Dette er saken
I september 2024 selger Sørum Transport 29 tilhengere til selskapet Rental.one for 12,85 millioner kroner. Tilhengene blir registrert på Rental.one og levert tilbake til Sørum Transport gjennom en leiekontrakt. Det viktige her er at tilhengene aldri blir fysisk flyttet til Rental.ones plass i Haugesund – de blir stående hos Sørum Transport og brukes videre i den daglige driften. Etter noen måneder, 28. februar 2025, går Sørum Transport konkurs. Konkursboet mener at Rental.one ikke har sikret seg nok rettsvern på kjøpet, og tingretten gir dem rett. Rental.one vil nå anke domen til lagmannsretten.
Retten: Kontrollen ble aldri overført
Tingretten ser først på om handelen var ærlig og om pengene faktisk ble betalt. De konkluderer at transaksjonen ser ut til å være ærlig, at hele kjøpesummen ble betalt og at resultatet kan virke urimelig for kjøperen. Men retten sier at dette ikke er nok når det gjelder rettsvern. Det sentrale spørsmålet er hvem som faktisk hadde kontroll over tilhengene etter salget. Retten mener at fordi tilhengene aldri ble flyttet fra Sørum Transports område og fortsatte å bli brukt akkurat som før, så endtes ikke den faktiske rådigheten. Selv om tilhengene ble omregistrert i motorvognregisteret og forsikringspapirene ble endret, sier retten at dette ikke er et “realregister” som gir eiendomsrett overfor andre. Den offentlige bilregisteret viser bare hvem som er registrert eier, ikke hvem som har faktisk kontroll. Tingretten henviser også til Høyesterett‑saken Austad Maskin fra 2021, som sier at sale‑and‑leaseback‑avtaler ikke får unntatt de vanlige reglene for rettsvern. Derfor avslår retten Rental.ones argument om at omregistreringen alene var nok.
Mener saken skiller seg fra Austad Maskin
Rental.one er uenige og mener at deres situasjon er helt annet enn det som skjedde i Austad Maskin-saken. Der var det en handel innenfor samme konsern, hvor parterne ikke hadde armlengde avstand og prisene ikke var markedsmessige. Her er det to helt uavhengige selskaper, de har forhandlet en pris som passer markedet og har fått uavhengige vurderinger av tilhengenes verdi. Ifølge Rental.one ble tilhengene omregistrert til dem, forsikringene ble flyttet over og de skrev en langsiktig leiekontrakt på syv år. De mener at dette sammen gir tilstrekkelig bevis på at de eier tilhengene. Styreleder Kjell Fjeldheim sier at de trodde registrering, forsikringer og avtalen var nok for å sikre seg rettsvern.
Viser til samfunnskritiske transporter
Et viktig spørsmål i retten har vært hvorfor tilhengene aldri ble kjørt til Rental.ones anlegg i Haugesund. Kjetil Friestad, daglig leder i Rental.one, forklarer at tilhengene var i kontinuerlig drift med laster som dyrefôr og kjemikalier – transporter som er viktige for samfunnet. En fysisk overlevering ville ha krevd at transportene sto stille, noe som kunne ha ført til forsinkelser og ekstra kostnader. Derfor valgte de å la tilhengene bli stående hos Sørum Transport og fortsette jobben. Senere, etter konkursen, brukte Rental.one samme argument for å si at tilhengene måtte holdes i drift for å unngå større samfunnsmessige problemer. Fjeldheim legger til at de ser dette som et tegn på at de faktisk hadde kontroll, fordi de kunne ta beslutninger om driften uten å flytte utstyret.
Mener de hadde kontroll
Rental.one peker også på at tilhengene senere ble solgt videre til en tredjepart, og at dette salget ikke kunne ha skjedd uten deres medvirkning. De mener at dette viser at de faktisk hadde den myndigheten som følger av eierskap. Tingretten avviser imidlertid dette argumentet. Retten sier at det avgjørende er hvem som hadde den daglige, faktiske kontrollen over tilhengene gjennom hele perioden – og det var Sørum Transport, fordi tilhengene aldri forlot deres område og ble brukt på samme måte som før salget. Selv om Rental.one hadde papirene i orden, mener retten at kontrollen ikke ble overført i praksis.
Kan få betydning utover denne saken
Rental.one tror ikke at saken bare vil interessere transportbransjen. Kjetil Friestad mener at banker, leasingsselskaper og andre finansaktører vil følge nøye med i hva lagmannsretten kommer frem til. Hvis domen står fast, kan det føre til at selskaper begynner å bruke andre metoder for å sikre seg når de selger utstyr og leier det tilbake. Det kan bli mer bruk av pantlån, flere registreringer i spesielle register eller ytterligere kontraktsvilkår som tydeligere viser hvem som har faktisk kontroll. Kjell Fjeldheim legger til at lignende løsninger brukes også utenfor transportsektoren – for eksempel i produksjon, bygge og IT – så en endring i praksis kan få vidtgående effekter.
Vil kjempe videre
Etter at tilhengene ble solgt videre til en tredje part, ligger penger fra salget nå på en sperret konto i avvent av en endelig avgjørelse. Rental.one har ingen planer om å gi seg opp. Kjetil Friestad sier at å tape penger fra kundefordringer er en kjent risiko for kreditorer, men å tape eiendom som man tror man eier, er noe helt annet. Det er derfor de fortsetter å kjempe. Selskapet nå sikter på å få saken behandlet i lagmannsretten. Hvis de ikke får medhold der, vil de prøve å gå enda høyere opp i rettssystemet, helt opp til Høyesterett om nødvendig. Målet er å få klarhet på hva som kreves for å sikre rettsvern når man selger utstyr og leier det tilbake – noe som kan bli viktig for mange bedrifter i fremtiden.
