Det norske strømmarkedet er delt inn i fem prisområder
Det norske strømmarkedet er delt inn i fem prisområder. Dette betyr at strømprisene kan variere avhengig av hvor i landet du bor. Utbetalingene som er vedtatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), er i tråd med den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter, som løper fram til nyttår, men som energiminister Terje Aasland har foreslått å forlenge.

Hva er flaskehalsinntekter?
Ordningen sørger for at flaskehalsinntektene kanaliseres til nettselskaper for å dekke kostnadene for alt nettapp over 35 øre/kWh. Dette vil dermed ta ned kostnadene for de aktuelle selskapene og dermed føre til tilsvarende lavere priser for nettkundene. Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår når det er stor etterspørsel etter strøm, og prisene blir høye. Disse inntektene skal nå brukes til å dekke kostnadene for nettselskapene.

For lav spotpris i noen områder
I NO3 og NO4, som omfatter Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge, har kraftprisen for 2025 ligget lavere enn 35 øre/kWh. Det er derfor ingen utbetaling til selskaper i dette området. Dette betyr at nettkundene i disse områdene ikke får noen fordeler av flaskehalsinntektene. Totalt har Statnett overført 1,3 milliarder kroner til nettselskaper i distribusjons- og regionalnettet i løpet av 2025.

Fordelene med ordningen
– Dette har sørget for at nettkunder ikke opplever høyere nettleie som følge av høye nettapskostnader, sier fungerende seksjonssjef i RME, Hilde Marit Kvile. Dette betyr at nettkundene ikke får høyere strømregninger enn de ellers ville hatt. Ordningen har dermed hatt en positiv effekt på nettkundene.

Kritikk fra nettselskap i Nord-Norge
Denne fordelingen har midlertid høstet sterk kritikk fra nettselskap i Nord-Norge. De mener at flaskehalsinntektene bør komme alle nettkunder til gode på en likeverdig måte. De foreslår at ordningen termineres fra og med 01.01.2026. Nettselskapene i Nord-Norge mener at ordningen er urimelig og at den bør endres.

Alternativ løsning
– Vi er av den oppfatning at flaskehalsinntektene må komme alle nettkunder til gode på en likeverdig måte, heter det i et brev til Energidepartementet fra Noranett, Linea, Barentsnett, Vestall, Elmea og Arva. De peker blant annet på at husholdningskundene i sør nå også nyter godt av at norgespris på strømmen de kjøper og at dette tar ned behovet for kompensasjon via nettleia. De mener at flaskahalsinntektene bør gå til reduksjon av faste ledd.

Tidligere praksis
– Tidligere praksis om at finansiering av transmisjonsnettet er et spleiselag, der alle regioner bidrar like mye, bør videreføres og ikke svekkes, konstaterer de seks. Dette betyr at alle regioner i landet skal bidra like mye til finansieringen av transmisjonsnettet, og at ingen region skal få mer enn andre. Dette er en prinsipp som har vært brukt tidligere, og som nettselskapene i Nord-Norge mener bør videreføres.

Det norske strømmarkedet er delt inn i fem prisområder
Det norske strømmarkedet er delt inn i fem prisområder. Dette betyr at strømprisene kan variere avhengig av hvor i landet du bor. Utbetalingene som er vedtatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), er i tråd med den midlertidige forskriften om bruk av flaskehalsinntekter, som løper fram til nyttår, men som energiminister Terje Aasland har foreslått å forlenge.

Hva er flaskehalsinntekter?
Ordningen sørger for at flaskehalsinntektene kanaliseres til nettselskaper for å dekke kostnadene for alt nettapp over 35 øre/kWh. Dette vil dermed ta ned kostnadene for de aktuelle selskapene og dermed føre til tilsvarende lavere priser for nettkundene. Flaskehalsinntekter er inntekter som oppstår når det er stor etterspørsel etter strøm, og prisene blir høye. Disse inntektene skal nå brukes til å dekke kostnadene for nettselskapene.

For lav spotpris i noen områder
I NO3 og NO4, som omfatter Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge, har kraftprisen for 2025 ligget lavere enn 35 øre/kWh. Det er derfor ingen utbetaling til selskaper i dette området. Dette betyr at nettkundene i disse områdene ikke får noen fordeler av flaskehalsinntektene. Totalt har Statnett overført 1,3 milliarder kroner til nettselskaper i distribusjons- og regionalnettet i løpet av 2025.

Fordelene med ordningen
– Dette har sørget for at nettkunder ikke opplever høyere nettleie som følge av høye nettapskostnader, sier fungerende seksjonssjef i RME, Hilde Marit Kvile. Dette betyr at nettkundene ikke får høyere strømregninger enn de ellers ville hatt. Ordningen har dermed hatt en positiv effekt på nettkundene.

Kritikk fra nettselskap i Nord-Norge
Denne fordelingen har midlertid høstet sterk kritikk fra nettselskap i Nord-Norge. De mener at flaskehalsinntektene bør komme alle nettkunder til gode på en likeverdig måte. De foreslår at ordningen termineres fra og med 01.01.2026. Nettselskapene i Nord-Norge mener at ordningen er urimelig og at den bør endres.

Alternativ løsning
– Vi er av den oppfatning at flaskehalsinntektene må komme alle nettkunder til gode på en likeverdig måte, heter det i et brev til Energidepartementet fra Noranett, Linea, Barentsnett, Vestall, Elmea og Arva. De peker blant annet på at husholdningskundene i sør nå også nyter godt av at norgespris på strømmen de kjøper og at dette tar ned behovet for kompensasjon via nettleia. De mener at flaskahalsinntektene bør gå til reduksjon av faste ledd.

Tidligere praksis
– Tidligere praksis om at finansiering av transmisjonsnettet er et spleiselag, der alle regioner bidrar like mye, bør videreføres og ikke svekkes, konstaterer de seks. Dette betyr at alle regioner i landet skal bidra like mye til finansieringen av transmisjonsnettet, og at ingen region skal få mer enn andre. Dette er en prinsipp som har vært brukt tidligere, og som nettselskapene i Nord-Norge mener bør videreføres.