Stormen Amy lærte oss en verdiabel lekse
Stormen Amy lærte oss at de ansvarlige for beredskapen i samfunnet må bli enda raskere til å etablere fylkesberedskapsråd og sørge for en lik forståelse av situasjonen på tvers av alle berørte etater og organisasjoner. Vi må dessuten sørge for at anvendelsen av sikkerhetslovverket ikke er til hinder for en effektiv kommunikasjon! Dette er hovedbudskapet til Tensio TNs administrerende direktør Kenneth Brandsås, når han i disse dagen farter landet rundt for å dele av sine erfaringer med hvordan det store regionalnettselskapet i Midt-Norge har måttet håndtere ikke bare en, men hele tre ekstremværhendelser i sin region.
Fortsatt uklarheter
For å ta det siste først: Energiteknikk intervjuet i oktober Brandsås om hvordan tele- og dataselskaper hindres av sikkerhetsloven i å opplyse om hvilke basestasjoner som bør prioriteres i gjenopprettingsarbeidet. Politisk toppledelse ved energiminister Terje Aasland (Ap) var raskt ute med å hevde at sikkerhetsloven ikke skal være til et slikt hinder. Det er fortsatt ikke Brandsås helt enig i. – Telia har vært ute og kommunisert at de er helt enige med oss. Telenor litt mer forsiktige. Nkom, altså nasjonal kommunikasjonsmyndighet, har ikke tatt ballen ordentlig ennå. Sammen med Statsforvalteren kommer vi til å kalle inn til et eget evalueringsmøte med Nkom, forteller Brandsås.
Ber om klar tolkning
Han peker på at tolkningen av sikkerhetsloven er utfordringen. Utgangspunktet er at telekommunikasjonsaktørene er underlagt sikkerhetsloven, mens nettselskapene ikke er det. Brandsås viser til at Nkom har kommunisert at sikkerhetsloven skal ikke være til hinder for deling av kritisk informasjon i en krisesituasjon. – Men hva betyr det i praksis? Vi må sette oss ned med Nkom og be dem om å tolke det og skrive ut det klart og tydelig. De bør formidle dette til telekommunikasjonsaktørene og til oss som nettselskap, så vi vet hvordan vi skal forholde oss til den passusen i sikkerhetsloven neste gang det kommer uvær, understreker han.
Samhandlingen ble bedre
Stormene i 2025 avdekket også at samhandlingen med Statsforvalteren haltet. – Uværet i januar kom overraskende på mange. Vi var godt forberedt, men Statsforvalteren satte ikke beredskap med en gang. Det ble ikke kalt inn til samvirkemøter i fylkesberedskapsrådet. Det gjorde at vi nødetatene, kommuner, Statsforvalter, nettselskaper og kraftselskaper ikke satt med et likt situasjonsbilde. Da får man en veldig dårlig start på hendelsen, sier Brandsås. Under stormen Amy i oktober fungerte dette bedre. Statsforvalteren kalte tidlig inn til et samvirkemøte med de nevnte aktørene, sammen med Meteorologisk institutt og Nkom-aktører. – For vår del betød det at vi slapp alle å ringe rundt til 30-40 kommuner og knytte kontakt med dem og informere dem. Da visste de at de kan ringe flere beredskapsaktører, og de har samme situasjonsbilde, sier Brandsås.
Viktige lærdommer
Stormen Amy har lært oss mange verdifulle lærdommer om hvordan vi kan forbedre vår beredskap og samhandling i krisesituasjoner. Det er viktig at vi tar disse lærdommene med oss og jobber for å forbedre vår evne til å håndtere slike situasjoner i fremtiden. Ved å etablere fylkesberedskapsråd og sørge for en lik forståelse av situasjonen på tvers av alle berørte etater og organisasjoner, kan vi sikre at vi er bedre forberedt til å møte fremtidige krisesituasjoner. I tillegg må vi sørge for at anvendelsen av sikkerhetslovverket ikke er til hinder for en effektiv kommunikasjon. Ved å jobbe sammen og dele informasjon, kan vi sikre at vi kan håndtere krisesituasjoner på en best mulig måte.
