Bygg- og anleggsnæringen viser tegn til bedring
Etter flere år med mange konkurser, stigende kostnader og svekkede fortjenester, begynner bygg- og anleggsbransjen å lyse opp igjen. Ifølge BDOs nyeste analyse har aktivitetsnivået nådd bunnen, og det gir grunn til å være litt mer optimistisk om fremtiden. Henning Dalsegg, partner og bransjeleder for bygg og anlegg i BDO, forklarer at når man ser på hele verdikjeden – fra leverandører til entreprenører og sluttbrukere – ser det ut som at nedgangen har stabilisert seg. Det betyr ikke at alt er perfekt, men at vi har kommet forbi den verste perioden.

Lønnsomheten forbedres – men ikke likt for alle
Analysen viser at omsætningen i næringen har vokst nominelt med rundt fire prosent sammenlignet med året før. Driftsmarginen – altså hvor mye av hver krone omsætning som blir til profit – har gått fra 3,7 prosent til 3,9 prosent. Det er den første økningen siden 2021, noe som er et positivt tegn.

Men det er viktig å merke seg at forbedringen ikke er jevnt fordelt. Når man ser på medianen – det vil si det typiske selskapet i midten av alle selskap – har marginen faktisk falt de siste fem årene. Dette tyder på at de største bedriftene driver opp den gjennomsnittlige marginen, mens mange små og mellomstore entreprenører fortsatt kjemper med press på lønnsomheten. Med andre ord: de store blir større og tjener mer, mens de små fortsatt har vanskeligheter.

Konsolidering og rekordhøy transaksjonsaktivitet
En tydelig trend er at bransjen blir mer konsentrert. De største selskapet kjøper opp mindre aktører og blir enda større. Dette har ført til et rekordhøy nivå på transaksjoner i det nordiske markedet for bygg og anlegg, der oppkjøpsfond spiller en stor rolle. Når de store blir større, får de bedre tilgang til kapital, kan investere i ny teknologi og har lettere å tiltrække dyktige arbeidere. Det gir dem en konkurransefordel mot de mindre aktørene, som ofte har begrensede ressurser til å konkurrere om både prosjekter og talent.

Strategiske valg: digitalisering, AI og arbeidskraft
For alle aktører – både store og små – blir strategiske beslutninger stadig viktigere. Dalsegg påpeker at tre hovedspørsmål dominerer diskusjonen:

1. Hvilke markeder skal vi satse på?
2. Hvor mye skal vi investere i digitalisering og kunstig intelligens (AI)?
3. Hvordan sikrer vi tilstrekkelig arbeidskraft?

En undersøkelse gjennomført av Norstat for BDO viser at andelen av selskap som har investert i AI har gått fra 16 prosent i 2025 til hele 41 prosent i 2026. Av dem som har gjort investeringen, rapporterer 54 prosent at de allerede ser effektiviseringsgevinster – altså at de får jobben gjort raskere eller billigere ved hjelp av teknologi. Dette viser at selvom AI fremdeles er nytt for mange, begynner det å gi målbare resultater for de som tør å prøve det.

Færre konkurser – hva betyr det?
Antallet konkurser i bygg og anlegg falt med 18 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Mens resten av næringslivet hadde omtrent uforandret konkursnivå, stod bygg- og anleggsbransjen for 22,3 prosent av alle konkurser i Norge – den laveste andelen på ti år. Denne nedgangen har fortsatt inn i 2026, og konkursandelen ligger nå enda lavere enn fjorårets nivå.

Samtidig er netto tilveksten av nye selskaper rekordlav. Med andre ord: det starter få nye bedrifter, mens mange eksisterende blir kjøpt opp eller lukket. Dette peker mot en gradvis økt konsentrasjon der få store aktører dominerer markedet, mens antallet små spillere blir mindre.

Høy byggekostnad og geografiske forskjeller
En av de største utfordringene fortsatt er de høye byggekostnadene. Per juli 2026 lå den samlede kostnaden før tomteverdi og fortjeneste på rundt 75 000 kroner per kvadratmeter. Denne kostnaden er stort sett lik over hele landet fordi materialpriser, lønn og tekniske krav i hovedsak er nasjonalt bestemt.

Det som imidlertid varierer er hva folk er villige til å betale for en ny bolig. I mange kommuner er gjennomsnittlig salgspris under 50 000 kroner per kvadratmeter, noe som gjør det vanskelig å bygge nye boliger med fortjeneste i distriktene. Derfor konsentreres boligbyggingen til områder der prisnivået er høyt nok til å dekke kostnadene – ofte større byer eller næringsområder. I der hvor boligprisen er lav, blir offentlige investeringer og store infrastrukturprosjekter viktigere drivere for aktivitet.

Framtidsutsikter: infrastruktur, forsvar og datasentre
Selv om boligmarkedet har utfordringer, ser Dalsegg flere områder som kan skape vekst fremover. Investeringer i strømnettet, forsvarssatsingen og et stort vedlikeholdsetterslep vil holde gang i mange entreprenører. Et særlig lovende felt er datasentersatsingen. Bygget og drift av datasentre krever både spesialisert byggkompetanse og tilgang på avansert teknologi, noe som åpner dører for både store entreprenører og mindre underleverandører som klarer å finne sin nisje.

Disse sektorene er mindre avhengige av boligpriser og kan dermed gi mer stabil arbeid, også i perioder når boligbyggingen går tregt.

Konklusjon: hva betyr dette for unge som tenker på karriere i bygg?
For en ung person som tenker på en fremtid innen bygg og anlegg, betyr dagens situasjon både utfordringer og muligheter.

