I 2021 fikk Gismarvik vindkraftverk AS utsatt fristen for å installere behovstyrt hinderlys på vindturbinene i Tysvær kommune på Haugalandet. Fristen ble ytterligere forlenget i 2024 til 1. januar 2027. Nå har selskapet søkt om å utsette fristen enda en gang, denne gangen til 1. januar 2028. Dette fremkommer i et brev til NVE som Energiteknikk har sett. Bakgrunnen er at Energidepartementet og Samferdselsdepartementet har gitt NVE og Luftfartstilsynet i oppdrag å gjennomføre en ekstern vurdering av hvor rimelig dagens krav er når man veier flysikkerhet mot samfunnsnytte. Rapporten skal være klar innen utgangen av 2026, og selskapet håper at resultatet kan føre til endringer i reglene eller i hvordan de tolkes. De understreker at en eventuell endring av krav eller tolkning også kan påvirke den oppdaterte veileden som Luftfartstilsynet egentlig skulle ha kommet ut med like etter sommeren.

Overbelastning
Gismarvik vindkraftverk består av tre vindturbiner som sammen har en installert effekt på 12,8 megawatt (MW). Hvert år producerer parken rundt 35 gigawatt‑timer (GWh) elektrisk strøm, nok til å forsyne flere tusen husstander. Kraftverket ligger cirka 11,5 kilometer fra Haugesund lufthavn, en afstand som betyr at fly som letter eller lander ofte flyr over eller nær vindturbinene. Moderne fly er utstyrt med transpondere som svarer på signaler fra sekundærradar (SSR, også kalt Mode S). Disse radarene sender ut korte pulser som flyets transponder gjentar tilbake, noe som gir luftfartstøyets posisjon, høyde og identitet til flyveledere.

Når en vindturbin står i veien for disse radarpulsen, kan metallen i tårnet og rotorbladene reflektere eller forstyrre signalen. Selv om hinderlysene ikke er slått på, kan turbinene likevel gjøre at transpondermottaket får flere eller svakere ekkoer enn normalt. Dette kan føre til at transponderen blir overbelastet – den mottar for mange signaler på kort tid og kan ikke behandle dem riktig. Resultatet kan være feilaktige posisjonsmeldinger, tap av kontakt med flyveledelse eller, i verste tilfelle, at viktige informasjon går tapt. For flysikkerheten er det viktig at transpondersystemet fungerer stabilt, særlig i tett trafikk nær flygater og landingsbaner.

Gismarvik vindkraftverk påpeker at det ennå ikke er fullstendig avklart hvilke plasseringer og høy

I 2021 fikk Gismarvik vindkraftverk AS utsatt fristen for å installere behovstyrt hinderlys på vindturbinene i Tysvær kommune på Haugalandet. Fristen ble ytterligere forlenget i 2024 til 1. januar 2027. Nå har selskapet søkt om å utsette fristen enda en gang, denne gangen til 1. januar 2028. Dette fremkommer i et brev til NVE som Energiteknikk har sett. Bakgrunnen er at Energidepartementet og Samferdselsdepartementet har gitt NVE og Luftfartstilsynet i oppdrag å gjennomføre en ekstern vurdering av hvor rimelig dagens krav er når man veier flysikkerhet mot samfunnsnytte. Rapporten skal være klar innen utgangen av 2026, og selskapet håper at resultatet kan føre til endringer i reglene eller i hvordan de tolkes. De understreker at en eventuell endring av krav eller tolkning også kan påvirke den oppdaterte veileden som Luftfartstilsynet egentlig skulle ha kommet ut med like etter sommeren.

Overbelastning
Gismarvik vindkraftverk består av tre vindturbiner som sammen har en installert effekt på 12,8 megawatt (MW). Hvert år producerer parken rundt 35 gigawatt‑timer (GWh) elektrisk strøm, nok til å forsyne flere tusen husstander. Kraftverket ligger cirka 11,5 kilometer fra Haugesund lufthavn, en afstand som betyr at fly som letter eller lander ofte flyr over eller nær vindturbinene. Moderne fly er utstyrt med transpondere som svarer på signaler fra sekundærradar (SSR, også kalt Mode S). Disse radarene sender ut korte pulser som flyets transponder gjentar tilbake, noe som gir luftfartstøyets posisjon, høyde og identitet til flyveledere.

Når en vindturbin står i veien for disse radarpulsen, kan metallen i tårnet og rotorbladene reflektere eller forstyrre signalen. Selv om hinderlysene ikke er slått på, kan turbinene likevel gjøre at transpondermottaket får flere eller svakere ekkoer enn normalt. Dette kan føre til at transponderen blir overbelastet – den mottar for mange signaler på kort tid og kan ikke behandle dem riktig. Resultatet kan være feilaktige posisjonsmeldinger, tap av kontakt med flyveledelse eller, i verste tilfelle, at viktige informasjon går tapt. For flysikkerheten er det viktig at transpondersystemet fungerer stabilt, særlig i tett trafikk nær flygater og landingsbaner.

Gismarvik vindkraftverk påpeker at det ennå ikke er fullstendig avklart hvilke plasseringer og høy