Kutt i boligsatsingen, i vedlikehold av vei og jernbane og i energieffektivisering. NHO Byggenæringen er kritisk til regeringens forslag til statsbudsjett.
Etter over fire år i en svært krevende markedssituasjon hadde NHO Byggenæringen håpet at budsjettet skulle øke aktiviteten. Slik ble det ikke, mener administrerende direktør Nina Solli.
– Med dette budsjettet spenner regjeringen bein på byggenæringen, sier hun.
Langt unna boligmålet
Regjeringen anslår at boliginvesteringene skal øke med 3,2 prosent neste år. Det er langt unna det som trengs for å nå målet om 130 000 nye boliger, mener NHO Byggenæringen. For å sette det i perspektiv: hvis vi tenker på at hver ny bolig i gjennomsnitt trenger omkring 100 kvadratmeter byggeareal, så må vi bygge omtrent 13 millioner kvadratmeter nytt boligareal hvert år for å holde takten. Med en økning på bare 3,2 prosent kommer vi langt unna det tallet.
Samtidig foreslår regjeringen å kutte Husbankens låneramme med 2 milliarder kroner, sammenlignet med totalrammen for 2026. Husbanken er en viktig aktør som gir lån til unge familier og førstegangskjøpere som ikke har tilgang til “foreldrebanken”. Når lånerammen reduseres, blir det vanskeligere for disse gruppene å få råd til egen bolig. Det kan føre til at flere unge må bli boende hjemme lengre, eller at de må velge mindre og dyrere leiligheter i sentrale områder.
– Med historisk lav boligbygging rykker boligdrømmen stadig lenger unna, særlig for de som ikke har foreldrebanken i ryggen. Nå setter vi vår lit til at budsjettpartnerne forhandler frem en boligpakke, som blant annet sikrer minst 10 milliarder kroner i økte utlånsrammer i Husbanken. Hvis ikke blir dette budsjettet nok en boligbom, sier Solli.
For å gjøre boligmarkedet mer tilgjengelig, kunne man tenke seg flere tiltak som for eksempel:
- Starterlån med lav rente for unge som kjøper første bolig.
- Økt tilskudd til bygge av billige leiligheter i områder hvor det er mangel på boliger.
- Forenkle byggetillatelser slik at små og mellomstore byggefirmaer kan starte prosjekter raskere.
- Investere i modulbygging hvor deler av huset produsert i fabrikker og samlet på stedet – dette kan redusere både tid og kostnader.
Slik kan vi ikke bare øke antall nye boliger, men også gjøre det lettere for unge å komme inn på boligmarkedet uten å måtte stole på familiehjelp.
Mindre til jernbanen
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til fornying av jernbanen. Ifølge NHO Byggenæringen vil prisveksten i tillegg redusere mye av effekten av pengene som går til drift og vedlikehold. Jernbanen er ryggmargen i norsk transport: den flytter mennesker og varer effektivt, reduserer trengsel på veiene og har lavere klimautslipp enn bil og fly.
Når pengene til vedlikehold blir mindre, blir det vanskeligere å holde spor, bruer og signalanlegg i god stand. Dette kan føre til flere forsinkelser, avlyste tog og i verste fall farlige situasjoner. Togpendlerne opplever allerede nå kaos og økte forsinkelser på mange strekninger, særlig i østlandet og rundt storbyene. Når togene ikke kommer til tiden, må folk enten vente lengre på stasjonen, ta bilen eller finne andre mindre praktiske løsninger – alt som øker både tidskostnad og frustrasjon.
Byggenæringen har bedrifter som spesialiserer seg på jernbaneprosjekter: de kan bytte ut gamle skinner, oppgradere signalanlegg og styrke broer. Likevel må mange av disse bedriftene nå permittere fordi det ikke er nok arbeid. Faktisk viser tall at rundt 10 prosent av fagarbeiderne i bygge- og anleggsbransjen er permittert nå. Det er et tydelig tegn på at det er arbeid som venter, men at pengene ikke er tilgjengelige for å få det gjort.
– Det er et akuttbehov for å ruste opp jernbanen. Togpendlerne opplever kaos og økte forsinkelser. Samtidig har byggenæringen bedrifter som kan løse dette problemet, men som må permittere. 10 prosent av fagarbeiderne er nå permittert. Det er uforståelig at regjeringen velger å kutte i bevilgningene av jernbaneinfrastruktur, fortsetter Solli.
For å forbedre situasjonen kunne man vurdere:
- Øke anslagene til jernbanens vedlikehold med minst 20 prosent de neste fem årene for å hente inn forsømte investeringer.
- Prioritere prosjekter som har høy nytte per krone, for eksempel oppgradering av tungt trafikerte strekninger som Oslo–Gardermoen og Bergen–Voss.
- Innføre ett “jernbanefond” der en del av bilavgifter og parkeringsavgifter går direkte til fornyelse av spor og stasjoner.
- Samarbeide med teknologibedrifter om å bruke nye materialer og sensorer som kan varsle vedlikeholdsbehov før problemer oppstår.
Slik kan vi sikre at toget blir et pålitelig og attraktivt alternativ for både pendlere og godstransport, samtidig som vi holder byggebrannen i gang.
Kutt i energieffektivisering
Regjeringen har et mål om å spare 10 TWh strøm innen 2030. Ifølge NVE er det realistisk å spare 2,1 TWh. Det viser at selv med de planene vi har i dag, er vi langt fra å nå ambitionen om å halvere strømforbruket i bygninger og industri. Energieffektivisering er en av de mest kostnadseffektive måtene å redusere både energikostnader og klimautslipp: hver kilowatt-time vi sparer betyr mindre behov for å bygge nye kraftverk eller importere dyr strøm.
Trotz dette velger regjeringen å kutte i bevilgningene til energieffektivisering. Tilskuddet til husholdningene er nå nærmest halvert, og tilskudd til energieffektivisering av kommunale bygg er borte. For mange familier betyr det at de må betale hele kostnaden selv hvis de vil bytte ut gamle vinduer, isolere loftet eller installere en varmepumpe. Disse tiltak kan spare opp til 30 prosent av oppvarmingskostnaden i et typisk hus, men startkostnaden kan være høy.
Samtidig står byggenæringen med mange led
