHET: Hvor langt kommer du på 15 minutter?
Webfleets verktøy måler hvor langt en typisk varebil eller lastebil faktisk kommer på kvarttimen. I august nådde kjøretøyene i Zaragoza längst med 10,4 kilometer på 15 minutter. Etterfulgt av Utrecht (10,05 km) og Apeldoorn (9,96 km). Disse byene har derfor god fremkommelighet: sjåføren kan tilbakelegge langt mer distanse på samme tid, noe som betyr fler leveringer per dag og lavere drivstofforbruk per kilometer.

På den andre siden av skalaen ligger Berlin, hvor sjåførerne i gjennomsnitt kun nådde 6,15 kilometer på 15 minutter. Krakow fulgte tæt etter med 6,25 km, og London kom på tredjeplass fra bunnen med 6,77 km. Dette betyr at i Berlin bruker en sjåfør nesten halvparten av tiden på å stå i kø, vente på lys eller navigere gjennom smale gater med mange begrensninger.

Når man ser på hele året 2026 så langt, viser Webfleets samlede rangering et lignende mønster: Zaragoza, Apeldoorn og Utrecht toppar listen, mens Berlin, Paris og Krakow ligger blant de vanskeligste byene for varebiler og lastebiler. For en ung person som kanskje drømmer om å starte eget transportfirma eller jobbe i logistikkbransjen, er det viktig å vite at byens infrastruktur – bredde på gater, antall rundkörsler, tilgang på laste- og lossingszoner – har direkte innvirkning på hvor mye man kan tjene og hvor grønn driften kan være.

TYSKLAND GÅR FEIL VEI: Nedgang i fremkommelighet
Ikke alle land viser samme tendens. Polen er det eneste landet hvor alle undersøkte byer har fått bedre fremkommelighet sammenlignet med samme periode i 2025. Samtidig har tomgangsandelen i de fleste polske byer vært stabil eller gått ned.

Tyskland viser derimot et negativt bilde. I München kom nyttekjøretøyene 4,4 prosent kortere på 15 minutter enn året før. I Leipzig var nedgangen 4,3 prosent, og i Hamburg 3,3 prosent. Dette betyr at selv om tyske byer ofte anses som godt organisert, har trafikktiltak som byggearbeid, midlertidige omleidninger eller strengere miljøzoner gjort at kjøretøyene kommer mindre langt på samme tid.

Nedgangen kan også henge sammen med at flere byer har innført avgifter for eldremotorer eller begrenset innkjøring for dieseltunge kjøretøy. Sådanne tiltak er gode for luftkvaliteten, men kan midlertidigt gjøre det vanskeligere for transportører som ennå ikke har byttet ut flåten til eldrev eller hybrider. For en tenåring som følger med i klimadebatten, viser dette hvordan miljøtiltak og økonomisk effektivitet somsagt kan trekke i motsatte retninger – og hvorfor det er viktig å finne balanser som fungerer for både klima og næringsliv.

MÅLEN: Hva måler Webfleet egentlig?

• Omfatter 32 byer i sju europeiske land – Ingen norske byer er med enda.
• Dekker varebiler og lastebiler – Fokus er på nyttekjøretøy, ikke personbiler.
• Måler fremkommelighet i løpet av 15 minutter – Hvor langt kommer kjøretøyet faktisk?
• Måler andelen av turen som kjøretøyet står stille – Tomgang i prosent av total kjøretid.
• Bygger på anonymiserte data fra Webfleet-kjøretøy – Informasjon samles fra faktiske flåter, ikke fra tellinger eller simuleringer.
• Oppdateres månedlig – Nye tall kommer hver måned, slik at man kan følge trender over tid.
• Norge er ikke med – Foreløpig ingår ingen norske byer i undersøkelsen.

Disse punktene gir et klart bilde av hva som ligger til grunn for tallene. Ved å bruke anonymiserte data fra faktiske kjøretøy får man et realistisk bilde av hvordan det er å kjøre i bytrafikk med laste- og varebiler – noe som er mer relevant enn generelle trafiktellinger som også teller personbiler og sykkler.

