Vindkraft i Norge – hvorfor produserer den mindre enn forventet?

I de siste årene har det blitt stadig tydeligere at vindkraftverk på land i Norge og resten av Norden produserer mindre elektrisitet enn det som ble lovet i planeringsfasen. Dette har ført til debatter om hvor nøyaktige de tidlige beregningene egentlig var, og hva som kan gjøres for å få mer realistiske tall fremover. Nedenfor ser vi nærmere på hva som ligger bak avvikene, hva ekspertene sier, og hva det betyr for både energisystemet og lokalsamfunnene.

Historisk bakgrund: NVE og de første nedjusteringene

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i flere år publisert anslag for hvor meget vindkraft som kan forventes å produsere. I en rapport fra 2011 skrev NVE at «registrert produksjon er lavere enn forventet», et mønster som har gått igjen både det året og i tidligere år. Allerede i 2008 viste Teknisk Ukeblad at den faktiske vindkraftproduksjonen var 25 prosent lavere enn produsentene hadde lovet i søknadene.

Disse avvikene fikk NVE til å ta et viktig skritt i mars 2022: de nedjusterte anslaget for middelproduksjonen for vindkraft på land fra 16,9 til 15,9 TWh – en reduksjon på seks prosent. Endringen kom etter at NVE begynte å bruke egne vind- og produksjonsmodeller basert på historiske data, i stedet for å stole utelukkende på de estimatene som vindkraftutbyggerne leverte i søknadsfasen. Med andre ord, NVE gikk fra å stole på løfter til å se på hva som faktisk hadde skjedd tidligere.

Hvor stort er avviket egentlig?

På Produksjonsteknisk konferanse (PTK) i mars 2024 presenterte vindkraftanalytiker Henning Straume fra DNV beregninger som viste at produksjonsavviket er langt større enn det NVE har operert med. Ifølge Straume er forskjellen mellom det som ble predikert i prekonstruksjonsanalysen og den faktiske produksjonen rundt 11 prosent for hele Norden. Han understreker at dette tallet gjelder for både norsk og nordisk landvind, og at han ikke har et eksakt tall for Norge alene, men at det sannsynligvis ligger rundt 10 prosentpoeng.

Straume pekker også på at ikke ett eneste år de siste fem årene har oppnådd middelverdiproduksjonen som NVE har publisert på nettstedet sitt. Dette er et tydelig tegn på at de tidligere anslagene har vært for optimistiske.

Hvorfor blir vindkraften overestimert?

Straume gir flere forklaringer på hvorfor modellerne ofte gir for høye tall:

1. Feil estimering av vindhastighet – Målemastene som brukes for å vindmåle står ofte mye lavere enn de endelige turbinene. Vinden kan derfor være svakere der enn hvor turbinene faktisk står, spesielt i kupert terreng.

2. Blokkeringstap – DNV var den første aktøren som introdusert begrepet blokkeringstap i sine analyser. Ideén er enkel: en vindturbin fungerer litt som en vegg i luftstrømmen. Vinden blir litt bremsa før den når rotoren, og dette gir et tap på mellom 0,5 og 2 prosent per turbinen, avhengig av størrelsen på vindparken.

3. Vakeffekter i komplekst terreng – I nordisk skogsterreng kan lav navhøyde kombinasjon med store rotorer føre til større vaketap enn beregnet. Vaken fra en turbinen kan redusere vindtilgangen til naboturbiner mer enn modellene forutsetter.

4. Topografiske forskjeller – Straume påpeker at man ikke kan bruke de samme forutsetningene for en vindpark i Tyskland som i Norge. Terreng, skogdekke og vindmønster varierer kraftig, og modeller som ikke tar nok høye for disse lokale forholdene vil gi feilResultat.

Alt dette gjør vindkraft til «veldig vanskelig fysikk», som Straume selv uttrykker det. Turbulens og komplekse luftstrømninger gjør det vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mye energi som faktisk kan høstes.

Konsekvenser for energisystemet og prisene

Når hver utbygd megawatt gir mindre vind enn forventet, blir vindkraften som produksjonsteknologi dyrere enn først antatt. For å oppnå den samme mengden elektrisitet må man bygge ut mer effekt enn man tidligere trodde. Dette har flere ripple‑effekter:

• Energibalansen – Hvis vindkraft leverer mindre enn planlagt, må andre energikilder (vanntoppkraft, gasskraft eller import) dekke forskjellen. Dette kan påvirke både tilgjengelighet og prisstabilitet i nettet.

