Hva skjer med byggemarkedet nå?
Byggemarkedet har vært litt på rutsjebane de siste årene. Etter et sterk 2022 falt aktiviteten kraftig i 2023 og 2024, men i 2025 begynte det å løfte seg igjen med en vekst på 1,5 prosent. Prognosesenteret mener at 2026 vil bli enda bedre, før utviklingen flater ut litt i 2027 og tar ny fart i 2028. Selv om tallene går opp, forventes produksjonsverdien ved slutten av perioden fortsatt å ligge under toppnivået fra 2022, når man justerer for prisendringer. Dette betyr at selv om det skjer fremgang, er vi ikke helt tilbake til nivået før nedgangen.
Volumvekst og prognoser 2025‑2028
Ifølge den nyeste analysen vil nybyggmarkedet samlet vokse med mer enn 7 prosent i 2026. Deretter svinger tallet litt gjennom 2027 og 2028, men den samlede produksjonsverdien forventes å være rundt 26 prosent lavere enn i 2022. Denne nedjusteringen skyldes hovedsakelig at kostnadene for å bygge stiger raskere enn både boligprisene og forbrukerprisene. Når det blir dyrere å bygge, blir det også mindre attraktivt å starte nye prosjekter, særlig for private boliger. Likevel viser tallene at det er noen lyspunkter, særlig innen yrkesbygg og visse regioner.
Yrkesbygg driver oppjusteringen
Den største årsaken til at prognosen for 2026 har blitt oppjustert er nye yrkesbygg. Her venter Prognosesenteret en vekst på over 12 prosent i år. Store sykehusprosjekter som Rikshospitalet og Aker i Oslo er viktige drivkrafter. I 2027 forventes aktiviteten innen yrkesbygg å gå ned litt, før den tar seg opp igjen i 2028, delvis fordi bygget av Mjøssykehuset starter. Dette viser at offentlige investeringer i helse og infrastruktur kan holde i gang en del av byggemarkedet, selv når det private boligmarkedet går tregt.
Boligbygg – treg oppstart
Boligbyggingen har vært den svake leddet i prognosen. For 2026 venter man rundt 20 000 igangsatte boliger, som øker til 22 000 i 2027 og 24 000 i 2028. Produksjonsverdien for nye boligbygg forventes å vokse med 1,9 prosent i 2026, 5,7 prosent i 2027 og 8,6 prosent i 2028. Selv om prosenttallene ser bedre ut senere i perioden, er de absolutt tallene stadig lave sammenlignet med behovet. Regjeringen har et mål om 130 000 nye boligstillatelser innen 2030, men nåværende prognoser viser at dette mål vil være vanskelig å nå uten ytterligere tiltak som kan redusere byggekostnader eller gjøre lånetilbudet mer gunstig.
ROT‑markedet holder stabilitet
Mens nybygg har vært usikkert, har markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) vist seg mer robust. ROT for bolig er langt større enn markedet for helt nye bygninger, og det gir bransjen en viss stabilitet gjennom hele prognoseperioden. Prognosesenteret forventer en svak, men positiv vekst i dette markedet. Delvis skyldes det at når det er mindre attraktivt å bygge nytt, velger flere å oppgradere eller utvide eksisterende boliger. Samtidig øker behovet for vedlikehold når boligmassen blir eldre og større, noe som også driver ROT‑aktiviteten fremover. For yrkesbygg innen ROT forventes veksten å være litt svakere i 2026 enn for bolig-ROT, men den skal bli sterkere igjen fra 2027 og fremover.
Forskjell mellom fylkene
Ikke alle deler av landet oplever byggeveksten på samme måte. For 2026 venter Prognosesenteret sterkest volumvekst i tidligere Hordaland fylke med 13,2 prosent, etterfulgt av Oslo med 8,6 prosent, tidligere Hedmark med 6,9 prosent og Akershus med 5,9 prosent. På den andre siden av skalaen viser seks fylker nedgang, der Trøndelag har den svakeste utviklingen med minus 4,0 prosent. Når man ser på perioden 2026‑2028 samlet, er det tidligere Hedmark, Akershus og tidligere Hordaland som vil ha høyest gjennomsnittlig årlig vekst, mens Finnmark forventes å ha den svakeste utviklingen i hele landet. Disse forskjellene speiler både forskjeller i offentlige investeringer, befolkningstilvekst og lokale næringslivsstrukturer.
Hva betyr dette for unge og fremtiden?
For tenåringer som kanskje tenker på fremtidige karrierer innen byggefag, arkitektur eller ingeniørarbeid, betyr tallene at det vil være muligheter, men også utfordringer. Yrkesbygg og prosjekter knyttet til helse og infrastruktur ser ut til å ha god vekst, noe som kan skape jobbspesialiseringer innen disse områdene. Boligmarkedet kan bli tregt, men ROT‑arbeid vil sannsynligvis være stabilt, noe som kan være attraktivt for de som liker å jobbe med eksisterende bygninger og gjøre dem bedre. Det er også verdt å merke seg at høye renter og byggekostnader kan gjøre det dyrere å finansiere nye prosjekter, slik at kunnskap om økonomi og bærekraftig bygg vil bli stadig mer verdifull. På sikt kan fokus på energieffektive løsninger og gjenbruk av materialer bli viktig både for å redusere kostnader og for å møte klimamål.
Avsluttende tanker
Byggemarkedet befinner seg i en fase av gradvis bedring, men med tydelige forskjeller mellom sektorer og regioner. Yrkesbygg, spesielt store offentlige prosjekter, trækker opp tallene, mens boligbygg fortsatt kjemper med høye kostnader og lav etterspørsel. ROT‑markedet gir en stabil bakgrunn som kan hjelpe branchen å holde seg flytende når nybygg svinger. For unge som ser på fremtiden innen bygg og anlegg, er det lurt å holde seg oppdatert på både teknologiske fremskritt og økonomiske tendenser, slik at de kan
