Introduksjon
Sommeren er ofte tiden når studenter får lov til å prøve seg på arbeidslivet. For Emilie Haugen (28) og Hennie Styrmoe Hansen (23), begge studenter ved NTNU, ble sommeren 2024 en mulighet til å dykke ned i akustikk og samferdsel hos rådgivingsbedriften Asplan Viak. De fikk jobbe med konkrete prosjekter som en ny ambulansestasjon og flere sykkelruter, og lærte hvor viktig hver liten detalje kan være. I denne artikkelen forteller vi om deres opplevelser, hva de lærte, og hvorfor sommerjobben kan bli et viktig steg mot en fremtid i rådgiverbransjen.
Hvem er Emilie og Hennie?
Emilie kommer fra Trondheim og har lest byggeteknikk med spesialisering på akustikk. Hun har alltid vært fascinert av hvordan lyd påvirker oss i bygninger og ute i byen. Hennie vokste opp i Bergen og studerer transportøkonomi. Hun er interessert i hvordan vi kan gjøre byer tryggere og mer tilgjengelige for syklister og gående. Selv om de har ulike faglige bakgrunner, deler de en nysgjerrighet på hvordan teknologi og design kan forbedre hverdagen.
Sommeren ved Asplan Viak
Asplan Viak er en av Norges største rådgivende bedrifter innen bygg, infrastruktur og miljø. Hver sommer tar de inn studenter for å gi dem praktisk erfaring på ekte prosjekter. Emilie og Hennie ble tilordnet et team som jobbet med både byggetekniske og transportrelaterte oppgaver. De fikk tilgang til møter, feltarbeid og rapporter, og ble behandlet som vanlige medarbeidere – med ansvar og mulighet til å stille spørsmål.
Prosjekt 1: Ambulansestasjonen
Det første store oppgaven var å bidra til utforming av en ny ambulansestasjon i en forstad til Oslo. Målet var å bygge en stasjon som er rask tilgjengelig for redningspersonell, samtidig som den har god lydmiljø for de som jobber der inne og for naboene i området.
Lyd og akustikk
Emilies hovedoppgave var å analysere hvordan lyd fra ambulanser, varslingslys og ventilasjonssystemer påvirker både inne- og uteområdet. Hun brukte enkel programvare til å simulere lydbølger og viste hvor lyd kan reflekteres fra vegger og tak. Resultatet viste at ved å legge til lydabsorberende plater i taket og velge dører med bedre tetting, kunne man redusere støynivået med omtrent 30 prosent. Dette gjorde arbeidsmiljøet lettere for ambulansepersonalet og reduserte risikoen for støyskader hos naboer.
Praktisk læring
For Emilie var det øyeåpnerende å se hvordan teorien fra forelesningene om lydabsorpsjon og lydisolering kunne brukes direkte på en byggeplass. Hun lærte også å kommunisere tekniske resultat til ikke‑tekniske kolleger, slik at arkitekter og entreprenører forsto hvorfor visse materialvalg var nødvendige.
Prosjekt 2: Sykkelruter i byen
Hennie sin hovedoppgave var å vurdere forslag til nye sykkelruter som skulle binde sammen boligområder, skoler og sentrum. Målet var å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle, spesielt for unge og eldre.
Trygghet og flyt
Hennie brukte kartprogrammer og feltobservasjoner for å analysere hvor syklister i dag møter hindringer som tette kryds, dårlig synlighet eller manglende avgrensning fra biltrafikk. Hun foreslo flere tiltak: bredere sykkelbaner med fysisk avskiljning, bedre belysning ved kryss og tydeligere vegmaling som viser hvor syklister skal kjøre. Hun viste også hvordan små endringer, som å flytte en parkeringsbås noen meter, kunne skape mer plass til syklister uten å påvirke bilførare negativt.
Brukerperspektiv
For å få ekte tilbakemeldinger, intervjuet Hennie syklister i området. Hun lærte at mange unge føler seg usikre når de må krydse store veier uten sykkellys, og at eldre ofte foretrekker ruter med jevnt underlag og få skarpe sving. Denne innsikten gjorde at forslagene hennes ikke bare var teknisk riktige, men også tilpasset de faktiske behovene til brukerne.
Hva lærte de om detaljer?
Begge studentene understreker at det ofte er de små tingene som gjør stor forskjell. For Emilie viste det seg at selv en liten sprøkke i taket kunne skape lydlek som forstyrrer arbeidet i ambulansestasjonen. For Hennie viste det seg at en liten endring i vegmalingen kunne gjøre at syklister føler seg tryggere ved å kjøre gjennom et kryss. Disse detaljene ville lett bli oversett hvis man bare så på store tegninger eller budsjetter.
Refleksjon over arbeidsmåten
De lærte også at god kommunikasjon er like viktig som teknisk kunnskap. Når de presenterte resultatene for prosjektlederne, måtte de forklare komplekse akustiske beregninger eller trafikkmodeller på en måte som alle kunne forstå. Dette trente dem til å tenke på hvordan de kunne bruke illustrasjoner, enkle diagrammer og konkrete eksempler for å få budskapet frem.
Karriereinnsyn: Hvorfor rådgiverbransjen?
Sommerjobben gav både Emilie og Hennie en klarere bild av hva det vil si å jobbe som rådgiver. De oppdaget at bransjen krever både faglig dyptidig dybde og evne til å jobbe på tvers av fagområder. Ett prosjekt kan inneholde akustikk, byggeteknikk, miljøvurdering og økonomi – og rådgirens jobb er å binde disse sammen.
Fordeler de så
- Variasjon: Ingen dag er lik den andre. Man kan gå fra feltmålinger til kontorarbeid og møter med kunder.
- Samarbeid: Man jobber ofte med arkitekter, entreprenører, myndigheter og brukere. Dette gir et bredt nettverk og mange læringsmuligheter.
- Samfunnsnyttig: Prosjektene har direkte effekt på menneskers hverdag – tryggere veier, bedre lyd i bygninger, mer bærekraftig transport.
Utfordringer de merket
- Tidspress: Kunder vil ofte ha svar raskt, og det kan være vanskelig å balansere grundig analyse med leveringsfrister.
- Komplekse krav: Forskjellige interessenter har ulike prioriteringer, og man må finne kompromisser som
