– En befrielse
Da Daniel Kjørberg Siraj trådte av som sjef i OBOS 1. desember, følte han en lettelse som han ikke hadde ventet. På scenen i Arendal fortalte han hvordan det var å slippe makten fra den ene dagen til den andre.
„Det er jo egentlig en befrielse, fordi jeg tenker at det hører med rollen. Nå er det Marianne som har stafettpinnen, og da hadde jeg bestemt meg veldig tidlig for at det var én av de tingene jeg ikke måtte savne,” sa han.
Han mener at det er viktig å skille mellom rollen man har og den personen man er. Når du sitter i en maktposisjon, er det lett å tro at makten følger deg overalt, men egentlig er den knyttet til stillingen. Når stillingen endres, endres også hvor mye innflytelse du har.
Daniel beskrev følelsen av å gå fra å være i sentrum av beslutninger til å kunne sitte tilbake og bare observere. „Nei, egentlig så er det fantastisk fint å få titte rundt og få være seg selv. Finne sin egen kurs og sin egen vei og bruke kompetansen sin etter hvert på andre arenaer,” sa han. Selv om han ikke lenger har den daglige kontrollen over OBOS, føler han seg ikke tom. Han har fått tid til å utforske nye interesseområder og tenke på hva han vil gjøre videre.
Ikke maktesløs
Selv om Daniel har trådt til side fra OBOS, er han langt fra maktesløs. Han har startet sitt eget AS, men beholder like viktig styreverv i andre selskaper.
– Jeg får lov å være en del av den utvidede byggenæringen fortsatt, men i en litt annen rolle.
Han har fortsatt styreplass i NCC og er styreleder i Presis Infra. Disse rollene gir ham innsikt og innflytelse, selv om de ikke er like dominerende som å være sjef i en av Norges største boligorganisasjoner.
Når noen spør om han fortsatt har litt makt, svarer han med et smil:
– Ja, helt maktesløs blir man ikke.
Han peker på at størrelsen på OBOS gjorde at rollen hans tidligere var svært omfattende. OBOS forvalter hjem til flere hundre tusen nordmenn, bygger tusenvis av boliger hvert år og har også bankvirksomhet. Det er derfor naturlig at den som leder selskapet har en betydelig makt.
Daniel sier selv at han ikke liker spørsmålet om hvor mektig han har følt seg, fordi svaret er åpenbart:
– Det er mye makt i den rollen. Den må forvaltes med ansvarlighet.
Han understreker at makt ikke er noe dårlig i seg selv, men at den må brukes med omtanke og respekt for de mennesker som påvirkes av beslutningene.
Tre maktkategorier
Grete Aspelund, konsernsjef i NCC og styreleder i EBA, mener at det er nyttig å dele opp makten i forskjellige typer for å forstå hvordan den fungerer i byggenæringen.
– Jeg synes det er relevant i vår bransje om du har økonomisk makt, politisk makt eller kompetansemakt? Det er i alle fall tre kategorier som det er veldig relevant å tenke innenfor.
Økonomisk makt handler om penger og investeringer. Den som kontrollerer store budsjetter kan bestemme hvilke prosjekter som får grønt lys, hvilke materialer som kjøpes inn og hvor mye som blir brukt på lønn og utstyr.
Politisk makt handler om relasjoner til myndigheter, lover og reguleringer. Den som har tilgang til politikere og kan påvirke lovverk får muligheten til å forme rammevilkårene for hele bransjen.
Kompetansemakt handler om kunnskap og erfaring. Den som sitter på spesiell faglig ekspertise – for eksempel innen bærekraftig byggning, nytt materiale eller avanserte byggeteknikker – kan råde andre og sette standarden for hva som anses som god praksis.
Grete forklarer at når du har to eller flere av disse typene makt samtidig, blir innflytelsen din sterkt forsterket.
– Men har du to av disse, både den økonomiske og den finansielle makten og du har den politiske eller den legale makten, så har du en enorm påvirkningsmulighet i forhold til hvordan bransjen skal utvikles, sier Aspelund.
Et eksempel kan være en stor entreprenør som både har penger til å investere i nye byggeprosjekter og nærkontakt med politikere som kan sikre at prosjektene får nødvendige tillatelser raskt. Slik en aktør kan da ikke bare bygge hus, men også forme hvilke områder som vokser, hvilke typer boliger som blir prioritert og hvordan miljøkrav blir tatt i bruk.
Hvem har makta? – en samtale om makt og ansvar
I podkasten Byggeplassen diskuterte Daniel og Grete hvem som egentlig har mest makt i byggenæringen i dag. De gav poeng til forskjellige aktører basert på de tre kategoriene de nevnte: økonomisk, politisk og kompetansemakt.
Daniel poengsatte OBOS høyt på økonomisk makt fordi selskapet kontrollerer store mengder kapital gjennom boligsalg, leieinntekter og bankdrift. Han gav også poeng for kompetansemakt, siden OBOS har lang erfaring med boligutvikling og kunnskap om hva folk ønsker i et hjem. På den politiske siden mente han at OBOS har moderat innflytelse, fordi de ofte må samarbeide med kommuner om zonering og byggetillatelser, men de bestemmer ikke lovene selv.
Grete gav NCC høye poeng på både økonomisk og politisk makt. NCC er en av de største entreprenørene i Norden og har tilgang til store budsjetter for infrastrukturprosjekter som veier, broer og offentlige bygninger. Bedriften har også et omfattende nettverk til myndigheter og deltar ofte i offentlige høringer og konsultasjoner, noe som gir dem politisk sway. På kompetansesiden fremhevet hun NCCs arbeid med grønn byggning og digitale byggeverktøy, som gjør at de ofte blir rådet av andre i bransjen om beste praksis.
Når de sammenlåtte poengene, viste det seg at ingen enkeltaktør dominerte på alle tre områdene. I stedet var det flere spillere som hver hadde styrker på ulike områder, og det var nettopp denne blandingen som gjorde at makten i byggenæringen var mer kompleks enn en enkel rangering.
Daniel og Grete understreket at dette ikke nødvendigvis er dårlig. N