BYGGER PÅ FAKTISKE KJØRETØYDATA: Hvor kommer informasjonen fra?
Målingen bygger på data som samles inn fra varebiler og lastebiler som er koblet til Webfleets flåtestyringssystem. Hver gang et kjøretøy starter, stopper, laster eller losser, registreres posisjon, hastighet, tidspunkt og eventuelle stopp. Disse rådataene blir deretter gjort anonyme – ingen kan se hvilket selskap eller hvilken sjåfør som står bak ett spesielt punkt – og samlet opp i grupper.

Grupperingen skjer utifra flere faktorer: hvor turen starter og slutt, hvor lang avstanden er, hvilket trafikkmønster som dominerer på tidspunktet, og hvilken type kjøretøy det er (små varebiler, mellomstore lastebiler eller tunge trekkere). For at en gruppe skal bli tatt med i analysen, må den ha et tilstrekkelig antall daglige turer over flere arbeidsdager. På den måten sikrer Webfleet at tallene ikke baserer seg på enstaka uheldige hendelser, men viser et stabilt bilde av vanlig bydrift.

Metoden er utviklet i samarbeid med Mobito, et selskap som spesialiserer seg

TOM GANG: Hvor mye tid står kjøretøyet stille?
I august var tomgangsandelen – altså hvor stor del av turen ett nyttekjøretøy står stille med motoren i gang – størst i Milano med 17,7 prosent. Det betyr at nesten én femtedel av tiden en varebil eller lastebil bruker i byen går til å stå stille, selv om motoren kjører. Til sammenligning hadde Zaragoza i Spania kun 6,3 prosent tomgang, noe som er mer enn halvparten av Milanos sats. Paris ligger i midten med 16 prosent, mens Roma og Apeldoorn har lave verdier på henholdsvis 6,5 og 6,6 prosent.

Tomgang skjer av flere grunner: lange ventetider ved laste- og lossingspunkter, trafikklys som skifter ofte, eller at sjåføren må vente på papirer eller tillatelser. Når motoren står i gang men bilen ikke beveger seg, brukes drivstoff unødvendig, CO₂-utslipp øker og slitasjen på motoren blir større. For en tenåring som kanskje tenker på fremtiden innen logistikk eller transport, er det nyttig å forstå at selv små endringer i planlegging – som å laste av på et annet tidspunkt eller å bruke alternative ruter – kan redusere tomgang betydelig og spare både penger og miljøet.

FREMKOMMELIGHET: Hvor langt kommer du på 15 minutter?
Webfleets verktøy måler hvor langt en typisk varebil eller lastebil faktisk kommer på kvarttimen. I august nådde kjøretøyene i Zaragoza längst med 10,4 kilometer på 15 minutter. Etterfulgt av Utrecht (10,05 km) og Apeldoorn (9,96 km). Disse byene har derfor god fremkommelighet: sjåføren kan tilbakelegge langt mer distanse på samme tid, noe som betyr fler leveringer per dag og lavere drivstofforbruk per kilometer.

På den andre siden av skalaen ligger Berlin, hvor sjåførerne i gjennomsnitt kun nådde 6,15 kilometer på 15 minutter. Krakow fulgte tæt etter med 6,25 km, og London kom på tredjeplass fra bunnen med 6,77 km. Dette betyr at i Berlin bruker en sjåfør nesten halvparten av tiden på å stå i kø, vente på lys eller navigere gjennom smale gater med mange begrensninger.

Når man ser på hele året 2026 så langt, viser Webfleets samlede rangering et lignende mønster: Zaragoza, Apeldoorn og Utrecht toppar listen, mens Berlin, Paris og Krakow ligger blant de vanskeligste byene for varebiler og lastebiler. For en ung person som kanskje drømmer om å starte eget transportfirma eller jobbe i logistikkbransjen, er det viktig å vite at byens infrastruktur – bredde på gater, antall rundkörsler, tilgang på laste- og lossingszoner – har direkte innvirkning på hvor mye man kan tjene og hvor grønn driften kan være.

