Nordic Concrete Group har god aktivitet i Nord-Norge
Nordic Concrete Group jobber mye i Nord-Norge akkurat nå. En stor grunn til dette er kontrakten de har fått med Ølen Betong på bygget av OPS Hålogalandsvegen. Dette er en viktig vei som binder sammen samfunn i området. Når slike store prosjekter går i gang, betyr det at det er mye arbeid for folk som jobber med betong, transport og andre relaterte yrker. Foto: Erik Jenssen viser sannsynligvis arbeidere eller maskiner i gang på byggeplassen – et tydelig tegn på at det skjer noe konkret ute i landskapet.
Dette nivået av aktivitet er ikke bare godt for selskapet selv. Det skaper også ripple-effekter i lokalsamfunnet. Når entreprenørene har jobb, handler de lokalt – de kjøper middag på kaféen, fylder bensin påstasjonen, kanskje kjøper de nytt verktøy hos den lokale byggvarehandelen. Det betyr at penger som kommer inn fra store prosjekter som Hålogalandsvegen, blir sirkulerende i næringslivet i Nord-Norge. For unge som kanskje tenker på sommerjobber eller fremtidige yrker, kan dette betyde flere muligheter innen områder som byggeteknikk, logistikk eller endda miljøteknikk knyttet til byggeprosjekter.
Hva betyr dette for lokale jobb og samfunn?
Når Nordic Concrete Group og deres partnere som Ølen Betong har travlt, åpner det dører for mange forskjellige typer arbeid. Det er ikke bare de som støper betongen selv. Det er lastbilsjåførene som transporterer råvarene, maskinister som styrer gravkoer og betongpumper, teknikere som sjekker at blandingen har rett kvalitet, og kontorfolk som holder styr på tidsplaner og fakturaer. For en ung person som kanskje går på videregående og lurer på hva de skal bli, viser slike store prosjekter at det faktisk finnes relevante og praktiske yrker rett i nærområdet – man trenger ikke nødvendigvis å flytte til Oslo eller Bergen for å finne spennende jobber innen bygg og anlegg.
Det er også viktig å tenke på miljøaspektet. Moderne betongproduksjon fokuserer stadig mer på å redusere CO2-utslipp. Dette kan bety at unge som er interessert i klima og bærekraft kan finne meningsfullt arbeid innen dette feltet – kanskje ved å jobbe med nye typer lav-utslipp betong, eller ved å optimalisere transporter for å redusere kjørelengder. Prosjekter som Hålogalandsvegen blir dermed ikke bare om å bygge vei, men også om å teste og bruke nye, grønnere løsninger som kan bli standard i fremtiden.
Hvorfor tror ikke sjefen på oppsving i markedet i 2026?
Svein Atle Berge, som er daglig leder i Nordic Concrete Group, har uttrykt at han ikke tror det kommer et stort oppsving i markedet for betong og byggematerialer i 2026. Dette kan høres nedslående ut, men det er viktig å forstå hva han mener med “markedet”. Han tenker nok på den generelle etterspørselen etter nye byggeprosjekter – ting som nye kontorbygninger, boliger eller store infrastrukturprosjekter som veier og broer. Hvis bedrifter og offentlige sektorer holder igjen med å starte nye byggeplaner på grunn av usikkerhet i økonomien, høye renter eller andre faktorer, så vil det være mindre behov for store mengder betong, selv om enkelte prosjekter som Hålogalandsvegen fortsetter.
For en tenåring kan dette sammenlignes med om alle plassert å kjøpe en ny telefon samme året – hvis økonomien er stram, venter folk kanskje til neste år. På samme måte kan byggebransjen gå i svinger. Det betyr ikke at jobben forsvinner helt – prosjekter som allerede er i gang, som Hålogalandsvegen, vil fortsette å kreve arbeid i noen år til. Men det kan bety at det blir vanskeligere å få inn helt nye, store kontraktar i en periode. Dette understreker hvorfor selskaper som Nordic Concrete Group må være gode til å tilpasse seg – kanskje ved å fokusere mer på vedlikehold av eksisterende konstruksjoner (broer, tunneler, havner) eller ved å gå inn i nicher som spesialbetong til industrielle formål eller kunstverk.
Fremtiden for betong: Mer enn bare grå klosser?
Selv om sjefen er forsiktig med markedet i 2026, betyr det ikke at fremtiden for betong er mørk – tværtimod! Betong er et av de mest brukte byggematerialene i verden, og forskere jobber konstant på å gjøre det bedre, sterkere og mer miljøvennlig. Tenk på betong som kan hele små sprækker selv (selvhelende betong), eller betong som lager strøm fra sollys gjennom innbyggjede solceller. Det finnes også forskning på å bruke avfallsmaterialer fra andre industrier (som slagg fra stålverk eller aske fra kraftverk) som del av betongblandingen – dette reduserer både behovet for jungfrulige råvarer og mengden avfall som ender på deponi.
For unge som er nysgjerrig på teknologi og vitenskap, viser dette at selv tradisjonelle bransjer som bygge og anlegg er full av innovasjon. Kanskje kunne en fremtidig karriere innebære å jobbe i et lab som tester nye betongopskrifter, eller å bruke drone-teknologi og 3D-skanning til å sjekke kvaliteten på store byggeprosjekter uten å måtte klatre rundt på stillas fremdeles. Prosjekter som OPS Hålogalandsvegen er ikke bare om å få fra A til B – de er


