Innledning
Da Kamzy Gunaratnam ble utnevnt til ny samferdselsminister i Ap, vakte nyheten både entusiasme og spørsmål. En av de første kommentarene som dukket opp i sosiale medier og i nyhetsartiklene var at hun ikke har førerkort. For mange tenåringer kan det virke rart at en som skal lede landets veg- og transportpolitikk ikke selv kan sette seg bak rattet. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvem Gunaratnam er, hvorfor kritikken kom, hva hun selv sier om å ta førerkort, og hvilke planer hun har for å bli kjent med hele landet før jul.
Hvem er Kamzy Gunaratnam?
Kamzy Gunaratnam er født og oppvokst i Oslo, med røtter som strekker seg både til Sri Lanka og til Innlandet gjennom ektemannen hennes. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo og har jobbet flere år i arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, før hun gikk over til partiets nasjonale ledelse. Før utnevnelsene til samferdselsminister har hun vært nærmest rådgjer i kommunal- og regionalpolitikk, med spesielt fokus på bærekraftig byutvikling og kollektivtransport. Hendes engasjement for klima og likestilling har gjort henne til en kjent profil blant unge velgere, særlig i byområder der hun ofte har holdt forelesninger og deltatt i paneldebatter om fremtidens mobilitet.
Kritikken om førerkort
Umiddelbart etter at hun ble presentert som ny samferdselsminister, begynte flere kommentatorer og meningsmålinger å spørre seg hvorfor hun ikke har førerkort. Kritikken gikk ut på at hvis man skal ansvarlig for vegstandarder, trafikkssikkerhet og fremtidens transportløsninger, burde man selv ha erfaring med å kjøre bil. Noen mente at dette kunne føre til at hun skulle bli mindre forstående for de utfordringene som billister i landdistriktene møter daglig, særlig der kollektivtransporten er svak og avstander er lange. På sosiale medier dukket det opp meme‑bilder av henne som satt i en bil med en “L‑lapp” på vinduet, og hashtaggen #førerkorttilminister trended kort tid i Norge.
Gunaratnam selv svarte rolig på kritikkene i et intervju med Stavanger Aftenblad:
“Jeg er jo gift med en fyr fra Innlandet, så vi pleier å leie en bil og kjøre dit for å besøke foreldrene hans. Det siste halvåret har vi begynt å snakke om at det kunne vært fint hvis jeg avlastet ham litt.”
Hun erkjenner at hun ikke har satt seg bak rattet siden hun var teenager, men understreker at mangelen på førerkort ikke betyr at hun ikke forstår transportens viktighet. Hun peker på at mange beslutninger i samferdselsdepartementet tas basert på faglige rapporter, ekspertutvalg og offentlige høringer, ikke på personlig kjøree erfaring.
Planen om å ta førerkort
Til tross for at hun ikke ser førerkort som et krav for å kunne utføre jobben hennes, har Gunaratnam nå bestemt seg for å ta opp kjørselen igjen. I samme intervju lovet hun:
“Nå har jeg enda et incentiv, så framover skal jeg øvelseskjøre med alle ordførerkandidatene til Arbeiderpartiet. Så skal jeg prøve å kjøre opp en eller annen gang om et års tid. Det vil også være en måte å bli kjent med veiene på.”
Dette løftet har fått positiv respons fra både partikolleger og lokale leder. Å øvelseskjøre med ordførerkandidatene gir henne en unik mulighet til å kombinere partiarbeid med praktisk treningsøkt. Det å sitte ved siden av en erfaren fører – ofte en lokal politiker som kjenner hver veg og hvert sving i kommunen – gir henne direkte innsikt i de forhold som billister opplever, fra vinterglatt vei til smale bygdeveger. Hun understreker også at målet ikke er å bli en profesjonell racerfører, men å få nok sikkerhet og rutine til å kunne føre en bil på vanlig vis i hverdagen, spesielt når hun skal besøke familie eller delta i arrangementer utenfor Oslo.
Besøk i alle norske fylker før jul
For å vise at hennes engasjement for hele landet ikke er bare snakk, har Gunaratnam satt seg et ambisjonert mål: å besøke alle 11 fylker før julen kommer. Allerede fredag før artikkelen ble skrevet var hun i Rogaland, hvor hun tok en nærme titt på bygget av Rogfast‑sambandet – verdens lengste dypvegstunnelen som skal forbinde Stavanger med Haugesund. Under besøket møtte hun entreprenører, arbeidere på tunnelen og lokale embedsmenn for å diskutere både fremdriften og de miljømessige tiltak som er knyttet til prosjektet.
Etter Rogaland planlegger hun å reise videre til følgende fylker (i ikke nødvendigvis denne rekkefølgen):
- Vestland (med fokus på Bergen og Hardangerfjorden)
- Møre og Romsdal (Ålesund og rundt omkring i Sunnmøre)
- Trøndelag (Trondheim og landsbygden rundt)
- Nordland (Bodø og Lofoten)
- Troms og Finnmark (Tromsø, Alta og Nordkapp)
- Innlandet (Hamar, Lillehammer og Østerdalen)
- Viken (området rundt Oslo, men utenfor sentrum)
- Vestfold og Telemark (Skien, Porsgrunn og kystbyene)
- Agder (Kristiansand og Sørlandet)
- Rogaland (som hun allerede har besøkt)
- Oslo (selvfølgelig, men med fokus på perifere områder og forstader)
Hver reiseplan inkluderer møter med lokale ungdomsråd, skoler og næringsliv for å få innblikk i hva unge mennesker selv mener om transport, veikvalitet og tilgjengelighet. Hun har også lovet å legge ut korte videoer og historier fra hvert fylk på sine sosiale medier, slik at følgerne kan være med på reisen i sanntid.
Rogfast‑sambandet – et eksempel på fremtidens infrastruktur
Rogfast‑sambandet er et av de mest ambiterte vegprosjektene i Norge i nyere tid. Tunnelen skal gå 392 meter under havets overflate og strekke seg over 27 kilometer, noe som vil redusere reisetiden mellom Stavanger og Haugesund fra omtrent 1 time til bare 20 minutter. Prosjektet har vært omdiskutert på grunn av både kostnader (over 16 milliarder kroner) og miljøkonsekvenser, men tilhengere mener at det er nødvendig for å styrke konkurransedyktigheten til Vestlandet og redusere trengslen på eksisterende veger.
Under besøket i Rogaland fikk Gunaratnam en demonstrasjon av de nye ventilasjonssystemene som skal sikre god luftkvalitet inne i tunnelen, samt en gjennomgang av de sikkerhetstiltak som er planlagt, inkludert nødutganger, overvåkningskameraer og automatisk brannslok
