Onsdag åpnet Tranamarka Energipark sin nye testlab
Onsdag morgen samlet seg en nysgjerrig skare udenfor Steinkjer for å se åpningen av Tranamarka Energiparks nye testlab. Labben ligger like utenfor byen og er bygget spesielt for å teste utstyr som brukes i Arbeid Under Spenn (AUS). For å markere åpningen spilte Steinkjer Janitsjar hornmusikk, og lyden blandet seg med summen fra transformatorene i bakgrunnen. Etter den officielle åpningen fikk deltakerne på AUS-seminaret lov til å prøve på den såkalte barhåndsdressen – en spesialkledning som tillater arbeidere å røre ved strømførende deler uten å få støt.
Et par av fingrene på en av hansken var allerede slitt, og når spenningen ble skrudd opp til 132 kV, hørte man ett tydelig knitre. Det var likevel trygt, for dressen er laget av spesielt isolerende materiale som leder strømmen rundt kroppen i stedet for gjennom den. Demonstrasjonen viste tydelig at labben fungerer som tenkt, og at den kan brukes til å teste utstyr under realistiske forhold.
Nød – hvorfor AUS blir mer nødvendig nå
AUS er ikke noe nytt fenomen i Norge. Metoden har vært i bruk siden 1970‑tallet, og den går ut på å utføre vedlikehold og reparasjoner på strømførende anlegg uten å koble ut strømmen. Dette sparer både tid og penger, fordi kundene ikke opplever strømavbrudd.
Odd Arild Gaundal, daglig leder i Tranamarka Energipark, har fulgt AUS‑utviklingen fra starten. Han mener at det nå skjer en tydelig endring: “Forskjellen er at bølgen nå kommer ut av «nød». Selskapene får ikke lagt ut nettet. Statnett leier inn mye AUS‑kompetanse for i det hele tatt å få løst vedlikeholdsproblemene.”
Med andre ord, fordi nettet blir stadig mer belastet og det er vanskelig å bygge nye linjer eller finne parallelle ruter, må nettoperatørene holde strømmen gående mens de arbeider. AUS blir dermed ikke lenger bare en praktisk løsning, men en nødvendighet for å unngå lange avbrudd og kostbare kompensasjoner til kunder.
Skippertaksmentalitet – når entusiasmen forsvinner raskt
Gaundal peger også på en kulturell utfordring som han kaller “skippertaksmentalitet”. For 10‑15 år siden var det svært lite AUS‑jobb på de høye spenningsnivåene (66 kV og over). Dengang valgte netselskapene ofte å koble ut en linje og flytte lasten til en parallell linje. I dag er det imidlertid vanskeligere å gjøre det på grunn av begrensinger i nettet og økt etterspørsel etter strøm.
“Nå går det litt på skippertaksmentalitet i den enkelte firmaet som skal satse. Noen sendes på kurs og det kjøpes kanskje inn noe utstyr, og så blir det ikke noe fart på det etter en stund,” sier Gaundal.
Med andre ord, mange bedrifter gjør ett kort forsøk: de sender noen ansatte på et kurs, kjøper litt utstyr, og deretter skjer det lite. Når entusiasmen forsvinner, ligger utstyret ofte ubrukt, og selskapet må starte på nytt senere. Dette gjør det vanskelig å bygge opp en stabil AUS‑kompetanse internt.
Lang bestillingstid – en barriere for investering
En annen faktor som begrenser bruken av AUS er den lange leveringstiden på spesialutstyr. Gaundal forklarer: “Det er ikke uvanlig at det er et halvt år til ni måneder på en del utstyr. Det gjør at mange entreprenører ikke vil investere i utstyr, fordi de vet at selv om det foretrekkes AUS i anbudet, vil de ikke rekke å skaffe seg utstyret innen fristen.”
Når et anbud krever at man skal ha spesielle hansker, tester eller annet utstyr klart innen en viss dato, blir det en risiko å satse på AUS hvis leverandøren ikke kan levere i tide. Dette får mange små og mellomstore bedrifter til å velge tradisjonelle metoder der de kutter strømmen, selv om det er dyrere og mindre praktisk for kunden.
Personavhengighet – kunnskapen forsvinner med nøkkelpersoner
Gaundal understreker også at AUS‑bruk ofte er sterk avhengig av enkeltpersoner. “Når personer som er spesialister på AUS går over i andre funksjoner, går AUS‑bruken i selskapene gjerne ned i en bølgedal igjen,” sier han.
Med andre ord, hvis en eller to erfarne montører som kjenner til AUS-metodene forlater selskapet eller blir flyttede til andre oppgaver, kan hele kompetansen forsvinde raskt. Dette gjør det viktig å ha systematiske opplæringsprogrammer og å dokumentere kunnskapen slik at den ikke er avhengig av én enkelt person.
Kurs og opplæring – Tranamarka Energipark som kunnskapssenter
For å motvirke disse utfordringene tilbyr Tranamarka Energipark et bredt spekter av kurs. De holder opplæring i alle AUS‑metoder, inkludert den spesielle barhåndsopplæringen som lar arbeidere jobbe direkte på strømførende deler.
Utover AUS arrangerer de også FSE‑kurs (Faglig Sikkerhet og Erstattelse), førstehjelp, redning fra mast og fagprøver for både elektrikere og energimontører. Målet er å gi deltakerne både teoretisk forståelse og praktisk ferdighet slik at de kan føle seg trygge når de står inför en høyspenningsoppgave.
Gaundal understreker at et godt kurs ikke bare handler om å lære seg hvilke knapper man skal trykke på, men også om å forstå hvorfor sikkerhetsreglene finnes, hvordan isolerende klær fungerer, og hva man skal gjøre hvis noe går galt. På denne måten blir kunnskapen mer robust og mindre avhengig av enkeltpersoner.
Les også:
- Mener bruk av AUS kan redusere antall arbeidsulykker
- Elvia krever AUS
- Laje åpnet AUS-senter i Hamar
Disse artiklene viser at interessen for AUS vokser i hele landet, og at flere og flere selskap ser fordelen ved å holde strømmen gående mens de arbeider. Med bedre tilgjengelig utstyr, mer systematisk opplæring og en kultur som legger vekt på langsiktig kompetansebygning, kan AUS bli et vanlig verktøy i norsk kraftnett – ikke bare en nødutvei, men en smart og effektiv måte å
