Innledning
Når prisene på bolig stiger, pleier politikere å svare med nye krisepakker. Det har blitt en vanlig rutine: Stortinget vedtar midlertidige tiltak, pengene ruller ut, og noen måneder senere står vi igjen med samme problem. Venstres leder Guri Melby mener at det er tid for et nytt grepp. I stedet for å bruke milliarder på midlertidige løsninger vil hun investere i varige boliger for unge førstegangskjøpere. Målet er å skape 30 helt nye nabolag med 30 000 boliger innen 2030, og å sikre at disse hjemmene faktisk er til å betale uten hjelp fra foreldrene.
Krisepakkene løser ikke grunnproblemet
Hver gang noe blir dyrt – om det er drivstoff, mat eller bolig – kommer det frem et nytt forslag om å gi tilskudd eller redusere avgifter. I mars 2024 gikk for eksempel 5,5 milliarder kroner til fire måneder med billigere diesel. Pengene blir brukt, men de løser ikke årsaken til at prisene stiger. Melby påpeker at dette er som å sette en bånd på et lekkasje: det kan holde litt, men problemet kommer tilbake. Pengene som går til krisepakker kunne i stedet ha gått til å bygge boliger som faktisk reduserer behovet for fremtidige tilskudd.
Venstre sitt forslag: 30 nye nabolag
Partiet lanserer nå hva de kaller “den største saken siden valget”: 30 helt nye nabolag i og rundt Norges største byer. Hvert nabolag skal inneholde omkring 1 000 boliger, totalt 30 000 enheter. Alle boligene er ment for førstegangskjøpere, og bygget skal starte straks og være fullt i gang innen 2030. Melby forklarer at idéen er å skape områder hvor unge kan flytte inn uten å måtte låne penger fra foreldrene eller ta opp ekstreme lån. På denne måten får boligmarkedet et varig tilbud som kan stabilisere priser over tid.
Kun til førstegangskjøpere
En analyse fra Norges Eiendomsmeglerforbund og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at snittprisen for en førstebolig i Oslo passerte fem millioner kroner i fjor. En ung kjøper uten foreldrehjelp får derimot vanligvis lån til rundt tre millioner. Det betyr at mange unge må vente år, eller helt oppgi drømmen om eget hjem. Ved å begrense salget til førstegangskjøpere – og ved å stille samme krav ved første videresalg – vil Venstre sikre at boligene faktisk går til dem som trenger dem mest, og ikke blir opptatt av investorer eller andre som allerede eier bolig.
Forsøksloven gjør bygget raskt
For å få nabolagene opp i tide, vil Venstre bruke forsøksloven. Denne lovene gjør det mulig å få unntak fra plan- og bygningsloven for spesielle prosjekter. På den måten kan kommuner raskt frigjøre tomter, redusere burekratiet og få bygget i gang uten å måtte gå gjennom de vanligvis lange godkjenningssyklusene. Melby understreker at målet er å ha de første boligene klare for innflytting allerede noen år før 2030, slik at unge kan få nytte av tiltaket mens det stadig bygges ut.
Bolig uten unødvendige kostnader
En viktig del av forslaget er å holde nede byggkostnadene ved å fjerne det som unge ikke trenger ennå. Det betyr at parkeringskjeller til biler de ikke eier blir slopet, og i stedet kreves det at første etasje i byggene inneholder kafeer, uteliv, treningssenter og billige lokaler til gründere og kontorfellesskap. Ved å fokusere på det som faktisk skaper liv og nærhet i nabolaget, kan man redusere både byggekostnader og driftskostnader. Melby sier direkte: “Ikke en krone i subsidier.” Boligene skal finansieres gjennom vanlig markedsmekanikk, ikke gjennom direkte statsstøtte.
Liv i gata – kafeer og arbeidsplasser
For å unngå at de nye områdene blir sovebyer uten aktivitet, stiller Venstre klare krav til første etasje. Her skal det finnes stedet hvor unge kan møtes, jobbe eller ta en kopp kaffe. Dette skaper naturlige møteplasser og reduserer behovet for å reise langt for jobb eller fritid. Når det er lett å få tilgang til tjenester og arbeidsplasser i nærheten, blir det også lettere å leve ett liv uten å måtte eie egen bil. Dette støtter både miljømål og den økonomiske realistisiteten i prosjektet.
Økonomi og ingen subsidier
Melby understreker at hele idéen bygger på at markedet selv skal bære kostnadene. Det offentlige skal skaffe tomtene – ofte allerede eid av kommunen eller staten – og deretter la private byggefirmaer oppføre boligene. Selv om det ikke er direkte tilskudd, kan staten fremdeles spille en rolle gjennom gunstige lånordninger eller ved å sikre at bygget oppfyller miljø- og teknologikrav. Poenget er at pengene som ellers skulle ha gått til midlertidige krisepakker i stedet blir investert i varige eiendeler som gir avkastning over mange år.
Hvordan det kan fungere i praksis
La oss tenke oss et eksempel: En kommune i området rundt Oslo identificerer et tidligere industriområde som ikke lenger er i bruk. Ved hjelp av forsøksloven får de raskt tillatelse til å omforme området til bolig. En byggekonsern får kontrakten til å oppføre fem etasjers bygninger med små, effektive leiligheter på 40–60 kvadratmeter. På gata nedenfor åpner en lokal kafé, et trenerom og et kontorhotell for småbedrifter. De unge som flytter inn får tilgang til kollektivtransport, sykkelstier og gåavstand til jobb eller studie. De betaler markedsleie, men fordi boligene er små og godt plasserte, er prisen lav nok til at de kan klare seg med ett vanlig banklån uten foreldrehjelp.
Hva unge kan gjøre nå
Selv om forslaget ennå ikke er vedtatt, kan unge allerede påvirke debatten. De kan dele informasjon på sosiale medier, delta i lokale høringer om byutvikling, og støtte politikere som prioriterer bolig til førstegangskjøpere. Når nok unge viser at dette er et viktig tema, blir det vanskeligere for partier å ignorere det. Melby oppfordrer også til å tenke alternativt: å bo sammen i mindre leiligheter, å