• Energipriser – Lavere produksjon per installert kapasitet kan føre til høyere marginale kostnader for vindkraft, noe som i sidste ende kan reflekteres i forbrukerpriser, spesielt hvis vindkraft skal utgjøre en større del av energiblandingen.

• Kommunale inntekter – Mange kommuner får en produksjonsavgift per produsert kilowattime. Hvis produksjonen blir lavere enn forventet, reduseres også disse inntektene, noe som kan påvirke kommunebudsjettene og evnen til å finansiere lokale prosjekter.

Hva sier bransjen selv?

På en vindkraftkonferanse arrangert av Fornybar Norge i mars 2024 gentok og utdypet Straume budskapet. Direktør for næringspolitikk i Fornybar Norge, Øistein Schmidt Galaaen, svarte på spørsmål om hvordan bransjen ser på de vedvarende avvikene:

• «Det er riktig at produksjonsanslag har endret seg over tid, men vi har også sett betydelig læring og teknologiutvikling. Mer kunnskap er positivt,» sa Galaaen. Han understreker at Fornybar Norge ser landvind som en kostnadseffektiv teknologi som ikke trenger subsidier, og at de følger nøye med på ny kunnskap som NVE og andre aktører produserer.

• Når det gjelder om NVE bør nedjustere anslagene enda mer, svarer Galaaen at NVE «følger nøye med på ny kunnskap og registrerer at de anser landvind som en kostnadseffektiv teknologi som ikke trenger subsidier». Han mener at det er opp til NVE selv å avgjøre eventuelle endringer, men at bransjen er åpen for dialog.

Hva kan gjøres for å forbedre estimatene?

Straume og DNV jobber nå med et forskningsoppdrag sammen med vindkraftaktører for å komme til bunns i årsakene til feilberegningene. Målet er å utvikle bedre modeller som tar høyde for:

• Mer presise vindmålinger på faktisk turbinhøyde.
• Detaljerte simuleringer av blokkeringstap og vakeffekter i komplekst terreng.
• Lokale topografiske justeringer som anerkjenner forskjeller mellom norske og utenlandske forhold.

Samtidig understreker Straume at ærlighet fra bransjens side er avgjørende. «Her er det viktig at bransjen er ærlig og jobber godt for å finne de reelle forholdene og tallene», sier han. Han har inntrykk av at de fleste aktørene gjør sitt beste for å rapportere korrekte tall,

Vindkraft i Norge – hvorfor produserer den mindre enn forventet?

I de siste årene har det blitt stadig tydeligere at vindkraftverk på land i Norge og resten av Norden produserer mindre elektrisitet enn det som ble lovet i planeringsfasen. Dette har ført til debatter om hvor nøyaktige de tidlige beregningene egentlig var, og hva som kan gjøres for å få mer realistiske tall fremover. Nedenfor ser vi nærmere på hva som ligger bak avvikene, hva ekspertene sier, og hva det betyr for både energisystemet og lokalsamfunnene.

Historisk bakgrund: NVE og de første nedjusteringene

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i flere år publisert anslag for hvor meget vindkraft som kan forventes å produsere. I en rapport fra 2011 skrev NVE at «registrert produksjon er lavere enn forventet», et mønster som har gått igjen både det året og i tidligere år. Allerede i 2008 viste Teknisk Ukeblad at den faktiske vindkraftproduksjonen var 25 prosent lavere enn produsentene hadde lovet i søknadene.

Disse avvikene fikk NVE til å ta et viktig skritt i mars 2022: de nedjusterte anslaget for middelproduksjonen for vindkraft på land fra 16,9 til 15,9 TWh – en reduksjon på seks prosent. Endringen kom etter at NVE begynte å bruke egne vind- og produksjonsmodeller basert på historiske data, i stedet for å stole utelukkende på de estimatene som vindkraftutbyggerne leverte i søknadsfasen. Med andre ord, NVE gikk fra å stole på løfter til å se på hva som faktisk hadde skjedd tidligere.

Hvor stort er avviket egentlig?

På Produksjonsteknisk konferanse (PTK) i mars 2024 presenterte vindkraftanalytiker Henning Straume fra DNV beregninger som viste at produksjonsavviket er langt større enn det NVE har operert med. Ifølge Straume er forskjellen mellom det som ble predikert i prekonstruksjonsanalysen og den faktiske produksjonen rundt 11 prosent for hele Norden. Han understreker at dette tallet gjelder for både norsk og nordisk landvind, og at han ikke har et eksakt tall for Norge alene, men at det sannsynligvis ligger rundt 10 prosentpoeng.

