Hvorfor endringen er nødvendig
Det nordiske kraftmarkedet arbeider hele tiden for å bli mer stabilt og rettferdig. En av de største utfordringene er å unngå at priser i ett område «smitter» over til naboområder på en måte som ikke er ønskelig. Dette kalles uønsket prissmitte, og det kan føre til at produsenter og forbryttere får feil signaler om hvor mye kraft de skal produsere eller forbruke. For å hindre dette har de nordiske overføringsoperatørene (TSOene) foreslått en endringsanmodning som skal tilpasses MARI-plattformen. MARI er det europeiske systemet som koordinerer aktivering av mFRR‑reserver (manuell frekvensrestorering) over landegrenser. Når endringen er på plass, vil de nordiske markedsaktørene få mer nøyaktige og forutsigbare resultater, og risikoen for at prisendringer i ett land påvirker et annet uten grunn blir redusert.
Den opprinnelige planen
Fra starten var målet å koble dagens nordiske mFRR‑aktiveringsmarked (EAM) til MARI allerede i første kvartal neste år. EAM er det nåværende systemet der de fire nordiske TSOene – Statnett (Norge), Svenska kraftnät (Sverige), Energinet (Danmark) og Fingrid (Finland) – handler om å aktivere reserver når frekvensen i nettet avviker fra normalen. Planen var å flytte denne handelen over til MARI slik at alle europeiske land kunne bruke samme plattform, og dermed få bedre koordinering og større likviditet. Dette skulle ha skjedde raskt, slik at markedsaktørene kunne drage nytte av de nye funksjonene allerede vinteren 2025.
Hvorfor utsettelsen?
Etter nøye vurdering har Statnett og de andre TSOene besluttet å utsette tilkoblingen til MARI til etter sommeren neste år. Hovedgrunnen er at de vil unngå eventuelle tilbakeslag i markedsstabiliteten. Overgangen til et nytt system kan medføre tekniske problemer, feil i datautveksling eller uklarhet rundt hvordan resultatene beregnes. Hvis slike problemer oppstår lige etter at koblingen er gjort, kan markedsaktørene oppleve pludselige prisendringer eller feil i aktivering av reserver. Dette vil undergrave tilliten til markedet og kan føre til at produsenter holder seg tilbake fra å delta, eller at forbrukere får høyere kostnader uten god grunn. Derfor vil TSOene først sikre at alle nødvendige tilpasninger er på plass, at systemet er grundig testet, og at det finnes klare retningslinjer for hvordan endringsanmodningen skal fungere i praksis.
Hva er MARI og EAM?
MARI står for Manually Activated Reserves Initiative og er et europeisk samarbeid som skal gjøre det lettere å aktivere mFRR‑reserver på tvers av landegrenser. Plattformen samler inn bud fra aktører i mange land, rangerer dem etter pris og tilgjengelighet, og velger de billigste alternativene først. På denne måten får hele Europa nytte av de mest kostnadseffektive reserverna, og nettet blir mer robust.
EAM, eller nordisk mFRR‑aktiveringsmarked, er den regionale versjonen av samme idé, men begrenset til de fire nordiske landene. Her handler Statnett, Svenska kraftnät, Energinet og Fingrid med hverandre ved å dele bud og aktivere reserver når det trengs. EAM har fungert godt etter flere justeringer siden det ble satt i drift, og de nordiske TSOene peker på at stabiliteten nå er på et høyt nivå.
Synspunktene fra de nordiske TSOene
Statnett understreker at det er «avgjørende viktig at nordiske markedsaktører ikke opplever feil i markedsresultater og i markedsløsningene i forbindelse med overgangen til MARI». Dette betyr at de vil ha full kontroll over at alle beregninger, datautveksling og systemoppdateringer fungerer før de slår til koblingen.
Energinet peger på at «etter flere justeringer siden idriftsettelsen er de nødvendige tilpasninger nå på plass for å understøtte en stabil og pålitelig markedsdrift». De vil ikke risikere at denne stabiliteten blir brutt av en overhastet overgang.
Svenska kraftnät og Fingrid har tilsvarende meldinger: de vil ha en grundig dialog med det europeiske MARI‑prosjektet, følge opp pågående analyser, og først fastsette en endelig dato når de er sikre på at løsningen tar hensyn til de spesielle behovene de nordiske aktørene har. Dette inkluderer blant annet hensyn til værforhold, produksjonsmønstre og de unike egenskapene ved det nordiske nettverket.
Hva betyr dette for markedsaktørene?
For produsenter som vindkraftverk, vannkraftverk og fleksible forbrukere betyr utsettelsen at de kan fortsette å bruke EAM som de kjenner det nå, uten å måtte lære nye rutiner eller bekymre seg for uforutsigbare prisendringer. Det gir også tid til å tilpasse interne systemer, trene personale og eventuelt justere budstrategier når MARI til slutt kommer på plass.
Forhandlere og finansielle aktører som handler med energi‑derivater får dermed en lengre periode med forutsigbarhet. De kan planlegge sine kontrakter og hedging‑strategier uten å måtte ta høyde for en pludselig overgang til et nytt markedssystem. Dette reduserer usikkerheten og kan føre til mer likviditet i markedet, fordi aktørene føler seg trygge ved å delta.
Forbrukere vil heller ikke oppleve pludselige endringer i energiregningen som følge av tekniske problemer i overgangsfasen. Selv om MARI på sikt kan føre til lavere priser gjennom bedre utnyttelse av reserver, vil overgangen bli gjort på en måte som unngår kortsiktige støy eller chokk.
Neste steg og tidslinje
De fire TSOene har ikke satt en fast dato enda, men de indikerer at tilkoblingen trolig vil skje i september eller oktober neste år. Dette betyr at arbeidet med testing, validering og justering av endringsanmodningen vil intensivere seg de kommende månedene.
Først vil det bli gjennomført en rekke simuleringer hvor både MARI og EAM kjøres parallelt for å se at resultatene stemmer overens. Deretter vil det bli holdt workshops med markedsaktører for å samle inn tilbakemeldinger og identifisere eventuelle områder som trenger ytterligere tilpasning. Når alle tester viser stabil ytelse og når det er enighet om at endringsanmodningen fungerer som tenkt, vil TSOene fastset
