Å vise kart endrer ikke fakta
Bjørn Carlsen viser to kart ved siden av hverandre og mener at dette beviser at netselskap med mye kraftproduksjon klarer seg dårligere i de sammenlignende analysene som reguleringsmyndigheten bruker. Han tenker at hvis man setter to bilder sammen, så endrer det virkeligheten. Men virkeligheten lar seg ikke endre ved å flytte rundt på kart.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gjort en nøye undersøkelse av dette. Vi har sett på mange års data fra alle netselskap i landet og sjekket om det faktisk er en sammenheng mellom mengden kraftproduksjon de har tilknyttet og hvor effektive de ser ut i modellen. Resultatet viser at det ikke finnes noen slik systematisk forskjell. Netselskap med mye produksjon scorer hverken bedre eller verre enn andre når vi måler effektivitet. Å sette kart ved siden av hverandre endrer derfor ikke fakta – det skaper bare en illusjon.

Undersøkelsen våra gikk over flere år og involverte bransjen gjennom referansegrupper, arbeidsmøter og høringer. Vi så på geografiske forhold, klima, toppografi og andre ting som netselskapene har liten kontroll over. Etter å ha gått gjennom alle disse faktorene oppdatert vi reguleringen slik at den trådte i kraft fra 2023. Dette betyr at dagens modell allerede tar hensyn til de ulike utfordringene som forskjellige områder gir, og at enkle sammenligninger av kart ikke kan avsløre noe som ikke allerede er tatt med i beregningene.

Mer og dyrere nett gir større oppgave
Carlsen påpeker at tilkobling av kraftproduksjon kan kreve mer nett og dyrere anlegg enn tilkobling av ren forbruk. Det er sant at en kraftverk ofte trenger sterkere transformatorer, tykkere kabler eller flere stasjoner enn et vanlig hus. Men han glemmer at reguleringen faktisk gir netselskapet kompensasjon for denne ekstra oppgaven.

I regionalnettet bruker vi et vektsystem. Hvert enkelt nettanlegg – enten det er en luftledning, et jordkabel eller en transformatorstasjon – får en vekt som viser hvor dyrt det er i forhold til andre typer anlegg. En tung transformatorstasjon får f.eks. en høyere vekt enn en enkel luftledning over like stor afstand. Når vi summerer alle vektene får vi et mål på hvor stor nettoppgaven selskapet har. Dette tallet brukes deretter når vi sammenligner faktiske kostnader med hva som forventes ut fra oppgaven.

Hvis tilkobling av kraftproduksjon krever et større eller mer omfattende nett, øker vektsummen tilsvarende. Dermed blir selskapets kostnader målt mot en større oppgave, og de får rett til å dekke de ekstra utgifter som følger med å bygge og drive dette nettet. På denne måten straffes ikke netselskapet for å ha mange kraftverk tilknyttet; i stedet blir den ekstra arbeidsbyrden regnet med i grunnlaget for vurderingen.

Ingen generell fordel for tettbygde strøk
Carlsen skriver også at netselskap i regionalnettet får kompensasjon for å bygge i tettbygde områder, men ikke for vanskelig topografi. Det er ikke korrekt. Vår modell gir ingen generell bonus

Å vise kart endrer ikke fakta
Bjørn Carlsen viser to kart ved siden av hverandre og mener at dette beviser at netselskap med mye kraftproduksjon klarer seg dårligere i de sammenlignende analysene som reguleringsmyndigheten bruker. Han tenker at hvis man setter to bilder sammen, så endrer det virkeligheten. Men virkeligheten lar seg ikke endre ved å flytte rundt på kart.

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har gjort en nøye undersøkelse av dette. Vi har sett på mange års data fra alle netselskap i landet og sjekket om det faktisk er en sammenheng mellom mengden kraftproduksjon de har tilknyttet og hvor effektive de ser ut i modellen. Resultatet viser at det ikke finnes noen slik systematisk forskjell. Netselskap med mye produksjon scorer hverken bedre eller verre enn andre når vi måler effektivitet. Å sette kart ved siden av hverandre endrer derfor ikke fakta – det skaper bare en illusjon.

Undersøkelsen våra gikk over flere år og involverte bransjen gjennom referansegrupper, arbeidsmøter og høringer. Vi så på geografiske forhold, klima, toppografi og andre ting som netselskapene har liten kontroll over. Etter å ha gått gjennom alle disse faktorene oppdatert vi reguleringen slik at den trådte i kraft fra 2023. Dette betyr at dagens modell allerede tar hensyn til de ulike utfordringene som forskjellige områder gir, og at enkle sammenligninger av kart ikke kan avsløre noe som ikke allerede er tatt med i beregningene.

Mer og dyrere nett gir større oppgave
Carlsen påpeker at tilkobling av kraftproduksjon kan kreve mer nett og dyrere anlegg enn tilkobling av ren forbruk. Det er sant at en kraftverk ofte trenger sterkere transformatorer, tykkere kabler eller flere stasjoner enn et vanlig hus. Men han glemmer at reguleringen faktisk gir netselskapet kompensasjon for denne ekstra oppgaven.

I regionalnettet bruker vi et vektsystem. Hvert enkelt nettanlegg – enten det er en luftledning, et jordkabel eller en transformatorstasjon – får en vekt som viser hvor dyrt det er i forhold til andre typer anlegg. En tung transformatorstasjon får f.eks. en høyere vekt enn en enkel luftledning over like stor afstand. Når vi summerer alle vektene får vi et mål på hvor stor nettoppgaven selskapet har. Dette tallet brukes deretter når vi sammenligner faktiske kostnader med hva som forventes ut fra oppgaven.

Hvis tilkobling av kraftproduksjon krever et større eller mer omfattende nett, øker vektsummen tilsvarende. Dermed blir selskapets kostnader målt mot en større oppgave, og de får rett til å dekke de ekstra utgifter som følger med å bygge og drive dette nettet. På denne måten straffes ikke netselskapet for å ha mange kraftverk tilknyttet; i stedet blir den ekstra arbeidsbyrden regnet med i grunnlaget for vurderingen.

Ingen generell fordel for tettbygde strøk
Carlsen skriver også at netselskap i regionalnettet får kompensasjon for å bygge i tettbygde områder, men ikke for vanskelig topografi. Det er ikke korrekt. Vår modell gir ingen generell bonus