I den avsluttende kraftdebatten i NHO-teltet på Arendalsuka leverte Frps Marius Arion Nilsen et lengre resonnement om hvorfor han holder det som veldig sannsynlig at EU vil skrote målet om at utslippskvotesystemet ETS skal gå i null i 2040.

Jeg har ingen tro på at de kan leve opp til et kvotesystem som går mot null i 2040, for det vil medføre en pris som går mangfoldige ganger høyere per kilowattime enn det vi ser nå, sa Nilsen, av mange regnet som en sannsynlig energiminister hvis det blir regjeringsskifte etter valget.

Utlegningen kom etter at Solberg brakte kvotesystemet inn i diskusjonen om hvorvidt Norge faktisk trenger like mye kraftutbygging som tidligere anslått.

Kan bli svært dyrt
Solberg påpekte at når kvotesystemet går i null, vil det for industriens del bety at det ikke er flere kvoter å få kjøpt, og man må betale mye penger for alle utslipp etter 2040.

– Vi er nødt til å tenke veldig alvorlig gjennom hvordan vi skal dekarbonisere vår industri innen 2040. Det er ikke lenge til. Særlig ikke når svaret på løsningen for å dekarbonisere er mer kraft og utbygging av mer nett, sa en bekymret Solberg og påpekte at det bare er 14,5 år til 2040.

– I et investeringsperspektiv, for å bygge verdikjeder, må vi forberede oss på en veldig seriøs og ordentlig måte på at vi skal lykkes med det. Ellers kan vi risikere å sitte igjen med en industri i 2040 som ikke er konkurransedyktig mot øvrig industri i Europa, advarte Solberg.

Håper på reorientering
Nilsen mener derimot at svekket konkurransekraft i Europa, sammenlignet med andre stormakter, betyr at ETS-nullingen vil bli endret.

– Jeg håper de reorienterer seg. Hvis du går 30 år tilbake, så sto Europa for 30 prosent av verdens BNP. 30 år senere er vi blitt en liten aktør i forhold, sa Nilsen og viste til at Europa nå slipper ut 2,7 milliarder tonn CO2.

– Kina alene slipper ut nesten 13 milliarder tonn CO2. Hvis vi ikke ønsker å erstatte energiavhengighet med avhengighet av absolutt alt av innsatsfaktorer vi trenger til alt av vårt moderne samfunn, må vi ha en realistisk energi- og klimapolitikk, sa Nilsen.

Det fikk Solberg til å reagere.

Helt uansvarlig
– Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal lese signalene fra Frp. Hvis du er bedriftsleder i Norge og driver produksjon av aluminium eller ferrolegering eller kunstgjødsel, så må du jo forholde deg til det regelverket som er etablert. Man kan ikke sitte og gjette på at det kommer endringer i EUs kvotesystem innen 2040. Det ville være helt uansvarlig, utbrøt Solberg.

Nilsen holdt likevel på sitt.

– Det er nødt til å endre seg, responderte Nilsen som mente å ha oppfattet signaler i den retningen.

– Jeg ser hva du mener, men det er særdeles problematisk, det som er lagt til grunn for prognoser og planer og ambisjoner, og ser særdeles lite gjennomførbart ut, sa energipolitikeren, som likevel modererte seg litt etter Solbergs tilbakemelding.

– Man får planlegge for både óg, egentlig, avsluttet Nilsen.

I den avsluttende kraftdebatten i NHO-teltet på Arendalsuka leverte Frps Marius Arion Nilsen et lengre resonnement om hvorfor han holder det som veldig sannsynlig at EU vil skrote målet om at utslippskvotesystemet ETS skal gå i null i 2040.

Jeg har ingen tro på at de kan leve opp til et kvotesystem som går mot null i 2040, for det vil medføre en pris som går mangfoldige ganger høyere per kilowattime enn det vi ser nå, sa Nilsen, av mange regnet som en sannsynlig energiminister hvis det blir regjeringsskifte etter valget.

Utlegningen kom etter at Solberg brakte kvotesystemet inn i diskusjonen om hvorvidt Norge faktisk trenger like mye kraftutbygging som tidligere anslått.

Kan bli svært dyrt
Solberg påpekte at når kvotesystemet går i null, vil det for industriens del bety at det ikke er flere kvoter å få kjøpt, og man må betale mye penger for alle utslipp etter 2040.

– Vi er nødt til å tenke veldig alvorlig gjennom hvordan vi skal dekarbonisere vår industri innen 2040. Det er ikke lenge til. Særlig ikke når svaret på løsningen for å dekarbonisere er mer kraft og utbygging av mer nett, sa en bekymret Solberg og påpekte at det bare er 14,5 år til 2040.

– I et investeringsperspektiv, for å bygge verdikjeder, må vi forberede oss på en veldig seriøs og ordentlig måte på at vi skal lykkes med det. Ellers kan vi risikere å sitte igjen med en industri i 2040 som ikke er konkurransedyktig mot øvrig industri i Europa, advarte Solberg.

Håper på reorientering
Nilsen mener derimot at svekket konkurransekraft i Europa, sammenlignet med andre stormakter, betyr at ETS-nullingen vil bli endret.

– Jeg håper de reorienterer seg. Hvis du går 30 år tilbake, så sto Europa for 30 prosent av verdens BNP. 30 år senere er vi blitt en liten aktør i forhold, sa Nilsen og viste til at Europa nå slipper ut 2,7 milliarder tonn CO2.

– Kina alene slipper ut nesten 13 milliarder tonn CO2. Hvis vi ikke ønsker å erstatte energiavhengighet med avhengighet av absolutt alt av innsatsfaktorer vi trenger til alt av vårt moderne samfunn, må vi ha en realistisk energi- og klimapolitikk, sa Nilsen.

Det fikk Solberg til å reagere.

Helt uansvarlig
– Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal lese signalene fra Frp. Hvis du er bedriftsleder i Norge og driver produksjon av aluminium eller ferrolegering eller kunstgjødsel, så må du jo forholde deg til det regelverket som er etablert. Man kan ikke sitte og gjette på at det kommer endringer i EUs kvotesystem innen 2040. Det ville være helt uansvarlig, utbrøt Solberg.

Nilsen holdt likevel på sitt.

– Det er nødt til å endre seg, responderte Nilsen som mente å ha oppfattet signaler i den retningen.

– Jeg ser hva du mener, men det er særdeles problematisk, det som er lagt til grunn for prognoser og planer og ambisjoner, og ser særdeles lite gjennomførbart ut, sa energipolitikeren, som likevel modererte seg litt etter Solbergs tilbakemelding.

– Man får planlegge for både óg, egentlig, avsluttet Nilsen.