Advarer mot produksjonsfeil på innløpsventiler

Vanlig slitasje eller noe mer alvorlig?
Vanligvis er det slitte lagre, sprekker i utsatte komponenter, rehabilitering av poler eller andre generelle slitedeler på aggregatene som er gjengangere når utstyret kommer inn på verkstedet til Voith Hydro i Fredrikstad for overhaling og service.

En overraskende skade
Men for ikke lenge siden dukket det opp en skade som representerte noe nytt: Store sprekkdannelser i sveisen på servosylinderen på innløpsventilen. Avdelingsleder Kathrine Grønli hos Voith i Fredrikstad ble overrasket over skadene de fant på innløpsventilen.

– Det var en litt overraskende skade som vi ikke hadde sett før, sier avdelingsleder Katrine Grønli hos Voith Hydro. Hun vil ikke spekulere noe omkring når sprekken oppsto. Ventilen satt i Fjone kraftverk (50 MW), som ble bygd på slutten av 1960-tallet og satt i drift i 1970. I dag er det Skagerak Kraft AS som eier og drifter kraftverket.

Må skifte servosylindre
– Selve ventilen er veldig solid og kan sikkert fungere greit i 50 år til, sier prosjektleder Henrik Wennerstrand i Skagerak Kraft. – Men denne servosylinderen måtte vi skifte. Med en slik skade veit man aldri hvor lenge den vil fungere før den ryker, påpeker han. Han legger til at selskapet etter oppdagelsen forserte tilsynet på alle deres anlegg som har liknende utstyr.

En klar anbefaling
Sammen med Lars Anders Ekhaug hos Voith Hydro, la Wennerstrand fram tilfellet for bransjekollegaer på Maskinteknisk forum allerede i desember 2024. – Da var vår klare anbefaling at alle eiere med kraftverk med samme type utstyr installert bør umiddelbart undersøke utstyret for å finne samme eller liknende feil, sier Wennerstrand. Ifølge analysen av feilen på Fjone kraftverk kan hovedårsaken til sprekkdannelsen ha vært intergranulær korrosjon etter utført sveising under produksjonen, i en uheldig kombinasjon av valg av materiale og utforming av sveisene i servosylinderen.

Krevende å sveise
Den gangen benyttet man en stålkvalitet kalt CrNi 13–6. CrNi er kjemisk formel for krom og nikkel, og CrNi-stål er en stålkvalitet som regnes som 100 prosent rustfritt. Utfordringen har vært at det er svært krevende å sveise på dette metallet. Metoden ble mye brukt på 1960- og 1970-tallet, da var man også ukjent med risikoen for såkalt intergranulær korrosjon i sveisen. Dette oppstår spesielt når materialer av forskjellige kvaliteter sveises sammen. Ifølge Voith har man senere utviklet sveis og produksjonsmetoder som eliminerer disse utfordringene.

Viktig å være oppmerksom
Det er viktig å være oppmerksom på denne typen skader, spesielt for kraftverk som har lignende utstyr installert. Det kan være farlig å ignorere eller overse slike skader, da de kan føre til alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig å følge anbefalingene fra eksperter og å gjennomføre regelmessige inspeksjoner og vedlikehold for å sikre at utstyret fungerer korrekt og trygt.

Siste artikler

spot_img

Advarer mot produksjonsfeil på innløpsventiler

Vanlig slitasje eller noe mer alvorlig?
Vanligvis er det slitte lagre, sprekker i utsatte komponenter, rehabilitering av poler eller andre generelle slitedeler på aggregatene som er gjengangere når utstyret kommer inn på verkstedet til Voith Hydro i Fredrikstad for overhaling og service.

En overraskende skade
Men for ikke lenge siden dukket det opp en skade som representerte noe nytt: Store sprekkdannelser i sveisen på servosylinderen på innløpsventilen. Avdelingsleder Kathrine Grønli hos Voith i Fredrikstad ble overrasket over skadene de fant på innløpsventilen.

– Det var en litt overraskende skade som vi ikke hadde sett før, sier avdelingsleder Katrine Grønli hos Voith Hydro. Hun vil ikke spekulere noe omkring når sprekken oppsto. Ventilen satt i Fjone kraftverk (50 MW), som ble bygd på slutten av 1960-tallet og satt i drift i 1970. I dag er det Skagerak Kraft AS som eier og drifter kraftverket.

Må skifte servosylindre
– Selve ventilen er veldig solid og kan sikkert fungere greit i 50 år til, sier prosjektleder Henrik Wennerstrand i Skagerak Kraft. – Men denne servosylinderen måtte vi skifte. Med en slik skade veit man aldri hvor lenge den vil fungere før den ryker, påpeker han. Han legger til at selskapet etter oppdagelsen forserte tilsynet på alle deres anlegg som har liknende utstyr.

En klar anbefaling
Sammen med Lars Anders Ekhaug hos Voith Hydro, la Wennerstrand fram tilfellet for bransjekollegaer på Maskinteknisk forum allerede i desember 2024. – Da var vår klare anbefaling at alle eiere med kraftverk med samme type utstyr installert bør umiddelbart undersøke utstyret for å finne samme eller liknende feil, sier Wennerstrand. Ifølge analysen av feilen på Fjone kraftverk kan hovedårsaken til sprekkdannelsen ha vært intergranulær korrosjon etter utført sveising under produksjonen, i en uheldig kombinasjon av valg av materiale og utforming av sveisene i servosylinderen.

Krevende å sveise
Den gangen benyttet man en stålkvalitet kalt CrNi 13–6. CrNi er kjemisk formel for krom og nikkel, og CrNi-stål er en stålkvalitet som regnes som 100 prosent rustfritt. Utfordringen har vært at det er svært krevende å sveise på dette metallet. Metoden ble mye brukt på 1960- og 1970-tallet, da var man også ukjent med risikoen for såkalt intergranulær korrosjon i sveisen. Dette oppstår spesielt når materialer av forskjellige kvaliteter sveises sammen. Ifølge Voith har man senere utviklet sveis og produksjonsmetoder som eliminerer disse utfordringene.

Viktig å være oppmerksom
Det er viktig å være oppmerksom på denne typen skader, spesielt for kraftverk som har lignende utstyr installert. Det kan være farlig å ignorere eller overse slike skader, da de kan føre til alvorlige konsekvenser. Derfor er det viktig å følge anbefalingene fra eksperter og å gjennomføre regelmessige inspeksjoner og vedlikehold for å sikre at utstyret fungerer korrekt og trygt.

Siste artikler

spot_img