Introduksjon
På Elmåledagene i Lillestrøm samlet seg nettselskaper fra hele landet for å snakke om fremtidens strøm måling. En av de mest engagerte stemmene var Thomas Thiis, daglig leder i Valider. Han stod foran 160 tilhørere og delte både fakta og sine sterkeste meninger om hvordan vi skal håndtere AMS-målerne (Avansert Målesystem) de neste årene. Thiis er kjent for å si at vi ikke skal starte på et nytt, kostbart prosjekt med å installere flere millioner målere – noe han kaller «nebb og klør» arbeid for å unngå.
Ikke nytt timilliardersprosjekt
Thiis begynte med å advare mot tanken om å rulle ut 3,4 millioner nye målere om noen år, likt som vi gjorde i forrige runde. Han mener at et sånt prosjekt ville bli et «timilliardersprosjekt» – altså et prosjekt som koster ti milliarder kroner eller mer.
– Tenk deg hva prisen vil bli i 2030 hvis vi starter nå med et nytt stort tiltak, sa han. I 2015 kostet det første AMS-utrullet rundt to milliarder kroner. Med inflasjon, nye teknologier og større mengde målere kan kostnaden enkelt doble eller triplere.
Thiis understreker at vi i stedet skal fokusere på å forbedre det vi allerede har. Det betyr å sørge for at eksisterende målere fungerer godt, at data blir nøyaktig og at vi unngår unødvendige utgifter. For tenåringer som oss er det viktig å tenke på at pene løsninger ikke alltid betyr å kjøpe nytt – noen ganger er det smartere å bruke det vi allerede eier bedre.
Punktvise unntak
Et av Thiis sitt hovedpunkter er at forskriften for AMS må bli klarere når det gjelder unntak. I dag står det i punkt 4.1 at man kan få unntak fra å installere en måler hvis man kan dokumentere «legitime grunner». Thiis mener denne åpningen er for vid og kan føre til at noen unngår måleren uten god grunn.
– Vi bør fjerne den generelle unntaksmuligheten i punkt 4.1, sier han.
Samtidig vil han ha innført ett nytt system for «punktvise unntak» i punkt 4.2. Dette betyr at hvis en kunde har en spesifik, dokumentert grunn – for eksempel at de ikke kan ha en bryter eller en viss type kommunikasjon på grunn av tekniske begrensninger – skal de kunne få et tilpasset unntak. Men unntaket skal ikke baseres på en legeattest alene; det må komme etter en dialog mellom kunden og netselskapet.
– Det skal være løsbart med god kommunikasjon og punkt‑til‑punkt‑kontakt, forklarer Thiis.
For en ungdomsleser betyr dette at vi får et rettferdig system: de som virkelig har behov for spesielle løsninger får hjelp, mens resten av oss fortsatt får standardmåleren som gjør jobben enkelt og billig.
Enkelt å bytte kommunikasjon
Thiis peker også på at selve kommunikasjonsteknologien i målerne kan oppgraderas uten at vi må bytte ut hele måleren. Mange eldremålere sender data over 2G-nett, som nå blir fases ut. Å bytte ut kun kommunikasjonsmodulen er imidlertid en enkel operasjon.
– Med våre systemer kan vi oppdatere programvaren eller sende ut et nytt modem som kunden selv kan bytte, sier han. Det er ikke nødvendig å skrue av dekselet på måleren eller å sende ut en tekniker hver gang.
Dette betyr at vi kan holde målerne i bruk lengre, redusere elektronisk avfall og spare penger – alt samtidig som vi holder oss oppdatert med nyere, mer sikre kommunikasjonsstandarder. For tenåringer som liker å tenke på miljø og teknologi, er dette et konkret eksempel på hvordan vi kan gjøre fremtidens løsninger både grønne og kostnadseffektive.
Skeptisk til økt oppløsning
Et annet område där Thiis er forsiktig er hvor ofte målerne skal måle og sende data. I dag står forskriften på at målerne skal lese av hvert 15. minutt. Det har blitt diskutert om å øke denne frekvensen til hvert femte minutt eller enda mer.
Thiis anerkjør at teknologien klarer å håndtere høyere oppløsning – dagens målere kan enkelt sende data hvert femte minutt eller enda oftere. Men han mener at vi ikke skal legge inn et krav i forskriften om enda høyere oppløsning enn dette.
– Kunder som faktisk har bruk for meget detaljerte data – for eksempel de som driver egen solproduksjon eller vil optimalisere sitt strømforbruk – vil investere i egen utstyr uansett, sier han.
Således vil ikke alle kunder bli belastet med ekstra kostnader eller kompleksitet bare fordi noen få har spesielle behov. For en ungdom som kanskje driver en liten nettside eller eksperimenterer med Arduino‑prosjekter, betyr dette at vi får rom til å velge våre egne løsninger uten å bli tvunget til å betale for noe vi ikke trenger.
Ikke særnorsk HAN
HAN‑porten (Home Area Network) er en kontakt på måleren der kunder kan koble til eget utstyr for å få ut data eller styre smart hjem‑utstyr. Thiis har tidligere kritisert det han kaller «særnorske krav» til hvordan denne porten skal konfigurert.
Han vil at Norge skal følge samme standard som resten av Europa, slik at kunder enkelt kan kjøpe ferdige komponenter fra internett og koble dem til HAN‑porten uten å måtte tenke på spesielle tilpasninger.
– Nettselskapene skal ikke ta ansvar for kundens behov for energistyring eller smarthusfunksjonalitet. Hvem som helst skal kunne bruke HAN‑porten til sitt eget formål, understreker Thiis.
For tenåringer som liker å eksperimentere med smarthus‑gadgets, betyr dette større frihet og lavere terskel for å komme i gang med egne projekter. Det åpner også for konkurranse på markedet, noe som kan føre til bedre priser og flere innovative løsninger.
System fra Korea
Valider AS, selskapet Thiis leder, eies av 16 nettselskaper og leverer AMS‑datahåndtering for disse pluss ett til (alt sammen 17 brukerselskaper). For å få kommunikasjon og datainnsamling til å fungere bruker de et sørkoreansk system fra NuriFlex. Målerne selv kommer fra den kinesiske produsenten Kaifa.
Thiis peker på at å velge pålitelige, internasjonale leverandører gir oss tilgang til moden teknologi til en rimelig pris. Det betyr også at vi kan dra nytte av oppdateringer og støtte fra leverandørene uten å måtte bygge alt fra bunnen av selv.
For en yngre leser viser dette hvordan globale samarbeid kan gjøre lokale løsninger både billigere og bedre – noe som
