Nylig kom forslaget til statsbudsjett for 2027. Det fremhever fjernvarme som viktig for energisystemet, og det var alt. Budsjettet inneholdt ingen forbedringer av rammevilkår.
At det ikke kom endringer i statsbudsjettet, er dramatisk for bransjen. Kuttet i elavgiften koster fjernvarmeselskapene 600 millioner kroner pr år. Det burde ha kommet noe. Det er dette som er den store bøygen for selskapene.
Prisregulering isteden
Forslaget til ny prisregulering for fjernvarme ble lagt fram dagen etter statsbudsjettet. Regjeringen vil kanskje si at nå har bransjen fått de rammevilkårene de har bedt om. Det har de ikke. En endring i prisreguleringen endrer ikke tapet som følge av elavgiften.
Når dette er sagt, er det flere positive elementer i forslaget fra regjeringen. Det er ikke minst positivt at de i det hele tatt har greid å lage et nytt forslag.
Dagens prisregulering fra 1987 er gått ut på dato, og NVEs forslag fra 2024 har ligget og ventet på behandling i to år. Det har vært snakket om en revisjon i årevis.
Vi er godt fornøyde med at det nå ligger et forslag på bordet som det er mulig å diskutere.
Flere positive punkter
Her er noen av de positive endringene som regjeringen foreslår på prisregulering:
-
En fortsatt makspris. Fjernvarmen skal fortsatt ikke koste mer enn oppvarming med strøm. Dette er i tråd med hva fjernvarmeselskapene ser som beste alternativ. Fjernvarmen ønsker fornøyde kunder, og hvis fjernvarmeprisen blir for høy vil kunden bytte varmeløsning. Maksprisreguleringen har sine utfordringer, men med gitte tilpasninger mener selskapene det likevel er den beste metoden.
-
Både kunder og fjernvarmeleverandørene har etterlyst muligheten for å kunne inngå fastprisavtaler, for både husholdningskunder og næringskunder. Dette har regjeringen åpnet for.
-
Nettleiekomponenten skal beregnes tettere opp mot reel nettleie i kundens område, slik selskapene selv har ønsket å gjøre, men som NVE har nektet.
-
Muligheten for timesavregning til næringskunder, sik både kunder og leverandører har ønsket.
-
NVEs forslag fra 2024 inneholdt en mekanisme for å dempe prisen på fjernvarme når strømprisene var høye. Denne er fjernet. Det samme er forslaget om at alle kundegrupper skulle ha like avtaler.
- Forslaget om at både fjernvarmeanlegg og nærvarmeanlegg uten konsesjon skulle underlegges samme prisregulering er fjernet.
Frihet til mer enn fastpris
Det er fortsatt flere ting som bør endres i forslaget som nå ligger på bordet. Fornybar Norge kommer til å jobbe opp mot regjeringen for å få de siste tingene på plass.
Det handler blant annet om muligheten for avtalefrihet; at fjernvarmeselskapene skal kunne inngå den typen avtaler som næringskunder sier at de trenger, ikke bare knyttet til pris. En generell avtalefrihet ville gagne både fjernvarmekunder og fjernvarmeselskap og unngå usikkerhet rundt klagesaker.
Rammer for spisslast
Et annet forhold som må på plass, er rammene for spisslastleveranser. En spisslastkunde har annen kilde til primæroppvarming, og benytter fjernvarme kun i enkelte timer. Slike kunder har ikke det samme behovet for beskyttelse mot svingende priser som øvrige kunder.
Dette lå inne i NVEs forslag fra 2024, men er ikke med i regeringens forslag.
Hva med systemnytten?
Forslaget inneholder heller ikke noe om fjernvarmens systemnytte.
På de kaldeste dagene leverer fjernvarmen 30 prosent av varmeeffekten i Oslo og Trondheim. Dette demper både strømprisen og nettleia, som kommer alle strømkunder til gode. Uten fjernvarmen ville strømprisen i Midt-Norge vært 13 øre høyere per kilowattime, og samfunnet kunne stått overfor nettinvesteringer på opptil 2 milliarder kroner.
Men skal fjernvarme framstå attraktivt for kunden og selskapene kunne investere må gevinsten på systemnivå i større grad tilfalle fjernvarmekunder og fjernvarmeselskap. Dette savner vi i forslaget til prismodell.
Må ha lønnsomhet
Storting og regjering, statsbudsjett og høringsnotat er samstemt i at de ønsker mer fjernvarme for å avlaste kraftnettet og frigjøre strøm til annen elektrifisering.
Oslo Economics fant i våres ut at hvis fjernvarmen dobles kan vi spare kraftsystemet for investeringer på 5,7 milliarder kroner per år.
Men dette forutsetter lønnsomhet for utbygging og stabile rammevilkår for investeringer. Med redusert elavgift og stort sett videreføring av dagens prisreguleringsmodell gir ikke dette ønsket effekt.
Jon Erling Fonneløp er næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, for blant annet fjernvarme. Han har flere års bakgrunn fra NVEs energiavdeling og har en doktorgrad i fysikk fra Universitetet i Oslo.
The post Delseier for fjernvarmen, men hovedproblemet gjenstår appeared first on Energiteknikk.
