Introduksjon
I Bergen har det i de siste årene skjedd en stille revolusjon på byggeplasser. Flere entreprenører har byttet ut diesel-drevne gravmaskiner og larver med store, stille elektriske maskiner. En av de som har gått i spissen for denne utviklingen er Sigurd Boasson, leder av et entreprenørselskap som har investert kraftig i utslippsfri utrustning. Nå står han overfor et nytt problem: kommunen vurderer å endre sin klimapolitik, og det kan bety at de som allerede har satset på grønn teknologi kan tape kontrakter til konkurrenter som ikke har gjort de samme investeringene.
Hvorfor elektriske maskiner ble valgt
Tilbake i 2020 varslet Bergen kommune at de ville stille krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i alle kontrakter over to millioner kroner fra 2025. Målet var klart: redusere CO₂-utslipp fra byggebransjen, som står for en stor del av kommunens totale utslipp. For å møte dette kravet begynte entreprenørene å se på alternativ til fossilt drevne maskiner. Elektriske gravmaskiner, larver og kompressorer viste seg å være et godt valg – de lar ingen avgas, er støysvak og har lavere driftskostnader på lang sikt.
Sigurd Boasson forklarer at beslutningen ikke var bare et symbolsk trek. «Vi har investert betydelige beløp i elektriske maskiner fordi kommunen har vært tydelig på hvilken retning den ønsket å gå. Det er usikkerheten som er utfordringen», sier han til Bergens Tidende. På Lyngbø-prosjektet i Bergen bruker hans selskap tre store elektriske maskiner som sammen vil erstatte rundt 150 000 liter diesel og kutte CO₂-utslipp med om lag 400 tonn gjennom prosjektperioden. Det er konkrete tall som viser at satsningen har effekt.
Frykter å tape anbud til fossile konkurrenter
Selv om de elektriske maskinene har vist seg effektive, kommer de med en høy prismerk. Anskaffelseskostnaden for en stor elektrisk gravmaskin kan være flere hundre tusen kroner mer enn en tilsvarende dieselmodell. For mange små og mellomstore entreprenørselskaper er det en stor økonomisk byrde å måtte finansiere slike investeringer selv.
Når nå byrådet i Bergen foreslår å fjerne eller nedtone målet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser i den nye klima- og energiplanen, frykter Boasson og andre at de som har gjort de tunge investeringene kan ende opp i et underlegenhet. Konkurrenter som fortsatt bruker billigere diesel-maskiner vil kunne legge lavere tilbud i offentlige utekontrakter og dermed vinne jobbene, selv om de har høyere utslipp.
«Nå frykter de som har investert i utslippsfrie maskiner og utstyr å tape anbud til konkurrenter som ikke har tatt tunge investeringer og derfor kan prise seg lavere i konkurranser», står det i artikkelen. Frykten er ikke bare om penger – den handler også om tillit. Hvis entreprenørene føler at kommunen endrer regelverk uten å ta hensyn til de som allerede har fulgt tidligere varslinger, kan det føre til at fremtidige satsninger på grønn teknologi blir mindre attraktive.
Kommunens forslag og reaksjoner
Forslaget fra Høyre- og FrP-byrådet kommer i arbeidet med en ny klima- og energiplan for Bergen. Byrådet sier at «kommunen må prioritere klimatiltak som gir størst mulig utslippsreduksjon for ressursene som brukes». Med andre ord vil de vurdere hvilke tiltak som gir mest klimanytte per krone som brukes, og eventuelt justere eller svake krav som ikke anses som kostnadseffektive.
Dette har vakt sterk reaksjon fra flere aktører. Bygg- og anleggsbransjen, Klimapartnere Vestland og flere opposisjonspartier har alle uttrykt bekymring. Kritikken gjelder ikke dagens kontrakter – de som allerede er i gang med utslippsfrie krav vil fortsette å bli fulgt. Det som bekymrer er fremtiden: hvilke krav som skal gjelde for nye prosjekter etter 2025.
Flere peker på at entreprenørene har investert i elektriske masketter etter at kommunen først varslet krav i 2020, vedtok dem i 2021 og begynte å fase dem inn fra 2025. Disse investeringene ble gjort med forventningen at kommunen ville holde fast ved linjen. Når nå politikerne snakker om å kanskje lenke eller fjerne kravene, føler mange at de blir straffet for å ha gjort det riktige.
Utslippsfrie byggeplasser – hva betyr det i praksis?
Fra 1. januar 2025 ble kravet om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser et vilkår i alle kommunale kontrakter over to millioner kroner. Det betyr at entreprenøren må sørge for at alle maskiner, generatorer og annet utstyr på plassen ikke bruker fossilt brensel. Elektriske alternativer, biodiesel eller hydrogen kan brukes, men de må kunne dokumenteres at de ikke fører til direkte CO₂-utslipp på plassen.
For mange er dette mer enn bare en teknisk endring. Det er også en kulturendring. Arbeidsstyrken må lære å håndtere ny teknikk, lade infrastruktur må bygges opp, og det må være rutiner for å sikre at strømforsyningen er stabil. På Lyngbø-prosjektet har Boassons lag for eksempel installert midlertidige ladepunkter og jobbet sammen med kraftleverandøren for å sikre at maskinene aldri går tørr for strøm under arbeidstid.
Den direkte miljøgevinsten er tydelig: mindre lokalt luftforurensning, mindre støy og en redusert klimabelastning. Men det følger også med utfordringer – tilgang på nok strøm, høyere oppstartskostnader og behov for etterutdannelse. Disse punktene er ofte der debatten blir het, fordi politikere veier opp miljøgevinst mot økonomisk belastning for næringslivet.
Hva sier entreprenørene om fremtiden?
Sigurd Boasson er optimistisk når det gjelder teknologien selv, men mindre sikker på politikkens retning. På Facebook skrev han nylig: «Vi har gjennomført flere prosjekter med utslippsfrie og fossilfrie maskiner de siste årene. Det er ikke alltid den enkleste løsningen, men det er heller ikke symbolpolitikk. Endring skjer når byggherrer setter krav og bransjen utvikler løsningene. Min erfaring er at begge deler er nødvendig for å få ned utslippene i anleggsbransjen.»
Hans pointe er enkel: for at grønn omstilling
