Innledning
I Agder ligger Hunsfoss kraftverk i elva Otra, ikke langt fra Vennesla. Det er et av de eldste kraftverka i Norge, og har produsert strøm siden 1897. Selv om det har vært i drift i over ett hundre år, mangler det ennå en formell konsesjon etter vannressursloven. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nå kalt inn kraftverket til konsesjonsbehandling, hovedsakelig for å forbedre vilkåra for ålevandring. Dette har våknet både bekymring og diskusjon hos kraftverkseieren Å Energi, kommunane og miljøorganisasjonane. I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som har skjedd, hvorfor NVE vil ha konsesjon, hva det kan koste, og hva som kan skje videre.
Bakgrunn: Hunsfoss kraftverk gjennom tidene
Hunsfoss består av to deler: Hunsfoss Øst og Hunsfoss Vest. Øst-delen ble vedtatt konsesjonsfritt i 2004 og startet drift i 2008. Vest-delen ble utvidet og fikk konsesjonsfri status i 2013, med driftstart i 2015. Sammen har de to delene en samlet installert effekt på 26,6 MW og produserer om lag 154 GWh elektrisitet per år. Fallet som utnyttas er 13,5 meter, og vannet ledes gjennom turbiner som har vært i drift i mange årtier uten større endringer.
Selv om kraftverket har vært i drift lenge, har det aldri fått en konsesjon etter dagens lover. Det betyr at det ikke har gått igjennom den vanlige prosessen der myndighetene vurderer både energiproduksjon og miljøeffekter før tillatelse gis. NVE har imidlertid laget en liste over 61 kraftverk som, selv om de er konsesjonsløse, vurderes å ha «vesentlig miljøpåvirkning». Hunsfoss er ett av desse.
NVE kaller inn Hunsfoss til konsesjonsbehandling
I desember 2024 sendte NVE et varsel til Å Energi om at Hunsfoss kraftverk skal kalles inn til konsesjonsbehandling. Grunnen er hovedsakelig å sikre bedre forhold for ålevandring. Den europeiske ålen er klassifisert som sterkt truet på den norske rødlista og som kritisk truet på den internasjonale rødlista. Ålen vandrer fra Sargassohavet til europeiske elver for å vokse, og så tilbake for å gyte. På veggen møter den mange hindringer, dammar og turbiner, som kan stoppe eller drepe den.
NVE peker på at kraftverk som Hunsfoss har stor påvirkning både ved opp- og nedvandring av ål. Dersom ålen kommer forbi Vigelandsfoss (et annet kraftverk lenger nedstrøms) møter den neste barriere allerede 1,7 km oppstrøms ved Hunsfoss. Uten fungerende vandringsløsninger ved Hunsfoss vil nytten av tiltak gjort nedstrøms bli sterk redusert.
Å Energis reaksjon
Å Energi har svart kritisk på NVEs varsel. Selskapet mener at det først behøves mer kunnskap om hvordan ålen faktisk nedvandrer forbi kraftverk før man setter i gang kostnadskrevende ombygginger. De påpeker at dagens kjente tiltak for å hjelpe ålen nedover innebærer ombygging av inntak med skråstilt varegrind, små lysåpninger og fluktåpning. Slik en ombygging er både areal- og driftsmessig krevende, særlig på eldre kraftverk som Hunsfoss.
I sin kommentar skrev Å Energi:
“Våre foreløpige beregninger tilsier at en slik ombygging koster mange titalls millioner for hvert inntak, i tillegg til tapt kraftproduksjon.”
Selskapet foreslår i stedet å starte frivillige undersøkelser sammen med Hydro Vigelandsfoss og myndighetene, for å skaffe bedre grunnlag før eventuelle tiltak vedtas.
Kostnader ved ombygging
Å Energi har gitt et grovt prisestimat: ombygging av ett inntak kan koste «mange titalls millioner» kroner. Med to inntak (ett for hver del av kraftverket) kan den samlede regningen enkelt løpe opp i flere hundre millioner kroner. Til dette kommer tap av kraftproduksjon under byggperioden, fordi turbiner må kanskje stanses eller reduseres i drift mens arbeidet står på.
For en ungdom som kanskje tenker på fremtidens energi og klima, kan dette virke som en stor pris å betale for å hjelpe én art. Men NVE argumenterer for at ålen har svært stor økologisk og kulturhistorisk verdi, og at dens nedgang er et varsel om at økosystemet i Otra er under press.
Ål og miljø: hvorfor er den viktig?
Den europeiske ålen lever et komplekst liv. Den klækker i Sargassohavet, driver med havstrømmen til kysten av Europa, og så svømmer opp i elver og innsjøer der den kan leve opp til 20 år før den trekker tilbake til havet for å gyte. I Norge har ålen vært en viktig del av fiskekulturen, spesielt i sørlige og østlige elver som Otra.
Når ålen møter et kraftverk, kan den bli suget inn i turbinen og dø, eller den kan bli blokkert ved damnen og ikke komme videre oppstrøms. Dette har ført til at bestandene har gått kraftig ned de siste tiårene. NVE påpeker at påvirkning fra kraftverk – både ved opp- og nedvandring – er en viktig årsak til den dårlige bestandstilstanden.
Erfaringer fra Vigelandsfoss
Som en del av arbeidet for å forbedre ålevandringen har NVE allerede kaldt inn Vigelandsfoss kraftverk til konsesjonsbehandling i 2023. Der ble det bygget en provisorisk ålerenne våren 2025. mellom 19. mai og 22. september 2025 gikk det 1321 ål opp den midlertidige oppgangsveien. Resultatet viste at selv en enkel konstruksjon kan hjelpe mange ål forbi en barriere.
Basert på dette anbefalte NVE i desember 2024 at Hydro får konsesjon til fortsatt drift av Vigelandsfoss, og at en permanent ålerenne monteres. Erfaringene fra Vigelandsfoss viser at tiltak kan fungere, men også at de må være godt utformet og vedlikeholdt for å ha langvarig effekt.
Framtidsutslag: hva kan skje videre?
NVE understreker at de ikke har hjemmel etter vannressursloven til å pålegge utredning eller gjennomføring av miljøtiltak ved konsesjonsløse anlegg. Derfor er frivillige undersøkelser ikke nok; det trengs et formelt rammeverk som kan pålegge, følge opp og sikre at tiltak faktisk blir gjennomført.
Å Energi påpeker at man bør se nærmere på sidevassdrag som ikke er påvirket av vannkraft, nedstrøms Vigelandsfoss. De mener at slike
