Rekordhøyt avvirkningsnivå i 2025
Vi tror at det rekordhøye avvirkningsnivået i 2025 skyldes stor etterspørsel etter tømmer og høye tømmerpriser fram mot sommeren 2025, sier seksjonsleder Trond Svanøe-Hafstad i Landbruksdirektoratet.

Noe prisnedgang
Førstehåndsverdien for tømmeret til skogeierne var i 2025 på over 11 milliarder kroner, og det er en økning på 3 milliarder kroner, tilsvarende 38 prosent fra 2024. Dette er et svært høyt nivå, og det viser at det har vært en stor etterspørsel etter tømmer i 2025.

Både sagtømmer- og massevirkeprisen økte fram mot sommeren 2025, og var på topp for sagtømmer gran i august med 1090 kroner per kubikkmeter og for massevirke gran med 648 kroner per kubikkmeter i mai. Disse prisene er svært høye, og det viser at det har vært en stor etterspørsel etter tømmer.

I siste halvdel av 2025 har tømmerprisene gått noe ned, og i desember 2025 var prisen for sagtømmer gran 987 kroner per kubikkmeter og 857 kroner for sagtømmer furu. Massevirkeprisen for gran var 571 kroner per kubikkmeter og for furu 527 kroner i desember 2025. Dette viser at prisene nå er på vei ned, etter en periode med svært høye priser.

Prisstigningen på tømmer
Prisstigningen på tømmer de siste årene skyldes et underskudd av tømmer i verdensmarkedet, blant annet forårsaket av tidligere omfattende barkbilleangrep i både Nord-Amerika og Europa, samtidig med at produksjonskapasiteten i skogindustrien er bygd ut. Stans i eksport av tømmer fra Russland til Europa har også påvirket tømmermarkedet. At prisene nå ser ut til å være på vei ned, skyldes etter det Landbruksdirektoratet erfarer, at aktørene i skogindustrien ikke lenger har råd til å kjøpe tømmer til de prisene vi har hatt den senere tiden.

Prisen og etterspørsel på produktene som skogindustrien selger, for eksempel trelast, har ikke økt på samme måte som tømmerprisen. Dette har påvirket likviditeten til aktørene, og Landbruksdirektoratet tror dette påvirker deres kjøpekraft. Det betyr at skogindustrien ikke kan kjøpe like mye tømmer som de ville ønske, på grunn av at de ikke har nok penger.

Tallene bak rekordåret
Tallene det vises til over er basert på Landbruksdirektoratets avvirkningsstatistikk for alt industrivirke (skur-, sams-, masse- og energivirke). Flissortimentene, ved til eget bruk, pyntegrønt og juletrær inngår ikke i tallene over. Dette betyr at tallene kun omfatter tømmer som er solgt til skogindustrien, og ikke tømmer som er brukt til andre formål.

I sammenheng med rekordhøye tømmerpriser og -etterspørsel, har skogeierne hatt en svært god inntekt i 2025. Førstehåndsverdien for tømmeret til skogeierne var på over 11 milliarder kroner, og det er en økning på 3 milliarder kroner fra 2024. Dette viser at skogeierne har hatt en god inntekt i 2025, takket være de høye tømmerprisene.

Det er imidlertid viktig å huske at prisene nå er på vei ned, og det kan påvirke skogeierne og skogindustrien i fremtiden. Landbruksdirektoratet vil følge utviklingen nøye, og se hvordan prisene og etterspørselen utvikler seg i fremtiden.

Rekordhøyt avvirkningsnivå i 2025
Vi tror at det rekordhøye avvirkningsnivået i 2025 skyldes stor etterspørsel etter tømmer og høye tømmerpriser fram mot sommeren 2025, sier seksjonsleder Trond Svanøe-Hafstad i Landbruksdirektoratet.

Noe prisnedgang
Førstehåndsverdien for tømmeret til skogeierne var i 2025 på over 11 milliarder kroner, og det er en økning på 3 milliarder kroner, tilsvarende 38 prosent fra 2024. Dette er et svært høyt nivå, og det viser at det har vært en stor etterspørsel etter tømmer i 2025.

Både sagtømmer- og massevirkeprisen økte fram mot sommeren 2025, og var på topp for sagtømmer gran i august med 1090 kroner per kubikkmeter og for massevirke gran med 648 kroner per kubikkmeter i mai. Disse prisene er svært høye, og det viser at det har vært en stor etterspørsel etter tømmer.

I siste halvdel av 2025 har tømmerprisene gått noe ned, og i desember 2025 var prisen for sagtømmer gran 987 kroner per kubikkmeter og 857 kroner for sagtømmer furu. Massevirkeprisen for gran var 571 kroner per kubikkmeter og for furu 527 kroner i desember 2025. Dette viser at prisene nå er på vei ned, etter en periode med svært høye priser.

Prisstigningen på tømmer
Prisstigningen på tømmer de siste årene skyldes et underskudd av tømmer i verdensmarkedet, blant annet forårsaket av tidligere omfattende barkbilleangrep i både Nord-Amerika og Europa, samtidig med at produksjonskapasiteten i skogindustrien er bygd ut. Stans i eksport av tømmer fra Russland til Europa har også påvirket tømmermarkedet. At prisene nå ser ut til å være på vei ned, skyldes etter det Landbruksdirektoratet erfarer, at aktørene i skogindustrien ikke lenger har råd til å kjøpe tømmer til de prisene vi har hatt den senere tiden.

Prisen og etterspørsel på produktene som skogindustrien selger, for eksempel trelast, har ikke økt på samme måte som tømmerprisen. Dette har påvirket likviditeten til aktørene, og Landbruksdirektoratet tror dette påvirker deres kjøpekraft. Det betyr at skogindustrien ikke kan kjøpe like mye tømmer som de ville ønske, på grunn av at de ikke har nok penger.

Tallene bak rekordåret
Tallene det vises til over er basert på Landbruksdirektoratets avvirkningsstatistikk for alt industrivirke (skur-, sams-, masse- og energivirke). Flissortimentene, ved til eget bruk, pyntegrønt og juletrær inngår ikke i tallene over. Dette betyr at tallene kun omfatter tømmer som er solgt til skogindustrien, og ikke tømmer som er brukt til andre formål.

I sammenheng med rekordhøye tømmerpriser og -etterspørsel, har skogeierne hatt en svært god inntekt i 2025. Førstehåndsverdien for tømmeret til skogeierne var på over 11 milliarder kroner, og det er en økning på 3 milliarder kroner fra 2024. Dette viser at skogeierne har hatt en god inntekt i 2025, takket være de høye tømmerprisene.

Det er imidlertid viktig å huske at prisene nå er på vei ned, og det kan påvirke skogeierne og skogindustrien i fremtiden. Landbruksdirektoratet vil følge utviklingen nøye, og se hvordan prisene og etterspørselen utvikler seg i fremtiden.