Bygg- og anleggsnæringen viser tegn til bedring
Etter flere år med mange konkurser, stigende kostnader og svekkede fortjenester, begynner bygg- og anleggsbransjen å lyse opp igjen. Ifølge BDOs nyeste analyse har aktivitetsnivået nådd bunnen, og det gir grunn til å være litt mer optimistisk om fremtiden. Henning Dalsegg, partner og bransjeleder for bygg og anlegg i BDO, forklarer at når man ser på hele verdikjeden – fra leverandører til entreprenører og sluttbrukere – ser det ut som at nedgangen har stabilisert seg. Det betyr ikke at alt er perfekt, men at vi har kommet forbi den verste perioden.

Lønnsomheten forbedres – men ikke likt for alle
Analysen viser at omsætningen i næringen har vokst nominelt med rundt fire prosent sammenlignet med året før. Driftsmarginen – altså hvor mye av hver krone omsætning som blir til profit – har gått fra 3,7 prosent til 3,9 prosent. Det er den første økningen siden 2021, noe som er et positivt tegn.

Men det er viktig å merke seg at forbedringen ikke er jevnt fordelt. Når man ser på medianen – det vil si det typiske selskapet i midten av alle selskap – har marginen faktisk falt de siste fem årene. Dette tyder på at de største bedriftene driver opp den gjennomsnittlige marginen, mens mange små og mellomstore entreprenører fortsatt kjemper med press på lønnsomheten. Med andre ord: de store blir større og tjener mer, mens de små fortsatt har vanskeligheter.

Konsolidering og rekordhøy transaksjonsaktivitet
En tydelig trend er at bransjen blir mer konsentrert. De største selskapet kjøper opp mindre aktører og blir enda større. Dette har ført til et rekordhøy nivå på transaksjoner i det nordiske markedet for bygg og anlegg, der oppkjøpsfond spiller en stor rolle. Når de store blir større, får de bedre tilgang til kapital, kan investere i ny teknologi og har lettere å tiltrække dyktige arbeidere. Det gir dem en konkurransefordel mot de mindre aktørene, som ofte har begrensede ressurser til å konkurrere om både prosjekter og talent.

Strategiske valg: digitalisering, AI og arbeidskraft
For alle aktører – både store og små – blir strategiske beslutninger stadig viktigere. Dalsegg påpeker at tre hovedspørsmål dominerer diskusjonen:

1. Hvilke markeder skal vi satse på?
2. Hvor mye skal vi investere i digitalisering og kunstig intelligens (AI)?
3. Hvordan sikrer vi tilstrekkelig arbeidskraft?

En undersøkelse gjennomført av Norstat for BDO viser at andelen av selskap som har investert i AI har gått fra 16 prosent i 2025 til hele 41 prosent i 2026. Av dem som har gjort investeringen, rapporterer 54 prosent at de allerede ser effektiviseringsgevinster – altså at de får jobben gjort raskere eller billigere ved hjelp av teknologi. Dette viser at selvom AI fremdeles er nytt for mange, begynner det å gi målbare resultater for de som tør å prøve det.

Færre konkurser – hva betyr det?
Antallet konkurser i bygg og anlegg falt med 18 prosent i 2025 sammenlignet med året før. Mens resten av næringslivet hadde omtrent uforandret konkursnivå, stod bygg- og anleggsbransjen for 22,3 prosent av alle konkurser i Norge – den laveste andelen på ti år. Denne nedgangen har fortsatt inn i 2026, og konkursandelen ligger nå enda lavere enn fjorårets nivå.

Samtidig er netto tilveksten av nye selskaper rekordlav. Med andre ord: det starter få nye bedrifter, mens mange eksisterende blir kjøpt opp eller lukket. Dette peker mot en gradvis økt konsentrasjon der få store aktører dominerer markedet, mens antallet små spillere blir mindre.

Høy byggekostnad og geografiske forskjeller
En av de største utfordringene fortsatt er de høye byggekostnadene. Per juli 2026 lå den samlede kostnaden før tomteverdi og fortjeneste på rundt 75 000 kroner per kvadratmeter. Denne kostnaden er stort sett lik over hele landet fordi materialpriser, lønn og tekniske krav i hovedsak er nasjonalt bestemt.

Det som imidlertid varierer er hva folk er villige til å betale for en ny bolig. I mange kommuner er gjennomsnittlig salgspris under 50 000 kroner per kvadratmeter, noe som gjør det vanskelig å bygge nye boliger med fortjeneste i distriktene. Derfor konsentreres boligbyggingen til områder der prisnivået er høyt nok til å dekke kostnadene – ofte større byer eller næringsområder. I der hvor boligprisen er lav, blir offentlige investeringer og store infrastrukturprosjekter viktigere drivere for aktivitet.

Framtidsutsikter: infrastruktur, forsvar og datasentre
Selv om boligmarkedet har utfordringer, ser Dalsegg flere områder som kan skape vekst fremover. Investeringer i strømnettet, forsvarssatsingen og et stort vedlikeholdsetterslep vil holde gang i mange entreprenører. Et særlig lovende felt er datasentersatsingen. Bygget og drift av datasentre krever både spesialisert byggkompetanse og tilgang på avansert teknologi, noe som åpner dører for både store entreprenører og mindre underleverandører som klarer å finne sin nisje.

Disse sektorene er mindre avhengige av boligpriser og kan dermed gi mer stabil arbeid, også i perioder når boligbyggingen går tregt.

Konklusjon: hva betyr dette for unge som tenker på karriere i bygg?
For en ung person som tenker på en fremtid innen bygg og anlegg, betyr dagens situasjon både utfordringer og muligheter.