Straume pekker også på at ikke ett eneste år de siste fem årene har oppnådd middelverdiproduksjonen som NVE har publisert på nettstedet sitt. Dette er et tydelig tegn på at de tidligere anslagene har vært for optimistiske.

Hvorfor blir vindkraften overestimert?

Straume gir flere forklaringer på hvorfor modellerne ofte gir for høye tall:

1. Feil estimering av vindhastighet – Målemastene som brukes for å vindmåle står ofte mye lavere enn de endelige turbinene. Vinden kan derfor være svakere der enn hvor turbinene faktisk står, spesielt i kupert terreng.

2. Blokkeringstap – DNV var den første aktøren som introdusert begrepet blokkeringstap i sine analyser. Ideén er enkel: en vindturbin fungerer litt som en vegg i luftstrømmen. Vinden blir litt bremsa før den når rotoren, og dette gir et tap på mellom 0,5 og 2 prosent per turbinen, avhengig av størrelsen på vindparken.

3. Vakeffekter i komplekst terreng – I nordisk skogsterreng kan lav navhøyde kombinasjon med store rotorer føre til større vaketap enn beregnet. Vaken fra en turbinen kan redusere vindtilgangen til naboturbiner mer enn modellene forutsetter.

4. Topografiske forskjeller – Straume påpeker at man ikke kan bruke de samme forutsetningene for en vindpark i Tyskland som i Norge. Terreng, skogdekke og vindmønster varierer kraftig, og modeller som ikke tar nok høye for disse lokale forholdene vil gi feilResultat.

Alt dette gjør vindkraft til «veldig vanskelig fysikk», som Straume selv uttrykker det. Turbulens og komplekse luftstrømninger gjør det vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mye energi som faktisk kan høstes.

Konsekvenser for energisystemet og prisene

Når hver utbygd megawatt gir mindre vind enn forventet, blir vindkraften som produksjonsteknologi dyrere enn først antatt. For å oppnå den samme mengden elektrisitet må man bygge ut mer effekt enn man tidligere trodde. Dette har flere ripple‑effekter:

• Energibalansen – Hvis vindkraft leverer mindre enn planlagt, må andre energikilder (vanntoppkraft, gasskraft eller import) dekke forskjellen. Dette kan påvirke både tilgjengelighet og prisstabilitet i nettet.

• Energipriser – Lavere produksjon per installert kapasitet kan føre til høyere marginale kostnader for vindkraft, noe som i sidste ende kan reflekteres i forbrukerpriser, spesielt hvis vindkraft skal utgjøre en større del av energiblandingen.

• Kommunale inntekter – Mange kommuner får en produksjonsavgift per produsert kilowattime. Hvis produksjonen blir lavere enn forventet, reduseres også disse inntektene, noe som kan påvirke kommunebudsjettene og evnen til å finansiere lokale prosjekter.

Hva sier bransjen selv?

På en vindkraftkonferanse arrangert av Fornybar Norge i mars 2024 gentok og utdypet Straume budskapet. Direktør for næringspolitikk i Fornybar Norge, Øistein Schmidt Galaaen, svarte på spørsmål om hvordan bransjen ser på de vedvarende avvikene:

• «Det er riktig at produksjonsanslag har endret seg over tid, men vi har også sett betydelig læring og teknologiutvikling. Mer kunnskap er positivt,» sa Galaaen. Han understreker at Fornybar Norge ser landvind som en kostnadseffektiv teknologi som ikke trenger subsidier, og at de følger nøye med på ny kunnskap som NVE og andre aktører produserer.

• Når det gjelder om NVE bør nedjustere anslagene enda mer, svarer Galaaen at NVE «følger nøye med på ny kunnskap og registrerer at de anser landvind som en kostnadseffektiv teknologi som ikke trenger subsidier». Han mener at det er opp til NVE selv å avgjøre eventuelle endringer, men at bransjen er åpen for dialog.

Hva kan gjøres for å forbedre estimatene?

Straume og DNV jobber nå med et forskningsoppdrag sammen med vindkraftaktører for å komme til bunns i årsakene til feilberegningene. Målet er å utvikle bedre modeller som tar høyde for:

• Mer presise vindmålinger på faktisk turbinhøyde.
• Detaljerte simuleringer av blokkeringstap og vakeffekter i komplekst terreng.
• Lokale topografiske justeringer som anerkjenner forskjeller mellom norske og utenlandske forhold.

Samtidig understreker Straume at ærlighet fra bransjens side er avgjørende. «Her er det viktig at bransjen er ærlig og jobber godt for å finne de reelle forholdene og tallene», sier han. Han har inntrykk av at de fleste aktørene gjør sitt beste for å rapportere korrekte tall,