TYSKLAND GÅR FEIL VEI: Nedgang i fremkommelighet
Ikke alle land viser samme tendens. Polen er det eneste landet hvor alle undersøkte byer har fått bedre fremkommelighet sammenlignet med samme periode i 2025. Samtidig har tomgangsandelen i de fleste polske byer vært stabil eller gått ned.

Tyskland viser derimot et negativt bilde. I München kom nyttekjøretøyene 4,4 prosent kortere på 15 minutter enn året før. I Leipzig var nedgangen 4,3 prosent, og i Hamburg 3,3 prosent. Dette betyr at selv om tyske byer ofte anses som godt organisert, har trafikktiltak som byggearbeid, midlertidige omleidninger eller strengere miljøzoner gjort at kjøretøyene kommer mindre langt på samme tid.

Nedgangen kan også henge sammen med at flere byer har innført avgifter for eldremotorer eller begrenset innkjøring for dieseltunge kjøretøy. Sådanne tiltak er gode for luftkvaliteten, men kan midlertidigt gjøre det vanskeligere for transportører som ennå ikke har byttet ut flåten til eldrev eller hybrider. For en tenåring som følger med i klimadebatten, viser dette hvordan miljøtiltak og økonomisk effektivitet somsagt kan trekke i motsatte retninger – og hvorfor det er viktig å finne balanser som fungerer for både klima og næringsliv.

MÅLEN: Hva måler Webfleet egentlig?

• Omfatter 32 byer i sju europeiske land – Ingen norske byer er med enda.
• Dekker varebiler og lastebiler – Fokus er på nyttekjøretøy, ikke personbiler.
• Måler fremkommelighet i løpet av 15 minutter – Hvor langt kommer kjøretøyet faktisk?
• Måler andelen av turen som kjøretøyet står stille – Tomgang i prosent av total kjøretid.
• Bygger på anonymiserte data fra Webfleet-kjøretøy – Informasjon samles fra faktiske flåter, ikke fra tellinger eller simuleringer.
• Oppdateres månedlig – Nye tall kommer hver måned, slik at man kan følge trender over tid.
• Norge er ikke med – Foreløpig ingår ingen norske byer i undersøkelsen.

Disse punktene gir et klart bilde av hva som ligger til grunn for tallene. Ved å bruke anonymiserte data fra faktiske kjøretøy får man et realistisk bilde av hvordan det er å kjøre i bytrafikk med laste- og varebiler – noe som er mer relevant enn generelle trafiktellinger som også teller personbiler og sykkler.

BYGGER PÅ FAKTISKE KJØRETØYDATA: Hvor kommer informasjonen fra?
Målingen bygger på data som samles inn fra varebiler og lastebiler som er koblet til Webfleets flåtestyringssystem. Hver gang et kjøretøy starter, stopper, laster eller losser, registreres posisjon, hastighet, tidspunkt og eventuelle stopp. Disse rådataene blir deretter gjort anonyme – ingen kan se hvilket selskap eller hvilken sjåfør som står bak ett spesielt punkt – og samlet opp i grupper.

Grupperingen skjer utifra flere faktorer: hvor turen starter og slutt, hvor lang avstanden er, hvilket trafikkmønster som dominerer på tidspunktet, og hvilken type kjøretøy det er (små varebiler, mellomstore lastebiler eller tunge trekkere). For at en gruppe skal bli tatt med i analysen, må den ha et tilstrekkelig antall daglige turer over flere arbeidsdager. På den måten sikrer Webfleet at tallene ikke baserer seg på enstaka uheldige hendelser, men viser et stabilt bilde av vanlig bydrift.

Metoden er utviklet i samarbeid med Mobito, et selskap som spesialiserer seg